© Utdanningsnytt
MEST LEST
Stadig flere elever på spesialskoler og i tiltak
Antall elever som er utenfor den ordinære skolen har økt med 34 prosent de siste ti årene, viser nye tall. Forskere frykter at økningen kommer til å fortsette.
I år går 5326 elever i det myndighetene kaller «egen fast avdeling», det vil si en spesialavdeling eller spesialskoler. Det er en økning på 34 prosent på ti år. Tallene fra Grunnskolens informasjonnssystem, GSI, viser at det antall elever som er utenfor den vanlige skolen øker hvert eneste år.
Også antall elever som er i alternativ opplæringsarena; som en arbeidsplass, gård eller lignende, øker.
– Når elever tas ut av fellesskolen, tas de også ut av et viktig hverdagsfellesskap med jevnaldrende. Dette gir færre muligheter til å lære av jevnaldrende med ulik kompetanse og å delta i viktige sosiale situasjoner, sier Øystein Anmarkrud.
Han er professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, og mener det å bli tatt ut av fellesskolen har negative konsekvenser for barn og unge. Det at spesialtilbudene som regel er et annet sted enn i nærmiljøet, forsterker utenforskapet.
– Dette kan fungere som en barriere for å opprettholde kontakt med lokale venner, delta i lokale fritidsaktiviteter og hverdagsinkludering i lokalsamfunnet. Når spesialtilbud brukes som en løsning kan også bidra til at den ordinære skolen blir mindre mangfoldig, sier Anmarkrud.
– Krevende arbeid
– Når det gjelder elever som går i spesialavdelinger- og skoler har vi ikke god nok oversikt over hvor og hvordan denne opplæringen foregår, sier Astrid Lenvik.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun blir bekymret over økningen.
– Vi etterlyser en bedre nasjonal oversikt knyttet til spesialavdelinger, spesialskoler og alternative opplæringsarenaer, sier Lenvik.
Anmarkrud ved UiO sier økningen nok er et uttrykk for et skolesystem som har vansker med å romme mangfold.
– Det til tross for sterke idealer om inkludering. Dette handler blant annet om en økt teoretisering av skolen, lærermangel og lav spesialpedagogisk kompetanse, sier Anmarkrud.
Han mener inkludering er krevende, og ansatte i skolen må ha tid, kompetanse og de må samarbeide.
– Dette er noe mange skoler ikke opplever å ha tilstrekkelig av. Inkludering støttes ofte i prinsippet, men nedprioriteres når ressursene er knappe. Spesialtilbud kan gi forutsigbarhet i budsjettering, selv om de på sikt kan være kostbare, sier Anmarkrud.
Begge forskerne frykter at utviklingen med stadig flere elever utenfor ordinærskolen, kommer til å fortsette.
– Trenden vil sannsynligvis fortsette, med mindre det settes inn tydelige politiske føringer for å få mer spesialpedagogisk kompetanse inn i den ordinære undervisningen, sier Astrid Lenvik.
Sammensatte vansker
Forskerne mener også at økningen i spesialtilbud også er et uttrykk for at flere elever trenger mer støtte.
– Skolene rapporterer om flere elever med sammensatte vansker som trenger stor grad av tilrettelegging. Økningen i antall elever med en autismediagnose er et eksempel, sier Anmarkrud.
Les også: Stor auke i antall barn med autisme: 4 av 10 lærarar seier dei ikkje kan nok for å følgje dei opp
Han mener inkluderingstanken fortsatt står sterkt i Norge, og at politikerne ikke har en uttalt politikk hvor de ønsker at flere elever skal gå i spesialtiltak eller på spesialskole.
– Samtidig er det sånn at organisering og finansiering av skolen representerer politiske beslutninger på kommunalt nivå. Så økningen vi ser er i alle fall en konsekvens av politiske beslutninger, sier han.
– Har slike spesialtilbud noen positive sider?
– Det er en del elever som har så store vansker at de trenger en ekspertise og tilrettelegging som det vil være vanskelig å møte innenfor den ordinære skolen. Så for noen elever vil mindre og mer skjermede opplæringstilbud kunne gi økt læring, trygghet og trivsel, sier Anmarkrud. Også Lenvik mener det er positive sider ved spesialtilbudene.
– Spesialavdelinger bygger sterke spesialpedagogiske kompetansemiljøer ved slike avdelinger og skoler. Dette er en trygghet for elever, foresatte og for ansatte, sier Astrid Lenvik.
