Oppvekst- og kunnskapsbyråd Sunniva Holmås Eidsvoll på pressekonferansen om revidert Oslo-budsjett for 2022.

Skolene i Oslo får 18 millioner til å forebygge vold og trusler

Tidligere i vår ble det kjent at Utdanningsetaten så vidt unngikk dagbøter for manglende opplæring av ansatte. Nå får skolene penger i revidert budsjett. Men opposisjonen er likevel ikke fornøyd.

Publisert Sist oppdatert

– Vi oppfatter det som et helt tydelig signal fra Arbeidstilsynet om at dette er et område som må styrkes i skolen. Nå må vi sette av penger til å gi en nødvendig opplæring i Oslo, uttaler byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) til Dagsavisen.

I revidert budsjett foreslår byrådet å bruke 18 millioner kroner til å styrke Osloskolen i arbeidet med å forebygge vold og trusler.

Men opposisjonspartiene er ikke fornøyde. De har returnert handlingsplanen som ble lagt fram for Kultur- og utdanningsutvalget i desember 2021 og de forlanger nå helt andre tiltak.

– Det er ikke penger som trengs for å gjøre noe med femdoblingen av vold og trusler mot ansatte i skolen på få år. Vi har et strukturelt problem i Osloskolen, der skoleeier ikke tar ansvar for sine ansatte og gir dem den nødvendige opplæringen og oppfølgingen, sier Mehmet Kaan Inan som er utdanningspolitisk talsperson i Oslo Høyre til Utdanningsnytt.

Høyres Mehmet Kaan Inan mener penger ikke er problemet.

– Dersom pengene skal gå til enda flere videokurs for lærere, så blir jeg dypt skuffet. For det holder rett og slett ikke. Her må Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sørge for at rutinene og retningslinjene endres, spesielt ved akutte hendelser, sier Inan.

Les også: Clemens Saers tok fram smilet da han etter åtte år fikk politisk flertall

Utdanningsforbundet varslet

I 2021 uttalte Jorunn Folkvord, kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo, til Dagsavisen at medlemmer og tillitsvalgte tok kontakt og fortalte om situasjoner de ikke klarte å håndtere. Om situasjoner der elever og lærere hadde følt seg overlatt til seg selv uttalte hun:

– I mange tilfeller får verken læreren eller elevene det gjelder tilstrekkelig hjelp. Vi opplever at du trykker på brannalarmen, og så får du tilbud om en røykvarsler mens det du egentlig trengte var en brannbil. Det har vært mye fokus på forebygging og det er viktig. Men for barn og lærere som gang på gang står i veldig krevende situasjoner er det uholdbart. De trenger en løsning på problemene de står i her og nå.

I en spørreundersøkelse Utdanningsforbundet Oslo gjennomførte i mars 2021 sa fire av ti tillitsvalgte at de kjente til konkrete saker der lærere og elever ikke fikk oppfølgingen de trengte. 29 prosent sa at det gjaldt 1–2 skoleklasser ved deres skole, mens 12 prosent sa dette var tilfelle i 3–4 klasser på skolen.

Samtidig understreket Folkvord overfor Dagsavisen at Utdanningsetaten gjør mer nå enn det etaten gjorde de ti foregående årene. Likevel etterlyste hun tiltak og sa at hjelpen kom for sent.

Ba om svar fra byråden

En annen Oslo-politiker som har engasjert seg i saken er Bjørn Revil fra Folkets parti. Han sendte skriftlige spørsmål til byråden 27. januar og fikk skriftlig svar 6. mai.

Revil frykter, i likhet med Arbeidstilsynet, at det kan være en underrapportering av voldshandlinger i Osloskolen. Arbeidstilsynet skriver at svært få tilfeller blir politianmeldt. Han viser til et skriftlig svar til bystyrepolitikerne fra tidligere byråd Inga Marte Thorkildsen (SV), datert 24. april i 2021. Der står det om vold, trusler og trakassering at alle straffbare handlinger skal anmeldes av rektor.

Revil stilte derfor følgende tre spørsmål:

1. Er dette også din oppfatning og blir dette i så fall praktisert fullt ut?

2. Hva er årsaken til at ikke samtlige tilfeller av vold, trusler og trakassering blir meldt til Arbeidstilsynet?

3. Hvilke møter har byråden hatt med Arbeidstilsynet de siste tre månedene og hva har vært tema på møtene?

Byråden mener vold og trusler er uakseptabelt

Byråd Sunniva Holmås Eidsvoll skriver at «alle tilfeller av vold og trusler i skolen, både mot elever og ansatte, er helt uakseptabelt og noe vi skal ha nulltoleranse mot. Samtidig vet vi at dette skjer, og at rapporteringssystemet kan være vanskelig tilgjengelig, samt at flere ansatte dropper å rapportere av den grunn.»

Byrådet sendte i desember 2021 ut handlingsplanen «Trygge voksne og trygge barn» som omhandler tiltak for å forebygge mobbing, vold og krenkelser. Her står det blant annet at byrådet vil utrede forbedringer og forenklinger i innregistrering av volds- og trusselhendelser i Osloskolen.

Som svar på Revils spørsmål om voldshendelser anmeldes, svarer Eidsvoll at alle straffbare hendelser på skolen skal meldes til politiet, men at det ikke i alle tilfeller er opplagt at det har skjedd en straffbar handling. I disse sakene er rådet fra byråden å diskutere hendelsen med politikontaktene. De gir nyttig veiledning til om saken bør politianmeldes eller ikke.

Byråden mener forskriften er uklar

På spørsmål om manglende rapportering til Arbeidstilsynet, svarer Eidsvoll at arbeidsgiver har plikt til snarest mulig å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet om alvorlig personskade eller dødsfall som skjer i forbindelse med arbeid. Men per i dag har Arbeidstilsynet ikke en forskriftsfestet og entydig definisjon på hva som menes med alvorlig skade, og som dermed er meldepliktig til Arbeidstilsynet.

Men fysiske og psykiske skader som følge av en arbeidsulykke er imidlertid omfattet.

Eidsvoll skriver: «Arbeidstilsynet har en liste over eksempler på tilfeller som kategoriseres som «alvorlig skade». I Oslo kommunes HR-system, som Utdanningsetaten benytter, er det opp til den enkelte ansatte, som utsettes for en hendelse å definere alvorlighetsgraden. Men definisjonen av alvorlighetsgrad i HR-systemet sammenfaller ikke med Arbeidstilsynet definisjon. Derfor kan man ikke sammenligne statistikk og rapporter som omtaler Utdanningsetatens vold og skadestatistikk, mot Arbeidstilsynets kriterier for innmelding av skader. Samtlige tilfeller av vold, trusler og trakassering skal derfor ikke meldes til Arbeidstilsynet. Men alvorlig personskade og oppståtte senskader, som følge av en tidligere hendelse, skal meldes.»

Eidsvoll skriver at Utdanningsetaten er i løpende dialog med Arbeidstilsynet om «hensiktsmessig innrapportering av tilfeller av seksuell trakassering, vold eller trusler om vold mot skoleansatte.»

Les også: Hvem ivaretar læreren når elever truer med - og bruker vold?

Utdanningsetaten har dialog med Arbeidstilsynet

På det siste spørsmålet svaret Eidsvoll at hun som byråd ikke har møter med Arbeidstilsynet om vold- og trusselhendelser i Osloskolen. Hun viser til at dialogen med Arbeidstilsynet følges opp av Utdanningsadministrasjonen som del av arbeidsgiveransvaret.

Powered by Labrador CMS