Eivor Evenrud (Ap).

Plan for å forebygge og håndtere vold og trusler i Osloskolen vedtatt

Et nytt og enklere varslingssystem der elever og lærere kan si fra om volds- og trusselhendelser skal nå på plass, samt nye rutiner for å varsle fra om hendelser som har funnet sted.

Publisert

Torsdag kveld voterte bystyret over 50 forslag til den nye handlingsplanen. Med støtte fra Venstre fikk byrådet gjennomslag for sju forslag samt ett tilleggsforslag. Ingen av forslagene fra opposisjonspartiene fikk flertall. Høyre sto for rundt halvparten av dem.

Byrådet har, helt siden desember 2021, forsøkt å komme til enighet med opposisjonspartiene om en handlingsplan for å trygge elever og ansatte i Osloskolen. I bystyremøtet torsdag kveld lyktes byrådet endelig med å få til et bystyrevedtak i saken med støtte fra Venstre.

Men Høyre, Fremskrittspartiet og Folkets parti er langt fra fornøyde med gårsdagens vedtak. Høyres skolepolitiske talsperson Mehmet Kaan Inan hevdet fra talerstolen at byrådet forsøker å bagatellisere de mange volds- og trusselhendelsene det er rapportert om i Osloskolen.

Bystyrets vedtak

Kultur- og utdanningsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt:

1. Bystyret tar byrådssak om forebygging og håndtering av mobbing, vold og trusler i Osloskolen til orientering.

3. Bystyret ber byrådet sikre at det innføres en enhetlig og transparent rapporteringsløsning for hendelser med mobbing, vold og trusler i skolen. Rapporteringsløsningen må være brukervennlig og tilgjengelig for alle ansatte på en skole.

4. Bystyret ber byrådet sikre at det innføres rutiner for oppfølging av ansatte som blir utsatt for vold, trakassering og trusler.

5. Bystyret ber byrådet sikre at det innføres rutiner for oppfølging av elever og ansatte som er vitne til voldshendelser i skoletiden.

6. Bystyret ber byrådet sikre at det innføres et varslingssystem der elever kan si fra om hendelser med mobbing, vold og trakassering i skolen. Elever skal kunne rapportere om hendelser på en enkel og velfungerende måte.

30. Bystyret ber byrådet vurdere endringer i ressursfordelingsmodellen og i dagens tildeling av særskilt elevpris.

– Planen er et sammensurium av selvfølgeligheter, irrelevant informasjon og tomme ord. Som handlingsplan er den ikke verdt papiret den er skrevet på, sa Inan.

Nei til å teste voldsalarm

Inan sa at bakteppet for byrådssaken er alvorlig og kritiserte byrådspartiene for å bagatellisere voldshendelsene, med å vise til at mange av hendelsene utføres av små barn. Han viste til at 2500 av de 5000 voldshendelsene i 2022 ble betegnet som alvorlige eller svært alvorlige. I tillegg er han kritisk til at bare 10 av 5000 hendelser i 2022 er rapportert videre til Arbeidstilsynet.

Likevel fikk de ikke støtte for sine forslag i bystyret i går.

Høyres forslag om å teste ut voldsalarm var fikk tommel ned fra Byrådspartiene og Venstre. Det samme gjaldt forslagene om å innskrenke bruken av ufaglærte assistenter, at kommunen skal dekke utgifter til behandling og erstatte ødelagte eiendeler som etter en voldshendelse.

De fikk heller ikke flertallet med seg på at lærere skal få informasjon dersom skolen får en elev som tidligere har utøvd vold. Dette var et sentralt tema i rettssaken lærer Clemens Saers anla mot Oslo kommune etter å ha blitt utsatt for grov vold fra en elev på Oslo Handelsgymnasium i 2014.

Mehmet Kaan Inan

– Alle opposisjonspartiene stilte seg bak, men ikke Venstre. Det bør lærere merke seg, sier Inan.

Høyre fikk i desember 2021 opposisjonspartiene med seg på å sende den første handlingsplanen i retur. Det skjedde i april 2022. Men da også den reviderte utgaven så ut til å lide samme skjebne, ble det satt ned en arbeidsgruppe bestående av samtlige partier i bystyret.

Ingen enkel oppskrift

Arbeidsgruppa har vært ledet av Ap-politiker Eivor Evenrud. Innstillingen fra Kultur- og utdanningsutvalget på punkt 1 til 6 og punkt 30 ble enstemmig vedtatt. (Se faktaboks). Et tilleggsforslag fra byrådspartiene og Venstre om å forbedre samarbeidet mellom skole, politi og barnevern ble også enstemmig vedtatt. Arbeidsgruppa har bestått av alle partier i byrådet.

– Flertallet i arbeidsgruppa jobber eller har jobba i Osloskolen, så den har høy kompetanse. Det er jeg glad for. For skolen er noe av det viktigste vi befatter oss med i bystyret, sa Evenrud.

I tillegg til de 50 forslagene inneholdt byrådssaken også 17 sider med merknader.

– Saken viser at det er mange og delte meninger om hvordan vi skal få ned antall hendelser med mobbing, vold og trusler i Osloskolen, sier Evenrud, som også er leder for Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo bystyre.

Hun la vekt på at det i arbeidet med barn og unge ikke finnes noen mal eller enkel oppskrift som forteller deg som ansatt hvordan du skal utføre samfunnsoppdraget.

Har selv blitt lugga og klora

Fra talerstolen sa Evenrud:

– Selv har jeg blitt lugga, klora, spytta på og bedt om å dø gjentatte ganger. Hadde det skjedd i denne salen og fra noen av dere, så hadde jeg anmeldt dere. Men jeg anmelder jo ikke en åtteåring som sparker meg i leggen. Det å anmelde alt som skjer, som noen har tatt til orde for, det vil jeg advare sterkt mot og det kommer heller ikke til å bli vedtatt i dag.

