© Utdanningsnytt
MEST LEST
Reagerer på lærer-annonse:
– Kjenner meg ikke igjen
En rekrutteringsannonse hevder at mediene gir et feil bilde av læreryrket. Lektor Christine Barland mener framstillingen blir for enkel.
I februar dukket annonsen «Sannheten om læreryrket» opp på nettsidene til blant annet VG og Aftenposten.
Bak står Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering, som jobber for å få flere til å søke lærerutdanning.
I annonsen hevdes det at bildet av læreryrket i media «stemmer dårlig med virkeligheten». To lærere har stilt opp, og forteller at de stusser over fremstillingen av yrket og at de ikke kjenner seg igjen i at kolleger slutter eller utagerende ungdommer. Som støtte vises det til tall fra SSB: Over åtte av ti lærere med grunnskoleutdanning jobber fortsatt i skolen sju år etter endt utdanning.
Lektor Christine Barland reagerer på fremstillingen.
– Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering bør være balanserte og realistiske når læreryrket portretteres, sier hun.
Hun er ikke enig i det som hevdes om mediedekningen i annonsen.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i at media gir et negativt bilde av skolen. Media skriver sjelden om lærere, langt oftere om alle andre som mener mye om skole.
– Ett av mange tiltak
Barland utdyper kritikken:
– Det er godt kjent at nyutdannede lærere opplever det vi kaller «praksissjokket» når de begynner. Mange slutter i løpet av de første årene. Prosjektet bør hjelpe til med det, snarere enn å være ensidig positive.
Barland hevder at prosjektet overser viktige deler av virkeligheten. Hun peker på at mange nyutdannede lærere møter en arbeidshverdag som er langt mer krevende enn det kampanjen gir inntrykk av.
Leder for Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering, Ingvild Brekke, er forelagt uttalelsene til Barland. Prosjektlederen sier at hensikten med annonsen er å løfte frem positive sider ved læreryrket.
Brekke gjør det også tydelig at de er klar over og anerkjenner at flere lærere både slutter og mistrives i yrket.
– Hensikten her er å vise frem en positiv side med utgangspunkt i et notat og en statistikk fra SSB som ble lagt fram i fjor vår. Den viser hvor lærerne blir av både året etter og flere år etter endt utdanning, sier Brekke.
– Den gode nyheten er at de fleste lærere blir i jobben. Undersøkelsen viser at 85% av grunnskolelærere 1-7.trinn fortsatt jobber i skolen syv år etter ferdig utdanning, sier Brekke til Utdanningsnytt. Mange av de som forsvinner ut av yrket går over til det SSB omtaler som nærliggende yrker.
Prosjektet har sin egen kampanjenettside, blilaerer.no. Der, og i tidligere annonser, har de også trukket frem tall på startlønn for lærere i grunnskole og barnehagelærere. Det har de fått kritikk for, forteller Brekke.
– Vi er helt enige i betydningen av gode lønnsforhold, understreker hun.
– Vi støtter Utdanningsforbundet når det gjelder arbeidsvilkår og lønn. Det er viktig, men det er ikke oppgaven vår. Undersøkelser vi har gjort viser at mange tror startlønnen for lærere er lavere enn hva den faktisk er. Vi ønsker ikke at potensielle studenter skal velge vekk læreryrket pga. feiloppfatninger. Derfor trekker vi frem at minimum startlønn for grunnskolelærere nå er på 629 000 kroner, sier Brekke.
– Vi jobber for å få flere til å søke lærerutdanning og starte i yrket. Som del av dette bidrar vi til at fremtidige barnehagelærere og lærere har relevant kunnskap om hva det vil si å jobbe i barnehage og skole. Annonsen det her vises til er bare ett av mange ulike tiltak, mener Brekke.
– Absurd
Lektor Christine Barland sier hun opplever at det er en kultur i skolen der kritikk ikke blir tatt imot, og der ansatte ofte avfeies når de prøver å si fra om problemer.
– Læreryrket er et autonomt og kreativt yrke, som har mistet status og anseelse de siste 20 årene. Men de fleste skoleeiere vil detaljstyre og binde mer og mer av tiden vår. Mange lærere er kritiske til det vi anser som mistillit. Det bør være en åpen samtale i samfunnet om hva som er best for skolen, med både lærere og elever, ikke en fordummende positiv- eller negativ-merkelapp á la «du er enten med oss eller mot oss», sier hun.
Barland understreker at utfordringene i skolen ikke utelukker at mange lærere fortsatt har et sterkt engasjement for undervisningen. Hun mener det er fullt mulig å trives i jobben, samtidig som man peker på forhold som bør endres.
– Jeg trives veldig godt i klasserommet, med elever, med kolleger i faglag og trinnlag. Jeg jobber gjerne dag og natt for at elevene mine skal ha det bra og gjøre det best mulig. Det regner jeg med at lærerne i annonsen kjenner seg igjen i. Men vi som er gode i klasserommet er jo virkelig også de samme som bør være med å drive endringer framover. Med kunnskap og erfaring, ikke med tvang om være «positiv». Det er jo absurd.
