Eleven ble frifunnet for å ha truet ham på jobb – fordi han er miljøarbeider

– Vi står i frontlinjen, men uten det samme rettslige vernet som lærerne, sier Oslo-mannen.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjonen

    • En miljøarbeider ved en videregående skole i Oslo føler mangel på juridisk vern sammenlignet med lærere, til tross for å ha tett interaksjon med elevene. 
  • I 2020 møtte han i retten. En elev var tiltalt for å ha truet ham og en kollega, men eleven ble ikke dømt etter paragrafen som gir spesielt vern til visse yrkesgrupper, inkludert de som underviser. 
  • Retten argumenterte for at miljøarbeidere ikke er inkludert i denne beskyttelsen. 
  • På fem år har det vært 18 rettssaker relatert til denne paragrafen, i et par av dem er tiltalte frifunnet fordi fornærmede var miljøarbeidere eller avdelingsledere. 
  • Miljøarbeideren ønsker mer anerkjennelse og beskyttelse for jobben de gjør
  • Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og er kvalitetssikret av Utdanningsnytts journalister.

– Hvorfor har ikke jeg det samme vernet som lærerne? Det er jeg som møter elevene hver morgen og sjekker om de har det ok. Det er jeg som kommer inn i klassen når eleven «krasjer». Men jeg har ikke det samme vernet. Det kan vel ikke være riktig.

Mannen Utdanningsnytt snakker med er miljøarbeider ved en videregående skole i Oslo. Han har jobbet som miljøarbeider i 16 år. Han ønsker å være anonym. 

I 2020 møtte han i Oslo tingrett som fornærmet. En ung man var tiltalt etter straffelovens paragraf 265 for å ha truet ham og en kollega (se faktaboks). Denne paragrafen gir enkelte yrkesgrupper, deriblant personer som har ansvar for opplæring, et særskilt vern mot trusler. 

Ifølge dommen skal eleven blant annet ha løftet opp en PC og sagt at hvis dere ikke stikker nå så kliner jeg til dere med pc-en; jeg skal banke deg, jeg driter i alle og/eller jeg skal slå deg. 

Straffeloven paragraf 265

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe. 

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås  

a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, 

b) personer som forestås allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge og 

c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. 

Den som hindrer yrkesutøvelsen til en person som nevnt i annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. 

Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse. 

Straffeloven paragraf 286

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. 

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås 

(…)

c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. 

Retten skriver at de tror på historien. Likevel blir ikke eleven dømt etter §265. 

Årsaken er at de fornærmede er miljøterapeuter. 

«Frifinnelsen skyldes at retten har kommet til at miljøarbeidere ikke faller innunder den personkretsen som er særskilt vernet i straffeloven § 265 første ledd, jf. Annet ledd.», heter det i dommen. 

Eleven er tiltalt for flere andre forhold og dømmes likevel til 30 dager ubetinget fengsel.

Blir frifunnet

På fem år har 18 saker blitt ført for retten med tiltaler etter paragraf 265 og 283 i straffeloven, paragrafen som gir personer med ansvar for opplæring, et særskilt vern. Utdanningsnytt har gått gjennom alle de 18 dommene. I fire av sakene er de fornærmede miljøarbeidere og avdelingsledere. I to av dem ender det med frifinnelse.

En av disse sakene er saken til miljøarbeideren. En annen ble ført for Follo tingrett i 2021. Sju menn sto tiltalt for en rekke lovbrudd. En av dem var tiltalt for å ha truet en avdelingsleder.

I dommen står det:

«Tiltalen gjelder uttalelser tiltalte kom med til (avdelingsleders navn) under møtet og er subsumert som forulempning av en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe ved grovt krenkende ordbruk etter straffeloven § 265 fjerde ledd jobber annet ledd bokstav c. Retten kan imidlertid ikke se at NN som avdelingsleder ved skolen er omfattet av denne bestemmelsen.»

Utdanningsnytt har vært i kontakt med avdelingslederen. Vedkommende ønsker ikke å stille til intervju. Men hun sier at hun synes det er urimelig at avdelingsleder ikke har samme vern i loven som lærere, spesielt tatt i betraktning av at hun ofte hadde ansvaret for elever som ikke kunne være i klasserommet fordi de hadde en adferd som ikke var forenelig med det å være sammen med andre elever.

Miljøarbeideren ved Oslo-skolen sier til Utdanningsnytt at han opplever at miljøarbeiderne ofte blir kjent med elevene på en litt annen måte. Også han reagerer på at de ikke har det samme rettslige vernet. 

