UDF er positive til bortvisningsforslag: 
– Handler om å sikre alle elever et godt opplæringstilbud 

Tirsdag morgen kom nyheten om at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) vil ha nye regler for bortvisning av elever. Hvis Nordtun får det som hun vil kan elever helt ned i barneskolealder som truer eller utøver vold mot medelever, kunne bortvises fra klassen i inntil fire uker. 

I disse ukene skal elevene får et alternativt undervisningstilbud, enten på skolen eller utenfor skolens lokaler.

– Da må det være snakk om langvarige og alvorlige utfordringer for læringsmiljøet. Dette er et grep som skal brukes i ekstreme tilfeller, understreket Nordtun. 

I Utdanningsforbundet er de positive til forslaget. 

– Slik vi leser forslaget er det ikke et tiltak for å bortvise elever, men et forslag som vil sikre disse elevene et opplæringstilbud som er bedre tilpasset dem, samtidig som lærerne kan følge opp de andre elevene i klassen, sier nestleder Thom Jambak.

– Krever ressurser og pedagoger

Han påpeker at Nordtun bruker begrepet bortvisning, ikke utvisning. 

– Hvis en elev blir utvist, blir de utvist fra skolen uten et annet tilbud. Dette handler om noe annet, og om å gi skolene flere verktøy i verktøykassa, sier Jambak. 

Men, om tiltaket skal fungere, kreves det ressurser, understreker han. 

– Disse elevene har ofte behov for tett oppfølging. De må få et pedagogisk tilbud av utdanna lærer og følges opp av ansatte som er utdanna til å ta vare på barn og unge. Da blir lærernormen og bemanning i skolen viktig. Uten tilstrekkelig ressurser vil ikke dette bli et brukbart verktøy. 

I høringsforslaget regjeringen nå sender ut står det også at skolene skal ha mulighet til å utvide bortvisningsperioden med ytterligere fire uker i én omgang. Det betyr at en elev kan bli tatt ut av klassen i inntil åtte uker. 

Jambak advarer mot hvilke konsekvenser det kan få hvis en elev tas ut av klassen i lang tid. 

– Alle tiltak må prøves 

– Det er et svært inngripende tiltak. Å ta en elev ut i flere uker, kan føre til at eleven mister tilhørighet til både klassen og læreren. Så før man gjør et slikt tiltak må vite at man har testet mindre inngripende tiltak først, man passe godt på eleven og sørge for at det ikke fører til utenforskap, sier han. 

– Du har nettopp uttalt deg om en ny Fafo-rapport, der det kommer frem at skolene mangler forebyggende planer og tiltak mot vold og trusler. Når Nordtun vil åpne for bortvisning av elever, setter hun inn tiltak i riktig ende da? 

– Situasjonen i skolen er så alvorlig at alle tiltak må prøves, også dette. Men når vi sier at skolene trenger ressurser, så gjelder det også til forebygging.  Vi vet at alle ansatte må få relevant opplæring og informasjon. Om man har en god kultur for å ivareta lærere som utsettes for vold og trusler, så vil man også få et bedre skolemiljø. 

– I Norge har man, i alle fall på papiret, avviklet spesialskolene. Samtidig viser tallene at det er stadig flere elever som får opplæring i spesialavdelinger eller alternative opplæringsarenaer. Nå kan det bli enda flere. Er du bekymret for en slik utvikling? 

– Som sagt, vi må passe på at ikke bortvisning betyr utenforskap eller utestenging av fellesskapet. Målet må være at vi har en robust skole med tilstrekkelig av ressurser til å kunne ivareta alle.