Unge kriminelle rekrutteres på skolene – purrer på tiltak

Tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) har ledet et utvalg som har fått i oppgave å foreslå tiltak for å forebygge ungdomskriminalitet. 

Rapporten, som har fått tittelen «De er våre barn – hold hodet kaldt og hjertet varmt»  ble overlevert til justisminister Astrid Aas Hansen (Ap) i mars.

Under Arendalsuka inviterte Unio til debatt om ekspertutvalgets forslag. Storberget deltok i panelet med Oslos politimester Ida Melbo Øystese og lederen for Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold.

Øystese fortalte at Oslopolitiet har sett på omfanget av barn og unge som begår gjentagende kriminalitet. De kartla alle barn og unge registrert med mer enn 10 strafferettslige forhold i 2023. Det var 60 ungdommer. 

– De fleste ungdommer begår ikke kriminalitet, men noen få begår svært alvorlig kriminalitet, hovedsakelig mot andre barn, sa hun og la til:

– En slåsskamp bak skolen den gang jeg vokste opp, var som oftest ferdig idet noen gikk i bakken. I dag filmes slåsskampene og legges på digitale flater. Opptakene blir spredt, og det skaper en enorm angst og uro blant barn og unge i en sårbar fase av livet. 

Grovere vold og yngre gjerningspersoner

Øystese understreket viktigheten av at vi har et samfunn som evner å beskytte både de barna som utsettes for kriminalitet og de som begår kriminalitet.

Hun påpekte at innen ungdomskriminalitet knyttet til vold og trusler, blir både volden grovere og gjerningspersonene stadig yngre – uten at politiet har mange virkemidler å ta i bruk.

– Jeg får ofte spørsmål om hvem disse barna og ungdommene er. Vi fant mange fellestrekk. De er gutter. Det er psykisk uhelse. De faller ofte utenfor på skolen og de har minoritetsbakgrunn, enten fordi de selv eller foreldrene har innvandret til Norge.

Politimesteren sa at mange har foreldre med betydelige traumer. Det Øystese ønsker seg, er å få opphevet taushetsplikten mellom ulike instanser som skal jobbe forebyggende, som politi, barnevern og skole. Dette er et utvalg, nedsatt av regjeringen, i gang med å gjennomgå. De skal levere sine forslag våren 2026.

– Sånn situasjonen er nå, betaler barn og unge en høy pris for systemet med taushetsplikt. Jeg mener vi mye raskere må iverksette lovendringer og ikke bare sette ned utvalg som går i det uendelige før de får effekt, sa Øystese.

Voldsoffer og voldsutøver kan havne i samme klasse

– Nå ved skolestart får ikke vi i politiet lov til å dele informasjon som hindrer at en voldsutøver og et offer kommer i samme klasse på videregående. Det er katastrofalt. Vi har eksempler på at unge med besøksforbud mot hverandre har havnet i samme klasse. Det skaper en enorm angst og utrygghet også for barna rundt, sa Øystese og la til:

– Jeg er lei politikere som skal sette ned utvalg. Det hjelper ikke ungdommene som begynner på skolen nå. Om de skal vente til utvalget er ferdige, da er det første året på videregående gått.

I Storberget-rapproten står det: «Barn og unge voksne forteller at mye av rekrutteringen skjer på skolene. Eldre rekrutterer yngre. De viser seg frem med kule og dyre jakker og «flasher» penger. (...) De spanderer mat, klær og andre ting. Etter hvert må yngre gjøre tjenester for de eldre, som «betaling» tilbake. Det er det vanskelig å si nei til.»

– Vi har foreslått tiltak man kan gjøre noe med fort, som å endre barnevernslovgivningen og reglene for taushetsplikt. Her bør vi se til Danmark, som ikke har taushetsplikt, men plikt til å gi informasjon, sa Knut Storberget.

Han er spesielt bekymret for at det er kriminaliteten som begås av dem under 15 år som øker mest. 

– Men jeg kommer til å reise til Arendal hvert år de neste 20 årene for å kjempe for at vi ikke setter ned den kriminelle lavalderen. Barnevernet må ha den gule vesten på for dem som er under 15 år. Det er her vi må holde hodet kaldt og hjertet varmt, som var undertittel på rapporten vår, sa Storberget. 

Vil ta i bruk tvangsmidler

Storberget vil sette inn virkemidler for de mest utagerende, så de ikke stikker av fra institusjoner.

