Rektor deler erfaring om å snu trøblete skolemiljøer

I boka «Vinn hjerter – snu skolemiljøet sammen» har Trond Nilsen, rektor på Lofsrud skole i Oslo, og Øyvind Børven, rektor på Akademiet videregående i Fredrikstad, forsøkt å besvare hva de mener er det viktigste som skal til for å snu et skolemiljø og skape varige endringer.

– Nøkkelen er relasjoner, tydelige rammer og psykologisk trygghet, sier Nilsen.

Trond Nilsen har vært rektor i levekårsutsatte områder i Oslo i over 15 år, og er særlig kjent for sitt arbeid med å snu skolemiljøer preget av store utfordringer.

Han ble tidlig en kontroversiell skikkelse i skoledebatten og huskes av mange som «Haugerud-rektoren» med kjøreregler for ansatte. Flere har tolket hans lederstil som autoritær, opptatt av disiplin, lojalitet og styringsrett, men Nilsen har hele tiden avvist dette.

– Boka ble til fordi jeg ønsket å fortelle om min  tilnærming. Det aller viktigste er relasjoner, psykologisk trygghet og systematisk arbeid – både overfor elever og ansatte. Budskapet er tett koblet til forskning, og det er Øyvind Børven som har satt ord på de delene av boka, sier han.

Lang erfaring fra Oslo-skolen

Etter å ha jobbet ved en rekke skoler i Oslo øst og sør, er Nilsen i dag rektor ved Lofsrud skole på Mortensrud, en stilling han har hatt siden 2019. Tidligere har han ledet skoler som Holmlia, Granstangen, Haugerud og Vestli – alle steder der hovedoppgaven har vært å bygge opp et trygt skolemiljø i områder med sosiale utfordringer og høy kriminalitet.

– Det tar tid å få til endringer på en skole som dette, og det finnes ingen enkel oppskrift. Men de siste årene har vi sett konkrete resultater, sier Nilsen. 

– Vi har mindre fravær blant elevene, færre sykemeldinger i personalet og bedre samarbeid med foreldre. Elevundersøkelsen viser en klar bedring, elevtallet har økt med over 70 elever, og både nasjonale prøver og eksamensresultater viser en liten, men tydelig fremgang. Neste mål er å nå Oslo-snittet.

Les også:  På Lofsrud skole er ekstra bemanning og et fast miljøteam avgjørende

Fra konsekvenser til relasjoner

Tidligere var Nilsen mer konsekvensorientert i sin lederstil. Reaksjonene var raske og tydelige, men effekten var ofte kortvarig, forteller han selv. Elevene tilpasset seg for en stund, men endringen holdt sjelden over tid.

– I dag handler det om å «vinne hjertene». Det tar lenger tid å bygge tillit og relasjon, men når det først lykkes, skaper det varige resultater, sier han.

– På Lofsrud bruker vi  timeoutsedler: elever som bryter regler tas ut av klassen en kort periode, men ikke ut av fellesskapet. Sammen med en trygg voksen får de reflektere over egne handlinger før de raskt hentes inn igjen i læringsmiljøet. På den måten markeres grenser, uten at elevene skyves ut.

Synlig ledelse og faste rammer

Utdanningsnytt møter Nilsen på kontoret, et sted han oppholder seg sjelden.

– Som rektor er det viktig å være til stede. Du må bli kjent med elevene, lærerne, miljøarbeiderne og resten av personalet. På vår skole hilser vi på alle. Vi tar på gul vest og møter elevene i døra. Elever som ikke møter opp, blir ringt hjem – vi vil at de skal vite at de er savnet. Et godt skolemiljø krever faste rammer og strukturer, men også at vi viser tillit, sier han.

På Lofsrud starter lærerne dagen med korte møter – teamtid på mandager, fellestid tirsdag til torsdag og veiledningstid for nyansatte på fredager. Alle lærere er kontaktlærere med ansvar for maks 15 elever. Nilsen sier at strukturen gir både samarbeid og forutsigbarhet.

– Elevene merker når vi voksne er samstemte. Det skaper trygghet.

Psykologisk trygghet

Et annet nøkkelpunkt i boka er psykologisk trygghet.

– Vi har stor takhøyde for ulike faglige meninger, og vi kan diskutere mye. Men alle må kunne si hva de mener uten å være redde for konsekvensene. Først da kan vi utvikle oss sammen, sier Nilsen.

Forfatterne løfter også frem ideen om å være en 24/7-skole – en skole som bryr seg om hele livet til elevene.

– Vi er i posisjon overfor elevene fordi vi har en god relasjon. Nettopp derfor har vi mulighet til å påvirke dem i positiv retning, også utenfor skoletiden, sier Nilsen.

Et vendepunkt

I boka beskriver Nilsen en hendelse som ble avgjørende for hans videre lederfilosofi.

– Vi fikk melding om at en elev skulket, og ryktene sa at han var på McDonald’s i Torggata. Da vi dro dit, fant vi ikke bare ham, men en hel gruppe ungdommer fra ulike skoler. Mange var enten utvist eller skulket. De satt der uten voksne rollemodeller og uten mål for dagen. Opplevelsen gjorde sterkt inntrykk. Da forsto jeg at utvisning ikke hjelper. Det skyver elevene bort fra skolen og inn i negative fellesskap, sier han.

Om boka sier Nilsen at han mener den  kombinerer ærlige beskrivelser av erfaringer med praktiske oppskrifter og forskningsforankring. Målet er at leseren både skal få innsikt i hva som har fungert, hva som ikke har virket, og hvordan varige endringer først skjer når man lykkes med å bygge relasjoner.

– Jeg tror at boka vil gi et mer nyansert bilde av meg som skoleleder enn det mange kanskje forbinder med min lederstil. I boka har jeg forsøkt å vise hvordan både elever og ansatte kan løftes når man vinner hjertene først, sier han. 

Han kaller det en ærlig, praktisk bok som han håper vil inspirere andre som ønsker å snu en skole – sammen.

DEBATT Inkluderende skole

Skolen skal løfte – ikke skyve vekk

Disse 40 kommunene får penger for å hjelpe elever som sliter