Søknadsfristen til høyere utdanning nærmer seg. Nasjonalt prosjekt for lærerrekruttering, som ledes av Høgskulen på Vestlandet med finansiering fra Kunnskapsdepartementet, har i den anledning en annonsekampanje for å få ungdom til å søke lærerutdanning. Det er et viktig tiltak, særlig med tanke på at de samla søkertallene til lærerutdanningene har gått ned hvert år siden 2018. 

I en kampanje merket «annonsørinnhold» på nettutgavene til Aftenposten og VG starter ingressen slik: «Bildet som tegnes av læreryrket i media stemmer dårlig med virkeligheten». I teksten, som har den ambisiøse tittelen «Sannheten om læreryrket», forteller to relativt nyutdanna lærere om de positive sidene ved yrket. 

Det er viktig at slike historier kommer fram. For de er også en del av virkeligheten. Det er også tallene fra Statistisk sentralbyrå som det vises til, der det går fram at mer enn åtte av ti lærere med grunnskolelærerutdanning fortsatt er i yrket sju år etter at de var ferdig utdanna.

Et blanda regnskap

Men en del av «sannheten om skolen» er også det som kommer fram i andre undersøkelser og hva enkelte lærere forteller, blant annet i Utdanningsnytt. Når 80 prosent av skolelederne i grunnskolen rapporterer om voldshendelser det siste året, og 88 prosent om trusler i en undersøkelse gjennomført av forskningsinstituttet NIFU, så er det også en del av realitetene i norsk skole.

Reagerer på lærer-annonse: – Kjenner meg ikke igjen

 Når lærere forteller at tidspresset tvinger dem til å velge mellom å forberede undervisning eller følge opp elever, er det sannsynligvis en reell beskrivelse av situasjonen. Og når den norske delen av den internasjonale TALIS-undersøkelsen viser at andelen lærere som svarer at de ville valgt samme yrke på nytt, har falt fra 75 prosent til 55 prosent i 2024; når andelen som opplever høyt stress og uro i timene øker, da er dette også en del av virkeligheten i den norske skolen.

Lektor Christine Barland ved privatskolen Sonans er en av dem som reagerer på kampanjen. Hun sier til Utdanningsnytt at mange nyutdannede lærere møter en arbeidshverdag som er langt mer krevende enn det kampanjen gir inntrykk av, og at den dermed overser viktige deler av virkeligheten. Og Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll peker også på at tillitsvalgte også møter de mer utfordrende sidene av virkeligheten for lærere, blant annet når det gjelder arbeidsvilkår og lønn.

Framsnakkingens farer

At pressen blir beskyldt for å gi et feilaktig bilde av virkeligheten, er ikke noe nytt. Det er vanskelig å unngå for dem som lever av å avdekke og presentere ubehagelige sannheter. «We are not in business to be loved» er et gammelt jungelord i bransjen. «Mainstream media lyver» er blitt en standardfrase å ty til i møte med virkelighetsbeskrivelser som ikke faller i smak, enten man sitter i en dunkel kjellerstue eller i et ovalt kontor.

Verre er det mvi får et ytringsklima der rettmessig kritikk av arbeidsforholdene blir ansett som illojal «nedsnakking» av yrket eller arbeidsplassen. Ærlige og viktige innvendinger blir sett på som en trussel mot omdømmet. Dessverre er det ikke rent få lærere som opplever at vi er der allerede. Hovedinntrykket er ikke at lærere er overdrevent negative, men heller holder igjen på kritikken.

Prosjektlederen Ingvild Brekke understreker at vektlegginga av de positive sidene ved læreryrket ikke betyr at de ikke erkjenner at noen mistrives eller slutter. Det er en viktig presisering, som dessverre i lite grad kommer fram i denne annonsen.

Virkeligheten er sammensatt, og da må også gladsakene og gode løsninger løftes fram. Og prosjektets mål om å få flere lærere er viktig å støtte opp om. Da må man også ta tak i de problemene kampanjen gir inntrykk av ikke stemmer med virkeligheten.

For det gjør de, altså.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.