– Vårt utvalg har foreslått tre tun rundt i Norge, der du har mulighet for variert bruk av tvangsmidler.  Men tvangsmidler alene er ikke nok. Forhåpentligvis roer situasjonen seg raskt ned. Da kan man sette inn multisystemiske tiltak rettet mot familie og annet nettverk, sa han.

Utvalgslederen mener Norge er ett av landene i verden med best forutsetninger for å drive kriminalitetsforebyggende arbeid blant barn og unge. De landene som har satset på sterke strafferettslige virkemidler mot barn, det er de som sliter med den største kriminaliteten, sa han. 

Øystese viste til at barnevernet er opptatt av at tiltak skal være til barnets beste.

– Det betyr ofte at de vil at barnet blir i sitt nærmiljø. Men vi i politiet har et ansvar for å tenke på alle barns beste. Derfor ønsker vi å få bort noen barn som begår alvorlig og gjentatt kriminalitet mot andre barn. For oss er det fortvilende å stå på sidelinjen og se at barnevernstiltak, som gjerne er basert på frivillighet, raskt ender med at ungdommene rømmer tilbake til Oslo.

Låste dører i ordnede former

Samtidig berømmet Øystese Storberget-utvalget for noen av deres forslag.

– De ser for seg en hybrid løsning som ligger mellom barnevernet og politiet, der man i ordnede former får mulighet til å låse døra. Og innenfor den låste døra skal det være et godt tilbud. For det vi har sett, er at disse ungdommene mangler helt grunnleggende helsehjelp. Mange har språkutfordringer og mangler store deler av skolegangen.

– Vi må ikke havne i en situasjon der barn og unge må begå et drap før de får et godt nok tilbud. Ungdomsfengsel er et godt tilbud der du får helhetlig oppfølging med trygge voksne rundt deg, hjelp med atferden og du får tettet hull fra skolegangen. Men vi må inn før de havner der,  sa Øystese.

– Ikke bare å stikke innom en skole

De som har gitt innspill til Storberget-rapporten mener politiet må være tettere på, i skoletida og ellers der barnet er. Lederen for Politiets Fellesforbund Unn Alma Skatvold var klar på at det forutsetter at politiet har nok ressurser til å drive med forebyggende arbeid. 

– Mange av de oppgavene politiet har er akutte, de må løses her og nå. Da må det forebyggende arbeidet, det langsiktige, vike. Og vi vet at forebyggende arbeid tar tid. Skal man bygge relasjoner, er det ikke bare å stikke innom en skole eller en fritidsklubb. Det å skape trygge relasjoner til politiet som voksenpersoner, er ikke gjort over natta, sa Skatvold.

Heller ikke medlemmene i Politiets Fellesforbund ønsker å senke den kriminelle lavalderen. De ser i stedet viktigheten av å kunne være til stede og bygge tillit. I dag opplever mange politifolk at de ikke har mulighet, fordi akutte oppgaver prioriteres først.

Mener en-til-en fotfølging virker

Øystese mener Oslomodellen, med en-til-en oppfølging av dem politiet er mest bekymra for, virker. 

– Det beste med tiltaket er at dette ikke er en del av barnevernet. Det ligger mellom politiet og barnevernet, sa hun.

Øystese mener dessuten at arbeidet gjennom Oslomodellen er bedre koordinert. For tidligere var bydelene autonome. Nå er tilbudet det samme over hele byen, og beste praksis kan etableres.

– Vi må sette inn tiltak over hele landet. Jeg skulle gjerne delt ut minst «en halv fregatt» til dette oppdraget. For det er dyrt å la være. Det å forebygge ungdomskriminalitet, dreier seg også om samfunnssikkerhet og beredskap. Og Norge har ressurser til å gjøre jobben, sa Storberget. 

Øystese sa at felles for de 60 guttene er at de er blitt utsatt for vold i nære relasjoner.

– Vi som samfunn har ikke klart å redde dem fra alvorlig vold, fra seksuelle overgrep i sin egen familie. Men så fort de begynner med alvorlig kriminalitet, da kommer vi inn med et stort arsenal. Det går ikke lenger. Politiets manglende kapasitet til å jobbe med vold i nære relasjoner, har en direkte sammenheng med hva vi får til lenger framme, sa hun.