– Umulig å ha én sannhet
Kari Coventry, Utdanningsforbundets leder i Drammen, la merke til debatten om annonsen. Hun peker på at det nettopp er en annonsekampanje og ikke en journalistisk nyhetssak.
– De har fått i oppdrag å rekruttere til læreryrket, og så lager de kanskje en veldig entydig positiv framstilling. Men det er ikke feil heller, for det er jo riktig at det er mye godt i yrket, sier Coventry til Utdanningsnytt.
– Tenker du at framstillingen i annonsen er problematisk, om at det finnes en annen sannhet enn hva som kommer fram i media?
– Det er umulig å ha én sannhet om læreryrket. Om vi skal rekruttere til yrket, både skole og barnehage, er det viktig at vi er veldig realistiske i måten vi fremstiller det på. Vi ønsker at lærerne skal bli i yrket, og da kan vi ikke være verken svart- eller skjønnmale. Vi må være realister på vegne av yrket, svarer Coventry.
– Det krever mye av deg å være lærer, og det må vi være ærlige på.
Vil løfte fram gode historier
Utdanningsnytt har spurt prosjektleder Brekke om hvordan de begrunner påstanden om at media tegner et feilaktigbilde av læreryrket.
– For det første er det bra om lærerne ikke kjenner seg igjen i at det vi oppfatter som et negativt mediebilde knyttet til skole og lærere. Vi gjør jevnlige medieanalyser av hvilke saker som dukker opp i mediene og vi drar veksel på andre som også gjør dette. I fjor høst gjorde Infomedia en medieanalyse på oppdrag for Kunnskapsdepartementet. Den viste en dreining mot flere positive saker i media, sier Brekke.
– Dette skjer fordi ulike aktører har prøvd å få fram flere positive saker fordi det har vært et veldig negativt mediebilde.
Brekke understreker at kampanjen er en av flere strategier for å synliggjøre læreryrket.
– I denne saken ønsker vi å fortelle historien om to gode ambassadører for læreryrket, som trives godt i jobben sin. I tillegg ønsker vi å fortelle at det er ulike veier inn i yrket. En av lærerne som stilte opp har tatt grunnskolelærerutdanning, den andre har studert ved lektorprogram. Som del av oppdraget vårt bidrar vi til at de som skal søke utdanning har god informasjon om både utdanningsveier og yrket.
Samtidig mener prosjektlederen at en positiv framstilling ikke står i motsetning til et bredere og mer nyansert arbeid.
– Når vi velger å lage en positiv innholdsannonse, så er det ett av flere grep vi bruker. Jeg mener den står seg godt. Samtidig håper jeg Barland og andre lærere ser helheten i arbeidet vårt. Det er veldig enkelt å plukke ut én enkelt annonse uten å se den i sammenheng med alt det andre vi gjør.
UDF: – Møter en annen side av virkeligheten
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll sier han har forståelse for at det settes spørsmålstegn ved annonsen.
– Jeg forstår at det er noen som spør om vi er enig i det som formidles her. Men det er en annonse, og prosjektet er selvstendige i fremstillingen av den, sier Røsvoll til Utdanningsnytt.
– Jeg har jobbet som lærer i 18 år og synes det er verdens fineste yrke når rammene og ressursene ligger til rette for å gjøre en god jobb med elevene. Det er ikke overraskende at lærerne som intervjues i annonsen er strålende fornøyde, for det finnes heldigvis mange av dem.
Han understreker samtidig at skolen ikke bare består av fornøyde lærere, men også av utfordringer som påvirker rekruttering og det å bli værende i yrket.
– Som tillitsvalgt møter vi en annen side av virkeligheten. Den handler om arbeidsvilkår, lønn og andre utfordringer som mange lærere møter. Vi ser veldig mange som ikke får gjort jobben på en god måte. Det er vår jobb å bidra til å løse de utfordringene, sier Røsvoll.
– Så kommer det også fram at over åtte av ti lærere med grunnskoleutdanning fortsatt jobber i skolen sju år etter endt utdanning. Man kan si at det er bra, men man kan også si at det ikke er godt nok når vi trenger alle lærerne vi kan få. Det tallet burde ha vært enda høyere.
Han gjør det samtidig klart at Utdanningsforbundet er med i et større samarbeid for å få flere til å velge lærerutdanning, selv om de ikke har noe med denne konkrete annonsekampanjen å gjøre.
– Det er ikke noen direkte kobling mellom oss og denne kampanjen til Nasjonalt prosjekt for lærerutdanning, men vi er med i regjeringens satsing for å rekruttere flere til lærerutdanningen, sammen med alle de andre partene i utdanningssektoren.
– Jeg håper at arbeidet som gjøres av Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering og andre aktører bidrar til at flere søker seg til lærerutdanningen, legger Røsvoll til.
