Lærere må velge mellom å følge opp elever eller forberede undervisning

En fersk rapport om lærernes arbeidstid viser at mange forteller om stort tidspress. Spesielt kontaktlærerrollen beskrives som krevende. 

Publisert

– Denne rapporten bekrefter det vi har sett en tid og i flere andre undersøkelser. Over halvparten av lærerne sier at de ikke har nok tid til å gjøre jobben sin og kontaktlærerjobben er blitt veldig krevende, sier leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll.

Geir Røsvoll med KS-direktør Tor Arne Gangsø. Snart møtes partene til nye forhandlinger.

Om noen uker møter han KS til årets arbeidstidsforhandlinger. I den forbindelse har Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) gjennomført en undersøkelse om dagens arbeidstidsavtale for lærere (SFS 2213), deres arbeidstid og tidsbruk. 

Rapporten er laget på oppdrag fra Utdanningsforbundet. 

Den viser at selv om lærere opplever jobben som meningsfull, forteller mange om tidspress og at de kommer på etterskudd med oppgavene sine. Kontaktlærerrollen beskrives som særlig krevende. 

«Mange lærere opplever at de ofte må velge hvilke oppgaver utenfor undervisningen de skal prioritere: å forberede og forbedre undervisningsopplegget til neste dag, eller følge opp elevene sosialt», heter det i rapporten.  

– Noe er galt. Det må enten bli færre oppgaver eller mindre elevgrupper. Og kontaktlærerne må få mer tid. Elevmassen har endret seg. Den er mer sammensatt, både faglig og sosiale, og det er et større behov for individuell tilpasning. Over halvparten av kontaktlærerne sier at de trenger mer tid om de skal få gjort jobben sin, sier Røsvoll. 

Blir kontaktet på kveldstid

I 2022 endte arbeidstidsforhandlingene med nye bestemmelser for de kontaktlærerne i grunnskolen som har over 20 kontaktlærerelever. Tiden de har til kontaktlærerjobben ble doblet, fra 45 minutter i uka til halvannen time. 

Om rapporten

Rapporten er bestilt av Utdanningsforbundet foran reforhandlingene av arbeidstidsavtalen SFS 2213 høsten 2025, og er utført av AFI (OsloMet) i samarbeid med NIFU. 

Den bygger på både spørreundersøkelser (10 000 lærere) og kvalitative intervjuer med lærere, rektorer og tillitsvalgte ved åtte skoler.

– Dette var en viktig styrking, men avtalen må også gjenspeile behovet i klasserommene. Når våre lærere sier at læreryrket blir stadig mer krevende lytter jeg til de, sier Røsvoll.

Han merker seg også at lærere oppgir i undersøkelsen at det er vanskelig å vite hvor grensene går for deres ansvar og arbeidsoppgaver. Grensene for tidsbruken er også en utfordring. 65 prosent av lærerne sier at de opplever at foreldre og elever forventer å få svar etter arbeidstid. 

– Det er bra at foreldre engasjerer seg. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Men det må settes noen begrensninger, sier UDF-lederen. 

I rapporten gir mange lærere uttrykk for at den emosjonelle belastningen som kontaktlærer er stor. 

Som en lærer sier: «Nei, du klarer ikke å skru av bryteren når du går hjem. (…) Du går hjem, så sitter du med 3–4–5 skjebner i klassen. Mangelfull oppfølging hjemmefra. (…) Du klarer ikke å slippe det når du går hjem.»

– Er under press

Geir Røsvoll er heller ikke i tvil om at lærerjobben er blitt enda mer krevende med en stram kommuneøkonomi. Det kuttes i antall lærerstilinger, i vikarbruk og i laget rundt eleven. En rundspørring Utdanningsnytt gjennomførte blant kommunale ledere i høst viser at sparekniven går varm i mange kommuner.

– Rammebetingelsene for å utøve læreryrket på en god måte er blitt vesentlig forverret. Det ansvaret ligger hos regjeringen og Stortinget. Det kuttes i laget rundt eleven og lærernormen er under press. Det bekymrer oss, sier Røsvoll. 

– Jeg håper at KS ser de samme utfordringene som vi gjør, at de vil bruke muligheten som ligger i arbeidstidsavtalen og at de ønsker å gjøre læreryrket mer attraktivt. Det er viktig om vi skal klare å rekruttere flere også. 

Ulike krav

Avtalen som skal reforhandles i november er den sentrale avtalen. AFI-rapporten viser at de fleste skoler kun forholder seg til den. Kun få skoler velger å benytte de mulighetene som ligger i den sentrale avtalen, til å forhandle frem lokale avtaler.

Samtidig er det forskjeller i hvordan skolene organiserer arbeidstiden. Rapporten forteller om ulike krav til tilstedeværelse i planfestet tid og at noen skoler har større fleksibilitet for hvor lærerne utfører arbeidsoppgavene. Det overrasker ikke Røsvoll. 

– Egentlig ikke. Jeg tenker at det viser at den sentrale avtalen står sterkt. Nå er det en mulighet for forbedringer , slik at vi kan gjøre det godt å gå på jobb for lærerne. Det må skje gjennom bedre rammevilkår, det krever både tid og penger.