– Vi som ofte jobber tettest på elevene, har særlig behov for et slikt vern. Hvis vi ikke har det samme vernet som lærerne, så bør det vel være lærerne som tar seg av de elevene som trenger et avbrekk for å fungere i klassen igjen? spør han. 

Politihund har et særskilt vern

I tillegg til lærere, har blant annet også helsearbeidere og politi et særskilt vern etter loven. Det innebefatter til og med politihunder. I 2008 slo Høyesterett fast at politihunden er en offentlig tjenestemann på lik linje med en politimann. Derfor kan det være straffbart å slå eller sparke en slik hund.

Men miljøarbeideren har ikke det samme vernet. Mannen vi har snakket med har aldri opplevd slag eller spark på jobb sier han, men han er blitt truet på en slik måte at han har bedt om å få gå hjem fra jobb. Han veksler også på hvordan han drar på skolen, sånn at det ikke er en fast rutine at han kommer med den bussen eller banen til et bestemt tidspunkt.

– En periode var det en elev som truet meg på en sånn måte at jeg var engstelig for at han kunne angripe meg. Da kikket jeg meg over skulderen ofte. Skulle jeg går ned en trapp gikk jeg på skrå inn mot veggen. Jeg var redd han skulle komme og dytte meg. Hvis det var mulig, gikk jeg sammen med en annen. Om det skulle skje meg noe ville jeg ikke være alene. Da ville det bli ord mot ord, den sjansen ville jeg ikke ta.

– Uheldig med nedstenging

Ved flere skoler i Oslo har det vært voldsepisoder. I 2022 var det totalt 4964 hendelser med vold og krenkelser i Osloskolene. 29 av hendelsene ble anmeldt. 

– Det er skolen som avgjør om hendelser skal anmeldes. Men det er vi som avgjør om vi vil tilkalle politiet. Det gjør vi om vi frykter at en situasjon vil eskalere. Enkelte ganger har de ikke anledning til å komme, da må vi takle situasjonen selv. Vi griper jo inn, ofte for å verne medelever fra den som er voldelig og truende. Jeg har sett en elev sparke en medelev ned trappen. Vi burde strengt tatt vært flere miljøarbeidere for å kunne forebygge bedre, sier miljøarbeideren til Utdanningsnytt. 

Han mener pandemien og periodene med nedstenging slo uheldig ut for en del ungdom. Han mener det kan ha påvirket adferden til noen av dem, og sier selv at han opplever at elever er blitt mer truende, og kriminaliteten grovere. 

– Vi miljøarbeidere står i frontlinjen og har mulighet til å avverge hendelser. Gjennom skoleåret blir vi stadig mer kjent med elevene og kan snappe opp det som foregår. Etter hvert som elevene blir trygge på oss hender det også at de advarer om ting som er på gang, forteller han. 

Vil ha forhåndsinformasjon

Han skulle skolen fikk mer informasjon om ungdom med en historikk med vold, rus eller andre problemer, slik at de kan være bedre forberedt. 

– Hvis jeg vet på forhånd hvem som har en historikk med vold er det langt lettere å jobbe forebyggende. Dess mer informasjon vi har, desto bedre kan vi gjøre jobben vår. Vi ser at når vi jobber målbevisst med elevene så går det fremover. Men sinte ungdom kan ha uante krefter og bli veldig farlig om de ikke plukkes opp tidlig nok. 

– Hvordan skal en få bukt med vold og truslene som er i skolen?

– En trenger flere miljøarbeidere og flere som jobber med psykisk helse. I tillegg bør man legge ned større innsats tidligere i skoleløpet, allerede på barneskolen er det mange elever som burde fått bedre oppfølging.

Til tross for at det kan være slitsomme dager trives miljøarbeideren på jobb.

– Vi gjør jo masse hyggelige ting med elevene også og mange av elevene jeg har hatt, klarer seg bra. Det er inspirerende å se. Vi er her for alle elvene. Vi oppsøker også elever som vi ser er ensomme eller som sliter på andre områder. 

Men han skulle ønske at jobben han og andre miljøarbeidere gjør ble mer verdsatt. At han ikke har det samme rettslige vernet som lærerne opprører ham.

– Vi mister både myndighet og respekt hvis vi er mindre verdt etter loven. Sånn skal det vel ikke være?

Presisering: Skolen som er avbildet i bakgrunnen på bildet til denne saken, er ikke skolen der miljøarbeideren har jobbet. 

 

Powered by Labrador CMS