Vold mot lærere kommer ikke opp i retten

Til tross for tusenvis av meldinger om vold og trusler mot lærere hvert år, har kun 18 slik saker kommet opp i tingretten de siste fem årene. Lærernes særskilte vern er en «godt bevart hemmelighet», mener advokat.

Publisert Sist oppdatert

Kortversjonen

  • I fjor mottok de 20 største kommunene i Norge 20 000 avviksmeldinger om vold og trusler mot skoleansatte. 
  • Lærere har et særskilt vern i straffeloven mot vold og trusler, paragraf 265 og paragraf 286, men kun 18 saker har endt i tingretten begrunnet i disse paragrafene de siste fem årene. 
  • Lærernes særskilte vern har gått under radaren, mener advokat. 
  • En lærer, Geir Lien, som ble angrepet av en elev, måtte selv anmelde saken. 
  • –Lærernes ekstra lovbeskyttelse bør kommuniseres bedre til elever og foresatte, sier leder for  seksjon for juridiske spørsmål i Utdanningsforbundet. 

    Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og er kvalitetssikret av Utdanningsnytts journalister.

I fjor fikk de 20 største kommunene i Norge inn 20 000 avviksmeldinger på vold og trusler mot ansatte i skolen. Det viser en kartlegging Utdanning gjorde i vår. Men trass i et særskilt vern i straffeloven (se faktaboks), har kun 18 slike saker endt i landets tingretter de siste fem årene.

Utdanning har gått gjennom de 18 sakene. De handler om et knust ansikt, drapstrusler, slag og ødelagte tenner. I 13 av sakene blir gjerningspersonen dømt etter paragrafene som skal gi lærere et særskilt vern.

Marius Gjetnes, advokat i Raugland.

– Mye tyder på at lærernes særskilte vern i straffeloven har gått under radaren, mener Marius Gjetnes, advokat i Raugland AS. Han kaller lærernes særskilte vern for en «godt bevart hemmelighet» og får støtte av Himanshu Gulati, utdanningspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet. I april i år forslo partiet å innføre faste rutiner for politianmeldelse fra skolens side ved alvorlig vold og trusler, men fikk ikke med seg flertallet i Stortinget.

– Mye tyder på at mange kommuner ikke vet at lærere er definert som en særskilt utsatt yrkesgruppe. Vi ser dessverre også at mange skoleeiere ikke anmelder alvorlige hendelser, sier Gulati, som mener vi nå ser en voldsbølge mot lærerne.

En av lærerne som har vært utsatt for vold av en elev, er Geir Lien. I 2019 ble den da 57 år gamle læreren ved Tertnes videregående skole i Bergen overfalt av en elev. Lien ble påført neseblod, bloduttredelse under høyre øye, smerter i ribbeina og i venstre hofte/lår. I tillegg sprakk to av tennene.

Lien måtte anmelde saken selv, men til tross for at politiet visste hvem gjerningspersonen var, ble saken henlagt etter bevisets stilling. Først etter at han klaget på henleggelsen til statsadvokaten, kom den opp i retten.

– Blir rapportert og anmeldt

I dommen som falt to år og fire måneder senere, ble gjerningsmannen dømt til 45 timers samfunnsstraff og måtte betale 15.000 kroner i oppreising. Retten la vekt på at den daværende eleven forsto at Lien var lærer ved skolen. De mener paragrafen om lærerens særskilte vern blir gjeldende fordi Lien håndhevet skolens ordensreglement.

– Jeg kan takle at de roper og blir sinte, men de skal ikke skade meg eller noen andre. Lærere skal ikke måtte tåle vold på jobb, uten at noen må stå til ansvar. Jeg står frem fordi det er viktig at vi snakker om dette temaet, og at lærere får et bedre rettsvern, sier Lien.

Straffeloven paragraf 265

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe. 

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås: 

(…)

c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. 

Den som hindrer yrkesutøvelsen til en person som nevnt i annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. 

Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse. 

Straffeloven paragraf 286

Den som ved vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særskilt utsatt yrkesgruppe, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år. 

Med særskilt utsatt yrkesgruppe forstås 

a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp, 

b) personer som forestås allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge og 

c) personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole. 

Han mener det ikke fantes gode rutiner for hva som skulle gjøres når en voldshendelse inntraff.

Line Skage var rektor ved Tertnes videregående skole også da Lien ble utsatt for vold. Hun viser til taushetsplikten og vil ikke uttale seg om enkeltsaker. Men hun forsikrer at vold blir anmeldt og personskader rapportert.

– Hvis slike hendelser skjer i dag, anmelder fylkeskommunen forholdet, og rektor gjør en vurdering i samråd med regionleder.

Hun sier det var samme rutiner da episoden med Lien skjedde.

Som rektor kan Line Skage bortvise elever som bryter ordensreglementet i inntil fem døgn. Videre sanksjoner er det fylkesdirektør for Opplæring og kompetanse som avgjør.

Straffelovens paragraf 265 og paragraf 286 gir vern mot henholdsvis trusler og vold rettet mot utsatte yrkesgrupper. Loven ble endret i 2009 og fikk en annen utforming som verner lærere.

– Hensynet til barnas beste

Arbeidsgivere bør informere elever og foresatte om at lærerne har ekstra lovbeskyttelse mot trusler og vold, mener Ruth-Line Meyer Walle-Hansen i Utdanningsforbundet.

– Lærere har et eget vern i kraft av å være en særskilt utsatt yrkesgruppe. Her har lovgiver gitt et signal om at enkelte yrkesgrupper trenger dette i tillegg til de alminnelige bestemmelser, sier Walle-Hansen.

Jørn Jacobsen, professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, peker på at skolen generelt har et perspektiv på barnets beste.

– Mange ganger vil skolen forsøke andre løsninger enn anmeldelse til politiet.

– De ansatte i skolen skal etter loven ha et særlig vern, men det kan virke som skolene kommer i en skvis. Har ikke de ansatte i skolen krav på et rettsvern?

– Jo, men det er komplisert. Arbeidsgiver og politikerne har et ansvar til å sikre de som jobber i skolen et trygt arbeidsmiljø, men de skal også ivareta hensynet til barnas beste, sier professor Jørn Jacobsen.

Powered by Labrador CMS