Dette er Arbeidstilsynets seks punkter for å forebygge vold i skolen

– Det er ikke alle hendelser som kan forebygges eller fjernes helt. Det er likevel viktig at de ansatte ikke står alene med utfordringen, sier Ingri Litleskare i Arbeidstilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsnytt har i en artikkelserie satt søkelyset på vold mor ansatte i skolen. I fjor hadde de 20 største 20 000 avviksmeldinger om vold og trusler i skolen. Rektorer forteller at de jobber med forebygging av vold og trusler, men mange mener arbeidsgiver svikter i arbeidet. 

– Denne typen hendelser i arbeidsmiljøet blir betraktet som et arbeidsmiljøproblem og ikke som et individuelt problem. I tillegg er det viktig at de som blir utsatt for vold og trusler på jobb får god oppfølging både med tanke på fysisk og psykisk helse, sier Litleskare.

– Hvordan vet dere at det dere lærer bort virker?

– Ansatte som opplever det psykososiale arbeidsmiljøet som godt, har mindre sykefravær og frafall fra arbeidsplassen. Fra tilsyn og annen kontakt med skoler og kommuner vet vi at svært mange har et stort forbedringspotensial i å kunne mer om regelverket og jobbe bedre systematisk forebyggende med vold og trusler, sier hun.

– Hvordan skal dere sikre at ansatte i skolen vet hva de kan og skal gjøre for å forebygge vold?

– Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle områder. Arbeidstilsynet veileder om kravene i arbeidsmiljøregelverket, og ser at det er nyttig å gi konkrete eksempler fra skolesektoren for å bidra til at skolene får dette arbeidet til i praksis, sier hun. 

Arbeidstilsynet veileder på nettsidene deres, på svartjeneste og gjennom webinarer. 

– Nå reiser vi altså også på besøk i flere kommuner for å vise hvordan dette kan gjøres i praksis og for å svare på eventuelle spørsmål, sier Litleskare. 

Se de seks punktene nederst i saken.

 Praktiske oppgaver

Arbeidstilsynet skal i tillegg føre tilsyn med noen skoler for å kontrollere om det systematisk forebyggende arbeidet er godt nok

– I første omgang henvender oss til skoleeier ved kommunalsjef/skolesjef eller tilsvarende. Sammen med skoleeier inviterer vi representanter fra alle skolene i kommunen til en felles samling. Alle som skal delta på samlingen må gjennomføre en e-læring i forkant. På den måten sikrer vi et felles kunnskapsgrunnlag i forkant av samlingen. Den halve dagen vi har sammen vil brukes til praktiske oppgaver, muligheter for å stille spørsmål, og utveksling av erfaringer mellom skolene. Samlingen gir også en mulighet for skolene å si noe om hva de har behov for fra skoleeier.

– Hvor mange skoler skal dere besøke?

– Vi har en målsetting om å gjennomføre 40 veiledninger i 2024. Det er store forskjeller mellom kommunene med tanke på antall skoler. I noen tilfeller må vi slå sammen flere kommuner for å få til god nok erfaringsutveksling, i andre tilfeller må vi dele opp veiledningen i flere grupper for å gi mulighet for alle relevante innspill og spørsmål. Hvor mange skoler det vil bli til slutt er for tidlig å si nå.

– Hvor lenge skal dere holde på med dette tiltaket?

– Tiltaket starter i oktober/november 2023 og varer ut 2024, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet Ingri Litleskare.

De seks rådene er:

1. Det første skoleeier må gjøre er å anerkjenne vold og trusler som et arbeidsmiljøproblem. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstakere skal beskyttes så langt det er mulig mot vold, trusler og uheldige belastninger på arbeidsplassen. Å anerkjenne utfordringen innebærer også å anerkjenne arbeidsgiveransvaret som hviler på kommunen/fylkeskommunen – det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet er forsvarlig både fysisk og psykisk.

 2. Det er viktig at kommunen/fylkeskommunen sørger for at skolene har verktøyene og ressursene som trengs for å jobbe systematisk med å kartlegge og risikovurdere utfordringer med vold og trusler på den enkelte skole. Skoleeier må sørge for nødvendig bistand til den enkelte skole. Det må legges til rette for regelmessige aktiviteter, resultater og rapportering på området. Skoleeier må også tilrettelegge for at den enkelte skole har tilstrekkelige rammer for å kunne bruke bedriftshelsetjenesten som bidragsyter i dette arbeidet. Etterspør regelmessig hvilke resultater kartlegging, risikovurdering og tiltak har hatt.

 3. Loven krever at de skoleansatte får nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusler på arbeidsplassen. Skoleeier må legge til rette for gjennomføring av nødvendig opplæring og øvelse, og kontinuerlig bistå skoleledelsen i å vurdere hvilken type opplæring og øvelse de skoleansatte har behov for.

 4. Sørg for gode rutiner knyttet til avvik og avvikshåndtering. Skoleeier må følge med på at alle avviksmeldinger håndteres på en god måte. Ansatte som er utsatt for vold eller trusler på jobb skal følges opp, både med tanke på fysisk og psykisk helse. For at ikke oppfølgingen skal være tilfeldig eller personavhengig må rektorer/skoleledere få opplæring i hvordan dette skal gjøres i henhold til kommunens rutine og forventninger.

 5. Mange skoleledere/rektorer opplever at de står alene med krevende vurderinger og avgjørelser knyttet til vold eller trusler – men også om andre arbeidsmiljøforhold som har betydning i skolen. Sørg for å tilby nødvendig og tilpasset støtte der det er nødvendig, for eksempel ved bruk at kyndig bistand fra bedriftshelsetjenesten.

6. Snakk om grenseganger mellom kravene som stilles i opplæringsloven og arbeidsmiljøloven, og sørg for at de ansatte kjenner til at lovverkene er likestilte. 

Straffeloven paragraf 286

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. 

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås 

(…)

c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. 

Powered by Labrador CMS