Frp støtter lang bortvisning: 
– Å skyve problemet ut av klasserommet er selve poenget

Tirsdag varslet regjeringen at de ønsker å gi skolene mulighet til å bortvise elever som truer eller utøver vold mot medelever i inntil fire uker.

Det gjelder for elever helt ned i barneskolealder, opplyste kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Hvis man har elever som har begått kriminalitet, gjerne vold eller trusler mot medelever, og det oppleves utrygt for resten av klassen, så skal man kunne ta ut denne eleven i inntil fire uker for et alternativt undervisningsopplegg, sier Nordtun til NTB.

Utdanningsforbundet sier til Utdanningsnytt at de er positive til forslaget. 

Trond Nilsen, rektor ved Lofsrud ungdomsskole i Oslo, uttrykker derimot skepsis.

– Dette er et virkemiddel som må brukes med stor varsomhet. Min erfaring er at varig endring i elevatferd ikke skjer gjennom frakobling, men gjennom relasjoner, forutsigbarhet og tydelige voksne, sier Nilsen til Utdanningsnytt.

Rektoren har sammen med Øyvind Børven skrevet boka «Vinn hjerter – snu skolemiljøet sammen» om å snu et vanskelig skolemiljø og skape varige endringer. Nilsen er tydelig på at langvarig bortvisning kan forsterke opplevelsen av å ikke høre til for elever med utfordringer.

– En bortvisning på opptil fire uker kan i verste fall forsterke utenforskap og bryte ned det arbeidet skolen prøver å bygge over tid.

Likevel mener han at skolen ikke bare har et ansvar for enkelteleven, men også fellesskapet.

– I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å skjerme andre elever. Men bortvisning må aldri bli et «enkelt svar» på komplekse utfordringer – og fire uker fremstår som svært lenge, påpeker Nilsen.

Les også: – Handler om å sikre alle elever et godt opplæringstilbud

Velle: – Altfor sent

Utdanningspolitisk talsperson for Frp, Simen Velle, sier til Utdanningsnytt at det er positivt at andre partier ser viktigheten av konkrete tiltak mot vold i skolen. Frp støtter regjeringens forslag, men:

– Det er behov for å innføre flere forebyggingstiltak etter modell fra sosialagentprosjektet i Oslo på skoler med særskilte volds- og trusselutfordringer.

– Frp har også foreslått å rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk eller på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko, legger han til.

Velle argumenterer for at en alternativ undervisningsarena ikke er en straff, men hjelp.

– Elever med langvarig utagering må få et alternativt opplæringstilbud. Å vente til elever har utsatt andre for vold, trusler eller kriminelle handlinger, slik regjeringens forslag legger opp til, er å gripe inn altfor sent.

Stortingsrepresentanten mener derfor at terskelen for å handle må være lavere enn det regjeringen legger opp til.

– Det er hverken bra for elevene som ikke får hjelp i tide, eller for deres medelever og lærere. Vårt forslag er at langvarig uønsket atferd som skaper betydelige forstyrrelser i skolehverdagen, må være nok grunnlag for tiltak. Det må baseres på en faglig vurdering ved den enkelte skole.

– Øker risikoen

Regjeringens forslag sendes nå ut på høring. I høringsforslaget åpner regjeringen også for at skolene kan forlenge bortvisningsperioden med ytterligere fire uker i én runde. Altså kan en elev bli tatt ut av  klassen i inntil åtte uker.

Utdanningsnytt spør rektor Nilsen om hvordan han mener en langvarig bortvisning påvirker de relasjonelle faktorene som skolen bygger forbedringsarbeidet på.

– Relasjoner er ferskvare. Når en elev tas ut av fellesskapet over tid, svekkes relasjonen både til lærere og medelever. Det øker risikoen for at eleven mister tilhørighet – som er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene vi har i skolen, svarer Nilsen.

– Min erfaring er at elever som strever ofte allerede har et skjørt forhold til skolen.

Rektoren mener det er stor risiko for at tiltaket vil ramme elever som egentlig trenger mer støtte og tett oppfølging.

– Erfaringen fra skoler som har stått i krevende elevsaker over tid er tydelig: De elevene som utfordrer mest, er ofte de som trenger oss mest. Hvis vi ikke klarer å skille mellom atferd og behov, kan vi ende med å reagere på en måte som i realiteten forsterker utfordringene. Mange av disse elevene trenger mer struktur, tettere oppfølging og sterkere relasjoner – ikke avstand til skolen.

Les også: – Utrygghet i skolemiljøet må tas på alvor

– Selve poenget

Velle er ikke enig i kritikken om at langvarig bortvisning kan svekke relasjoner eller flytte utfordringen bort fra klasserommet.

– Å skyve problemet ut av klasserommet er selve poenget med bortvisning. Frp har blant annet foreslått at elever med svært problematisk atferd kan løftes til egne skoletilbud av hensyn til seg selv og medelevers læringsmiljø, slik som i prosjektet «Skolakuten» i Sverige.

Rektor Nilsen utelukker ikke at lengre bortvisning kan være nødvendig, men understreker at terskelen må være svært høy.

– Det kan gjelde helt ekstraordinære situasjoner der alvorlig og vedvarende atferd gjør at hensynet til tryggheten for andre elever og ansatte må veie tyngst, sier Nilsen.

Samtidig advarer han mot at et så kraftig virkemiddel kan friste skoler til å velge raske løsninger fremfor langsiktig arbeid.

– Jeg er bekymret for at et slikt virkemiddel kan bli brukt for ofte fordi det gir en umiddelbar opplevelse av handlekraft. Det kan treffe vår mest intuitive reaksjon – behovet for å reagere raskt og tydelig – uten at det nødvendigvis løser det underliggende problemet.

Antall bortviste videregåendeelever i Oslo er mangedoblet

Rapport: Skoler mangler tiltak mot vold og trusler – Har pekt på dette i mange år