I 2023 ble det meldt inn 5624 avviksmeldinger om vold og trusler mot ansatte i Osloskolen. Det er en økning på 13 prosent, viser tall Utdanningsnytt har hentet inn fra Utdanningsetaten.
Av disse er det 652 hendelser som betegnes som alvorlige. 28 av dem ble anmeldt. Det tallet bekymrer leder i Utdanningsforbundet (UDF) i Oslo, Marianne Lange Krogh.
– At antallet totalt sett stiger er bekymringsfullt, men jeg tror at flere av de alvorlige hendelsene burde vært anmeldt, sier Krogh.
I 2022 ble 29 saker i Oslo anmeldt. I 2021 var tallet 26.
En gjennomgang Utdanningsnytt gjorde i høst viste at svært få saker om vold mot skoleansatte kommer for retten, det til tross for at lærere har et særskilt vern mot vold og trusler i straffeloven. De siste fem år har 18 saker blitt prøvd for landets tingretter etter de paragrafene (Se faktabokser nederst i saken).
– Jeg hørte nylig om en hendelse som ikke ble anmeldt, tiltros for at det var våpen innblandet. Politiet vurderte ikke dette som en truende hendelse. Jeg mener alle hendelser der det er kniv eller våpen innblandet må anmeldes. Det tror jeg ikke skjer, sier Krogh.
Totalt ble det meldt inn 20.000 volds- og trusselmeldinger i Norges tjue største kommuner i 2022. I For Oslo var tallet 4964. Det var 1500 flere meldinger enn i Norges nest største by, Bergen.
I løpet av fjoråret økte imidlertid antall avviksmeldinger i vestlandsbyen til 5199. Det er bare litt over 300 færre enn i hovedstaden.
Til sammenligning er det om lag 29.000 elever i grunnskolen i Bergen, mot Oslos 66.000.
I Bergen mener man økningen må se ses i sammenheng med at flere er blitt kurset i hvordan og hva som skal meldes.
Divisjonsdirektør for organisasjonsutvikling og fellestjenester i Utdanningsetaten i Oslo kommune, Anita Capjon Bergh, sier de forventer at tallene i Oslo vil øke i år.
– Vi holder på å rulle ut et nytt system som gjør det lettere å melde avvik. Når alle ansatte i Osloskolen enklere får tilgang til å melde avvik fra høsten av, forventer vi at tallene fortsetter å gå opp, sier Bergh.
Hun sier at det også trolig er mørketall.
Tidligere har etaten sett at det er skoler i Oslo som ikke har meldt inn et eneste avvik. Hvordan fjorårets tall fordeler seg mellom skoler har de ikke rukket å analysere ennå.
– Det kommer vi tilbake til når vi har analysert tallene. Det kommer til å komme en rapport i slutten av denne måneden, sier Bergh.
Hun fremhever at etaten er i dialog med både tillitsvalgte og ledere for å få flere til å melde avvik. Tidligere år har en fjerdedel av meldingene kommet fra spesialskoler, om det er slik denne gangen har heller ikke etaten analysert ennå.
– Vi vil at det skal være en lav terskel for å melde avvik. For oss er det viktig at alt meldes inn, sier divisjonsdirektør for organisasjonsutvikling og fellestjenester i Utdanningsetaten i Oslo kommune er Anita Capjon Bergh.
– Av de 652 alvorlige hendelsene i fjor, ble 28 anmeldt. Hva tenker du om det?
– Det er de anmeldelsene vi har registrert i våre systemer, det kan være flere anmeldelser. Vi har klare retningslinjer på at alle straffbare handlinger skal anmeldes. Det er umulig for meg å si om det burde vært flere.
– Skulle dere ha ønsket at det var en nasjonal standard for hva som meldes og hvordan det meldes?
– Kategoriseringen tar utgangspunkt i den ansattes opplevelse. Det hadde nok vært lettere for de ansatte hvis det var felles beskrivelse av hvilke hendelser som ble ansett som alvorlige og hvilke som ble ansett som mindre alvorlig, sier Bergh.
Leder i UDF Oslo, Marianne Lange Krogh, etterlyser at ansatte også skoleres i en felles forståelse for hva som skal meldes, slik at alle hendelser faktisk kommer på bordet. Hun mener det er mye som må tas tak i om man skal få bukt med vold og trusler i skolen.
– Lærere må få mer tid. Det får de om man reduserer klassestørrelsene, har to lærere i hver klasse på første trinn og setter inn flere yrkesgrupper i skolen, for å nevne noe. Men da må politikerne prioritere dette, sier hun.
Krogh vil også at ansatte skoleres i en felles forståelse for hva som meldes inn, slik at alt kommer på bordet.
– Det er så viktig at voldsproblemet kommer frem og blir diskutert, sier Marianne Lange Krogh.
