Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Ny rapport:
Skoleansatte utsatt for vold ved åtte av ti grunnskoler det siste året

80 prosent av rektorer i grunnskolen sier lærere og andre ansatte ved sine skoler har vært utsatt for former for vold det siste året, ifølge en ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Det er først og fremst de yngste elevene som er involvert i voldshendelser, og det er et fåtall som står for de fleste hendelsene, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

– Ofte er det et lite mindretall av elevene som står bak hendelsene, men konsekvensene for ansatte kan være store, forteller forsker ved NIFU, Ørjan A. Samuelsen, i en pressemelding.

Funnene i rapporten bekrefter det som har vært kjent også fra andre undersøkelser, opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Skolen skal være et sted der både elevene og ansatte er trygge. Rapporten gir oss nyttig informasjon om hvem som er involvert i disse hendelsene, som jeg håper kan være med på å nyansere debatten om vold i skolen og gjøre det lettere å sette inn tiltak der det må til, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i pressemeldingen.

Spesialpedagoger spesielt utsatt

Mange av elevene det gjelder, får i dag individuelt tilrettelagtopplæring utenfor ordinære klasserom og har ofte adferdsproblemer og ulike diagnoser. Spesialpedagoger, assistenter og andre som jobber tett med elever som har behov for tilrettelagt opplæring, ser ut til å være særlig utsatt, ifølge undersøkelsen.

I undersøkelsen er vold definert som enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade. Trussel er definert som et verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skade eller skremme.

Selv om 80 prosent av rektorene svarer at det har vært slike hendelser det siste året, svarer bare 16 prosent at det forekommer ganske ofte eller veldig ofte.

For trusler gjelder det 88 prosent av skolene, ifølge undersøkelsen.

278 rektorer har svart

Rapporten om vold og trusler mot skoleansatte er bestilt fra Utdanningsdirektoratet og bygger på spørreundersøkelser til skoleledere og skoleeiere fra i fjor høst. 

278 skoleledere i grunnskolen har svart på undersøkelsen, noe som utgjør 10,7 prosent av alle skoleledere i grunnskolen. Frafallsanalyser viste samlet sett ingen alvorlige avvik, ifølge forskerne, og de vurderer derfor representativiteten som tilstrekkelig god.

Rapporten kan ikke konkludere med at vold og trusler har økt over tid.

Slik oppsummerer forskerne funnene

  • Mange skoler rammes – få elever står bak. Vold og trusler forekommer på flertallet av grunnskolene. Hele 80 prosent av grunnskolelederne kjenner til at ansatte har vært utsatt for vold det siste året. For trusler gjelder det 88 prosent. Både kvantitative og kvalitative funn viser at det ofte er et lite mindretall av elevene som står bak hendelsene, men konsekvensene for ansatte kan være store.
  • Summen over tid er mest belastende. Ansatte beskriver et bredt spekter av hendelser: fra enkeltelevers utbrudd, med slag og spark, til gjentatte trusler og krenkende atferd. Flere forteller at de har sykemeldt seg i perioder, at de kan grue seg til jobb eller vurderer å bytte yrke.
  • Elever i tilrettelagte opplæringstilbud er overrepresentert. Volden utløses ofte i situasjoner der eleven opplever manglende mestring eller reguleringsvansker, eller i situasjoner med stress og misforståelser. Mye tyder på at både organisering og kultur spiller inn. De fleste ansatte opplever at elever generelt utfordrer grensene i større grad i dag enn tidligere.
  • Forebygging og håndtering varierer stort mellom skoler. Ansatte savner tydelige tiltak for forebygging. De fleste skoler jobber systematisk forebyggende med skolemiljøet, samtidig oppleves håndteringen av vold og trusler i stor grad som brannslukking. Selv om lærere får støtte, oppleves det ikke tilstrekkelig for å stå i slike situasjoner over tid.
  • Et tryggere arbeidsmiljø er også elevenes gevinst. Når lærere og andre voksne opplever vold og trusler, svekkes ikke bare egen helse og motivasjon, men også skolens evne til å fungere som læringsarena. Rapporten peker på behovet for mer systematisk arbeid med forebygging, tydelige rutiner for oppfølging og økt kompetanse.

Kilde: NIFU

Etterlyser forebyggende tiltak

Et fåtall av voldshendelsene oppleves som alvorlige, men mange av lærerne peker på at det er summen over tid som er mest belastende. Konsekvensene kan være at de sykmelder seg, gruer seg til jobb eller vurderer å bytte yrke. De beskriver et bredt spekter av hendelser, fra utbrudd fra enkeltelever med slag og spark til gjentatte trusler og krenkende atferd.

For det meste opplever de ansatte å få støtte fra ledelsen ved skolen. Men selv om de får støtte, oppleves det ikke tilstrekkelig for å stå i slike situasjoner over tid, ifølge rapporten.

Lærerne etterlyser flere forebyggende tiltak og mer kompetanse for å håndtere vold og trusler.