Men hun vil at alle ansatte skal fylle ut skademelding og melde inn til forsikringsselskap med tanke på senskader som kan oppstå. Samtidig minnet hun om at barn er barn.

– Barn som har utfordringer trenger hjelp fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fra barne- og ungdomspsykiatri (BUP), helsesykepleiere og andre yrkesgrupper.

På spørsmål til Evenrud om hva hun ser som det viktigste med gårsdagens vedtak, sier hun:

– Den viktigste enkeltfaktoren for å forebygge hendelser med vold og trusler, er mange nok ansatte i skolen. Da vi tok over i 2015, var samtlige skoler i Oslo pålagt stillingskutt, samtidig som skolene bare fikk 80 prosent av kostnadene for hver nye elev. Det har vi snudd. Nå er det flere ansatte per elev enn det noen gang var under Høyre.

Høyres Mehmet Kaan Inan mener imidlertid byrådet ikke kan ta æren for den utviklingen.

– Flere lærerårsverk er ikke byrådets fortjeneste. Det skyldes først og fremst Kristelig folkepartis gjennomslag for lærernorm i Stortinget, sier Inan.

Lover rask oppfølging

Evenrud erkjenner samtidig at antallet rapporterte hendelser har økt.

– Men vi vet ikke antallet faktiske hendelser per år de siste 20 årene. Derfor vedtok vi i går at vi skal ha et helt nytt rapporteringssystem, der alle ansatte enkelt skal kunne registrere hendelser. Hendelser skal ikke dysses ned, slik som blant annet Saers-saken ble. Vi vedtok i går at både den som blir utsatt for vold og trusler og vitner, skal få rask oppfølging og hjelp i etterkant.

Om Høyres etterlysning av flere konkrete tiltak, sier Evenrud:

– Det finnes jo ingen enkel mal eller oppskrift på hvordan barn og unge som agerer med vold og trusler, skal følges opp. Det avhenger av alder, omfang og forhold utenfor den ordinære skolen. Arbeiderpartiet vil at skoleansatte skal si fra om forhold som ikke er bra, og vi ønsker dem velkommen og lytter når lærere ytrer seg. Tiden hvor omdømme er viktigere enn åpenhet og tillit, er forbi, sier Evenrud til Utdanningsnytt.

Fra talerstolen skrøt hun av Venstres støtte til forslaget om å komme fagforeningene i møte og gi dem det de har bedt om, nemlig en ny rapporteringsløsning for alle ansatte.

– Et halvferdig produkt

Men selv om Hallstein Bjercke, nestleder i kultur- og utdanningsutvalget fra Venstre, ga Evenrud og byrådet støtte, er det ikke bare skryt å hente fra Venstre. Bjercke er bekymret for den dramatiske utviklingen i antall saker om mobbing, vold og trusler i Osloskolen.

Han uttrykte skuffelse over at byrådet nok en gang har levert det han betegner som «et halvferdig produkt» til bystyret.

Hallstein Bjercke
Hallstein Bjercke.

– Vi hadde forventet at byrådspartiene hadde forbedret innholdet og kommet med tydelige tiltak. Det har de ikke, selv om vi har hatt en femdobling av antall rapporterte volds- og trusselhendelser mot ansatte i skolen siden 2015. Men forhåpentlig er vi ved et vendepunkt.

Om bakgrunnen for byrådssaken sa Bjercke:

– Elever opplever mobbing og emosjonell utagering og lærere varsler om en utrygg arbeidshverdag. Vi vet at det å ha bli utsatt for vold og ustabile hjemmeforhold øker sjansene for at barn selv utøver vold. Vi ser også at mye av volden skjer i spesialskoler og spesialklasser med særlig utsatte barn. Problemet har sjelden å gjøre med det som skjer i skolen. Oftere handler det om det som skjer utenfor skolen, sa han.

Vil skolene økt grunntilskudd

Bjercke var opptatt av at det ikke dreier seg om overflatiske problemer som løses med irettesettelser, maktbruk eller tvang.

– Det håndterer symptomer. Problemene må ses i en helhetlig kontekst. Da må vi se på ressursfordelingsmodellen og øke grunntilskuddet til skolene, så de får de nødvendige midlene til å støtte opp om elevene gjennom hele skoleløpet. Tiltak må særlig rettes mot barn og unge som har et særlige behov for oppfølging. Bjercke nevnte, fritidsordninger, fritidskortet, lavere egenandeler og økte ressurser til PPT, BUP og barnevernet.

Bjercke mener også det er viktig at det skilles mellom rettighetene til elever gjennom opplæringsloven og ansatte gjennom arbeidsmiljøloven.

– Hvis vi skal få til et best mulig vern av de to gruppene må disse forholdene ikke ses på som motstridende, sier han.

– Helheten i planen er god

Både MDG og SV mener det er bra at bystyret endelig har vedtatt en handlingsplan. .

– Det finnes ikke ett eller ti tiltak som får ned tallene på mobbing vold og trusler. Vi må forstå hvordan hendelser utenfor klasserommet påvirker barns atferd i klasserommet. Hvis vi ikke erkjenner det, og tror at vi kan straffe eller politianmelde elever til å oppføre seg, så tror jeg ikke vi kan gjøre arbeidsplassene til lærerne i byen vår trygge heller, sa Raund Ismail fra MDG.

– Denne saken handler om at ansatte og elever på skolene våre skal føle seg trygge, om forebygging og håndtering. Jeg synes helheten i planen er god, og er glad for at vi får flertall for byrådets og Venstres forslag, sa Sarah Safavifard (SV).

Powered by Labrador CMS