To ekstra skoleår koster 12-15 milliarder 

Bakgrunnen for Nyholts spørsmål er doktorgradsavhandlingen til skoleforsker Elise Farstad Djupedal, postdoktor ved NTNU.

Djupedal avdekket at undervisningstiden på småtrinnet økte tilsvarende to skoleår i perioden 1990 til 2008. I tillegg til det ekstra året som kom med seksårsreformen, har det skjedd en timetallsøkning tilvarende ett skoleår til. 

Mesteparten av timetalløkningen har skjedd på 1. til 4. trinn og i fagene norsk og matematikk.

Bae Nyholt viser til at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i et oppslag i Aftenposten i 2024, sier at timetallsøkningen er kommet med en kostnad. I en artikkel på Utdanningsnytt uttaler hun at disse pengene kan brukes bedre andre steder i skolen.

– Forskning viser at flere skoletimer ikke nødvendigvis fører til bedre resultater, påpeker Nyholt.

Regnestykket Nyholt ber om svar på er komplisert. Derfor skriver Nordtun i sitt svar at hun har tatt utgangspunkt i skoletimer som til sammen utgjør to skoleår, og ikke de konkrete timetallsøkningene i perioden 1990 til 2008. Kostandene er beregnet med utgangspunkt i tall for 2026.

Slik er regnestykket

Nordtun skriver at kostnadene for skoletimer tilsvarende to skoleår anslås til 12–15 milliarder kroner.

Hun skriver at én undervisningstime hver uke i ett skoleår på barne- og mellomtrinnet er anslått å koste om lag 300 millioner kroner i året, uavhengig av fag. På ungdomstrinnet er én time undervisning anslått å koste om lag 324 millioner kroner.

Det samlede minstetimetallet etter 7. trinn er 5.272 timer. Delt på syv årstrinn utgjør dette i snitt 753 timer per år, eller om lag 20 uketimer.

Siden timetall for årstrinn er fastsettes lokalt, og antall uketimer gjerne øker gjennom opplæringen, er utregningen et gjennomsnitt som ikke nødvendigvis beskriver samtlige årstrinn.

Gitt en kostnad per uketime på 300 millioner kroner, anslås kostnaden for 20 uketimer på barne- og mellomtrinnet å være om lag 6 milliarder kroner årlig. Derfor er svaret mellom 12 og 15 milliarder.

Vil koste 13 milliarder å reversere seksårsreformen

På sitt landsmøte gikk Rødt inn for å reversere seksårsreformen og kutte i timetallet på småtrinnet. 

Nordtun svarer også på hva det vil koste å utsette skolestarten med ett år og gi barn ett ekstra år i barnehagen. Det er beregnet å koste rundt 13 milliarder kroner årlig.

– Hvis reduksjon i timer ikke tas ved å kutte et helt skoleår, vil innsparingen avhenge av på hvilke trinn timetallet reduseres, og om det vil påvirke oppholdstiden i SFO. Jeg må understreke at tallene er grove og usikre anslag, påpeker Nordtun i sitt svar.

Hun viser til at regjeringen gjennom sin «Plan for Norge» lover å vurdere endringer i hvilke fag elevene har på ulike tidspunkt i grunnopplæringen og omfanget av hvert enkelt fag.

– Det er viktig for meg at vi greier å snu den negative utviklingen i skoleresultater, og jeg mener vi særlig må prioritere lesing, skriving og regning. Jeg har også merket meg at evalueringen av seksårsreformen peker på at det er for lite lek og for lite fysisk aktivitet for de yngste elevene.

Statsråden viser også til at evalueringen av fagfornyelsen vil være et viktig kunnskapsgrunnlag i hennes videre arbeid. Det samme gjelder anbefalingene fra det offentlige utvalget som utreder fellesskolens rolle i framtidens samfunn.

– En del av utvalgets mandat er å vurdere om omfanget av grunnopplæringen og lengden på utdanningsløpet er hensiktsmessig. Utvalget skal avgi sin innstilling i august 2026, skriver hun.