Rapport: Skoler mangler tiltak mot vold og trusler
– Har pekt på dette i mange år

Selv om rapporten viser at arbeidsmiljøet stort sett oppleves som trygt og godt, og at vold og trusler forekommer sjelden i videregående skole, understreker 2. nestleder Thom Jambak i Utdanningsforbundet at det likevel finnes klare unntak.

– Det er dessverre gjenkjennelig. Dette er en historie som har vart lenge og som vi har pekt på i mange år. Det er også skuffende at det ikke skjer noe i denne saken, for det er viktig både for lærerne og elevene, sier Thom Jambak til Utdanningsnytt.

Han har lest Fafos rapport om lærernes arbeidsmiljø i videregående skole. Den tar for seg det psykososiale miljøet i arbeidshverdagen og lærernes erfaringer med trakassering, trusler og vold fra elever.

– Denne undersøkelsen viser at det trengs en nasjonal satsing der det blir plassert tydelig ansvar, forpliktelse og tydelig systematikk fra staten og de som forvalter videregående skoler i fylkeskommunene. Det trengs også et mye tettere samarbeid mellom Arbeidstilsynet og Utdanningsdirektoratet, mener han.

Rapporten baserer seg på en spørreundersøkelse blant Utdanningforbundets medlemmer. 1694 har svart på undersøkelsen. 

Les også:  – Utrygghet i skolemiljøet må tas på alvor

Økende uro

I rapporten kommer det frem at ansatte på yrkesfag og tilrettelagte avdelinger er mer utsatte trusler og trakassering enn andre, og at utfordringene øker med størrelsen på skolen.

– Det er kanskje forståelig at det er yrkesfagene som utmerker seg. Der har elevene verktøy i læringssituasjonen. Det kan oppstå situasjoner som oppleves truende, sier Jambak, som selv også har bakgrunn som lærer på videregående skole.

Blant hovedfunnene er at 27 prosent har svart at skolen i liten grad eller ikke i det hele tatt jobber aktivt med forebyggende tiltak for å hindre trakassering, vold og trusler. 

Selv om de aller fleste lærerne mener at arbeidsmiljøet er svært eller ganske trygt ved deres skole, svarte 12 prosent at arbeidsmiljøet er ganske eller svært utrygt. Det er en økning på fire prosentpoeng fra 2018.

– Prosentvis er det ikke så mange lærere som sier at de opplever å være redde på skolen, men det er mange tusen lærere, så det utgjør fortsatt et stort antall, sier Jambak.

Hendelser med vold og trusler kommer ofte brått, og mange skoler står dårlig rustet når noe alvorlig skjer, hevder rapporten. Det gjøres heller ikke jevnlige kartlegginger eller risikovurderinger som kunne avdekket risiko tidligere. Beredskap, rutiner og opplæring finnes på papiret, men er ofte svakt forankret i praksis.

– Lærere vil alltid elevens beste. I situasjoner med trusler og vold, så tenker også en lærer elevens beste. Likevel er det veldig viktig at læreren melder ifra om hendelser slik at man kan jobbe forebyggende med sånne utfordringer, sier Jambak.

Les også:  Nå kan Oslo-lærerne registrere vold og trusler enkelt på mobilen

– Trenger informasjon

Flere lærere forteller at de står uten nødvendig støtte både i selve situasjonen og i tiden etterpå. På mange skoler kommer nye systemer og rutiner først på plass etter at en alvorlig hendelse har funnet sted. Også manglende informasjon om elever med voldshistorikk eller rusproblemer skaper utrygghet i arbeidshverdagen.

– Det er klart at skolene trenger informasjon i sånne situasjoner. Vi vet hva som fungerer. Vi vet at alle ansatte må få relevant opplæring og informasjon. Dette med store og uoversiktlige klasser er selvsagt viktig. Om man har en god kultur for å ivareta lærere som utsettes for vold og trusler, så vil man også få et bedre skolemiljø og flere som vil melde ifra, mener Jambak.

Les også:  Vil kunne bortvise elever i fire uker

Bare et fåtall skoleledere, 13 prosent, oppgir at fylkeskommunens støtteapparat faktisk finnes og fungerer godt.

– Alle lærere og skoleledere har krav på et trygt skolemiljø, og det har elevene også. Vi mener det må komme tydeligere konsekvenser på plass dersom skolene ikke følger opp dette, sier Jambak i Utdanningsforbundet.

Han etterlyser endringer.

– Først og fremst bør det skje endringer i hvordan skolene tenker om vold og trusler. Da snakker vi om forebygging. Det er overraskende at skolene ikke har bedre rutiner på dette, og det bør de definitivt skaffe seg nå.

Deretter er han klar på hvor ansvaret ligger.

– Ansvaret ligger hos skolemyndighetene i fylkeskommunen. Det er helt uakseptabelt at dette ikke er på plass, Fylkeskommunen må ta det mer på alvor og hjelpe skoleledere og lærere til å få på plass disse systemene i videregående skole, fortsetter han.

Jambak viser til egne erfaringer fra sin tid som lærer.

– Jeg vet ikke hvilken kultur som gjør at dette ikke er på plass, men det kan være dette med at man ønsker elevenes beste og ikke griper inn tidlig nok i vanskelige situasjoner, sier han. 

– Jeg kjenner fra min egen hverdag at det er vanskelig å skulle melde sånne ting oppover til ledelsen. Samtidig gjør man både eleven og arbeidsgiver en bjørnetjeneste hvis man ikke melder ifra.

Mange ønsker varsling når en voldelig elev bytter skole

Ny rapport: Skoleansatte utsatt for vold ved åtte av ti grunnskoler det siste året

Rektorer: Elever som utøver vold mot lærere, er også voldelige mot medelever