– Utrygghet i skolemiljøet må tas på alvor

– Jeg har selv jobbet med elever med utfordrende atferd. Elever som har krevd tett oppfølging for ikke å havne i utenforskap. Derfor vet jeg hvor viktig det er at skoler har tilstrekkelig med bemanning og ressurser for å kunne bidra til at barn og unge ikke dropper ut eller havner i feil miljø, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Han advarer mot konsekvensene av å vri ressursene fra barn og unge til helse og eldre.

– De siste årene har vi fått flere urovekkende rapporter om vold og trusler i skolen. Lærere sier til oss at de føler seg utrygge på jobb og elever rapporter om et utrygt skolemiljø. Det tar vi på alvor. Sånn skal vi ikke ha det, sier han.

Røsvoll er derfor glad for at regjeringen har satt ned to ekspertutvalg med mål om å foreslå tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet og vurdere behovet for lovendringer.

Tidligere justisminister Knut Storberget har ledet en ekspertgruppe som har foreslått tiltak rettet mot barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Ekspertgruppen leverte sin rapport til justisminister Astrid Aas–Hansen i mars 2025.

Rapporten har fått tittelen «De er våre barn - hold hodet kaldt og hjertet varmt.» Forslagene er nå på høring med høringsfrist 15. september. Utdanningsforbundet er høringsinstans.

I Storberget-rapporten står det blant annet at skolene er en arena for rekruttering til kriminelle miljøer. Det mener Røsvoll at det er all grunn til å lytte til.

Må definere laget rundt eleven

– Vi vet at det er mye billigere å forebygge enn å reparere. Derfor må skoler, og instansene rundt, få nødvendige ressurser til å følge opp barn og unge. Det er på tide at politikerne ikke bare snakker om laget rundt eleven, men definerer hvilket lag de mener, sier han. 

– Skolene har behov for sosialfaglig kompetanse fra miljøterapeuter og vernepleiere. Det trengs skolemiljøteam og helsesykepleiere. Samtidig opplever vi nå at kommunene må skjære inn til beinet, i stedet for at laget styrkes.

I en debatt om Storberget-utvalgets forslag under Arendalsuka, sa Oslos politimester Ida Melbo Øystese at dagens lovverk hindrer at ulike instanser som jobber forebyggende kan dele informasjon. Hun nevnte blant annet at politiet per i dag ikke kan dele informasjon for å forhindre at to elever med besøksforbud mot hverandre havner i samme klasse.

– Et godt system for deling av informasjon mellom ulike instanser, slik som helse, barnevern, skole og politi er viktig. Samtidig må vi sikre oss at det gjøres på en måte som ivaretar barn og unges rettssikkerhet. Vi vurderer nå om vi skal ta opp forslagene fra Storberget-utvalget til behandling i organisasjonen vår og levere inn høringssvar, sier Røsvoll.

Forstår utålmodigheten

Regjeringen har også oppnevnt et ekspertutvalg som skal se på om det er behov for regelendringer knyttet til deling av taushetsbelagte opplysninger  som ledd i å forebygge kriminalitet blant barn og unge. Utvalget, som ledes av professor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen, skal levere sine forslag sommeren 2026.

– Politimesteren i Oslo sa under Arendalsuka at hun er lei utvalg og utredninger og etterlyser handling. Hva mener du?

– Jeg har forståelse for utålmodigheten. Samtidig vet vi at dette dreier seg om vanskelige juridiske spørsmål, der ulike avveininger må gjøres. Derfor er jeg glad for at regjeringen venter på høringssvar, før de foreslår lovendringer. Det kan også være uklarheter knyttet til hvordan gjeldende lovverk tolkes og praktiseres, sier Røsvoll.

– Politimesteren sa at taushetsplikten hindrer informasjonsdeling. Bør den oppheves?

– Jeg tror dette er et forslag mange lærere og ledere, spesielt i videregående opplæring, ønsker velkommen. Samtidig må jeg understreke at Utdanningsforbundet skal ha en høring i organisasjonen og dermed har vi ikke endelig konkludert, sier Røsvoll. 

– På mange skoler er det en vanskelig og alvorlig situasjon med opplevelse av stor utrygghet både for lærere og elever. Derfor kan en slik informasjonsdeling være viktig for å forebygge vold, skape bedre skolemiljø og ikke minst gjøre gode risikovurderinger. Det er viktig. Samtidig er vår vurdering at forvaltningsloven er klar på at det alltid er adgang til å dele opplysninger der det er fare for liv og helse. Derfor må en slik mulig endring i opplæringsloven ta hensyn til helheten. 

Ingen« quik fix»

Fra 1. august i år er opplæringsloven endret slik at ansatte i skolen har rett til å gripe inn fysisk også hvis elever vesentlig forstyrrer undervisningen.

– Kan den nye lovbestemmelsen bidra til å forebygge ungdomskriminalitet?

– Utdanningsforbundet støttet lovendringen. Samtidig er vi klare på at det å gripe inn fysisk skal være aller siste utvei. Her er det viktig å ikke blande kortene, sier Røsvoll.

Høyres nestelder Tina Bru har uttalt at  «vi må ta tilbake disiplin, ro og tilstedeværelse i skolen». Frps leder Sylvi Listhaug vil at «læreren skal bli sjefen i klasserommet».

– Har elever fått for stort spillerom i dagens skole?

– Jeg har ingen tro på at mer autoritære lærere er det som skal til for å forebygge ungdomskriminalitet. Her finnes det ingen enkle løsninger, ingen «quick fix», slik noen politikere kan gi inntrykk av. Det vi i Utdanningsforbundet er opptatt av, er at skolene har nok kompetent personale, at lærernormen beholdes, og at laget rundt eleven faktisk finnes. Tid og kompetanse til å jobbe langsiktig er noe av det viktigste, sier Røsvoll.

Oslos politimester understreket at de fleste barn og unge aldri begår kriminalitet. Likevel er politiet bekymret for en gruppe på rundt 60 barn under 15 som begår gjentatte kriminelle handlinger og som utsetter andre for vold, hovedsakelig andre barn.

– Er du enig i at det haster å gjøre noe nå, for at situasjonen ikke skal eskalere?

– Ja, og dette var bakgrunnen for at regjeringen satte ned ekspertgruppene. I Utdanningsforbundet kommer vi til å diskutere de foreslåtte tiltakene og bidra med våre svar. Ansatte i skolen har krav på et trygt arbeidsmiljø og elever har krav på et trygt skolemiljø. Samtidig har ansatte lovfestet plikt til å jobbe forebyggende. For å sikre at loven oppfylles, må politikerne sørge for at skolene har nødvendige rammer og ressurser, sier lederen i Utdanningsforbundet.