Rektorer: Elever som utøver vold mot lærere, er også voldelige mot medelever

Det kommer frem i en fersk undersøkelse utført av Utdanningsforbundet. Der svarer 835 skoleledere på spørsmål om vold og trusler ved deres skole.

Av dem som har opplevd tilfeller av vold og trusler mot lærere/ledere ved skolen, svarer til sammen 93 % at de som har stått bak disse hendelsene også har stått bak voldelig og truende adferd overfor medelever.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er ikke overrasket.

– Det kan være et uttrykk for at noen elever kommer til skolen med et trøblete liv og at det kommer til uttrykk i vold og trusler mot både lærere og medelever.

Flere kartlegginger viser at vold mot lærere er et omfattende problem. 

En undersøkelse blant rundt tusen lærere i 2018 viste at hver tredje barneskolelærer hadde opplevd vold i løpet av det siste året. Seks av ti lærere oppga at de har behov for opplæring i å håndtere truende situasjoner eller voldsepisoder.

I vår samlet også Utdanningsnytt inn avviksmeldingene knyttet til vold og trusler mot lærere i fjor, fra Norges tjue største kommuner. Over 20.000 avviksmeldinger var registrert. De handlet om slag, spark, kvelertak, skalling, drapstrusler og hendelser med kniv.

I 2019 var også Utdanningsnytt med da Verge Opplæring gjennomførte kursing av de ansatte i Bærum kommune i hvordan de kan håndtere utagerende elever. 

Siv Herikstad, skolesjef i Bærum, fortalte den gangen at de aller fleste avviksmeldingene om vold kom fra ansatte som jobber med barn fra fire til åtte år. 

– Da kan det være tungt for ansatte å rapportere. Det kan føles fornedrende å oppleve at man som voksen ikke håndterer atferden til et lite barn. Vi har brukt mye tid på å formidle at dette er atferd vi ikke skal tolerere, og at det er viktig og riktig å melde fra. At det ikke handler om lærerens manglende kompetanse eller at de har noe skyld for det som skjer, sa Herikstad.

Frustrasjonen vokser

UDF-leder Steffen Handal mener selve skolesystemet kan være noe av årsaken til utagerende oppførsel blant elever. 

– Vi har et interessant skille mellom barnehage og skole. I barnehagen stilles det ikke krav til enkeltbarn, men til institusjonene. I skolen er det annerledes. Der har vi kompetansekrav som elevene skal nå. Vi måler og rangerer dem. Og resultatjaget har en bivirkning for elevene. De opplever stress og press. Noen opplever at de verken mestrer eller får hjelpen de trenger. Vi må ikke glemme at utdanning handler om å bygge mennesker, ikke bare resultater, sier Handal. 

I en fagartikkel publisert på Utdanningsnytt i sommer skriver Edvin Mathias Eriksen, spesialpedagog og veileder, at mye av den utagerende atferden hos elever nettopp kommer av mangel på inkludering og tilpasset undervisning. 

– Både det sosiale og faglige læringsmiljøet må være tilpasset elevens evner og forutsetninger. Dersom skolesituasjonen ikke tar hensyn til barnets evner og forutsetninger, vil elevene oppleve manglende mestring, som igjen fører til voksende frustrasjon og deretter utagering. Spesielt elever på 1.–4 trinn mangler den sosiale kompetansen som kreves for å utsette reaksjoner og finne alternative løsninger, skriver Eriksen. 

Spesialskoler

30 år har gått siden de statlige spesialskolene ble lagt ned. Siden har det vært et mål at alle elever skal gå på nærskolen, uavhengig av hvilke evner eller andre utfordringer de har. Handal har ikke noen tro på at man skal tilbake til spesialskolene.

– Det fungerte ikke spesielt godt. Men vi kan heller ikke ha en fellesskole om man ikke tar på alvor at det betyr at alle typer elever kommer dit. Det er helt åpenbart at man har elever som verken lærer eller vokser i det systemet vi har i dag. Vi må ha en fellesskole der elevene får ulike opplegg og tilstrekkelig oppfølging, sier Handal. 

I høst har Utdanningsnytt også sett nærmere på lærernes rettslige vern. I straffeloven har nemlig lærerne et særskilt vern mot vold og trusler. Men vår gjennomgang viser at disse paragrafene brukes sjelden. Bare 18 saker er blitt ført for tingrettene de siste fem årene.

Mener UDF-lederen at flere saker bør anmeldes?

– Det er vanskelig for meg å si uten at jeg kjenner til hva sakene egentlig handler om. Men det kan være nødvendig og jeg frykter ikke den veien. Det er en nødvendig side av å drive oppfølgingen av disse eleven mer profesjonelt. Både politi, domstolene og barnevernet har en annen kompetanse enn lærerne, sier Handal.

Han mener også skolene bør informere både elever og foresatte om hvilket særskilte rettsvern lærerne faktisk har.

– Det er veldig viktig at alle kjenner til de rettigheter og plikter både lærere og elever har, og hvilke lover og regler som gjelder. Det skaper trygghet. I dag hersker det motsatte; usikkerhet og dessverre utrygghet.