Bare to av ti lærere mener jobben de gjør er verdsatt i samfunnet
Det viser TALIS-undersøkelsen fra OECD som ble presentert i dag.
For selv om de fleste lærere er fornøyd i jobben, er det bare 2 av 10 som svarer at de mener lærerprofesjonen er verdsatt av samfunnet.
I forrige undersøkelse i 2018 var tallet 3 av 10. Det viser TALIS 2024 som ble presentert i dag.
Kunnskapsministeren mener lærerjobben er et arbeid som bør verdsettes mer i samfunnet.
– Derfor er jeg opptatt av å løfte lærernes posisjon. Sammen med partene i utdanningssektoren har regjeringen laget en felles strategi for å beholde og rekruttere lærere. Noe av det viktigste i strategien er å vise frem de mange gode, men også betydningsfulle sidene ved å være lærer, uttaler kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.
Undersøkelsen viser også at flere opplever økende grad av stress knyttet til å følge opp enkeltelevers behov, samt flere henvendelser fra foreldre.
– Det er selvsagt viktig med en god dialog mellom skole og hjem. Foreldre skal kunne gi viktige tilbakemeldinger, men vi foreldre må av og til ta noen skritt tilbake og huske på at læreren skal ta hensyn til alle i en klasse, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.
Trivsel og samarbeid
Årets TALIS-undersøkelse viser samtidig at ni av ti lærere på ungdomstrinnet trives i jobben, at de har gode relasjoner til elevene og samarbeider godt på skolen.
Det at så mange lærere svarer at de ikke føler at jobben er verdsatt i samfunnet, bekymrer Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll.
– Bildet rapporten gir er urovekkende og forteller meg at det er en stor ubalanse mellom de økonomiske rammene som skal til for å gjøre en god jobb og det oppdraget vi som lærere og ledere i skolen har, sier Røsvoll i en pressemelding.
Han mener også at det er urovekkende at mange opplever mer stress i jobben.
TALIS viser samtidig at det har vært en positiv økning i antall nyutdannede lærere som får veiledning eller har en mentor og som får oppfølging når de er nye i jobben.
Bedre oppfølging er et viktig grep for å hindre at unge lærere slutter og gir opp læreryrket, mener Røsvoll.
Årets TALIS-undersøkelse har noe lavere svarprosent enn tidligere. Derfor må resultatene tolkes med varsomhet, mener både kunnskapsministeren og Røsvoll.
– Alvorlig at flere opplever trusler
Sammenlignet med 2018, da den forrige TALIS-undersøkelsen kom, oppgir flere lærere å ha blitt truet eller verbalt krenket av elever. Det er også færre som svarer at de ville valgt å bli lærere hvis de kunne velge om igjen. Mens 75 prosent av lærerne ville valgt å bli lærer på nytt i 2018, oppgir bare 55 prosent av lærerne det samme i årets undersøkelse.
– Dette er et alvorlig varsko som bør lyttes til av alle som har et ansvar for situasjonen i dagens skole, sier Røsvoll.
Lærerne rapporterer også om en mer sammensatt elevgruppe der det er flere faglig svake og færre faglig sterke elever. Klasserommet er også mer sammensatt med tanke på kultur og språk, og det er blitt økt behov for tilpasning av undervisningen til et bredt spekter av elevforutsetninger. Det er også blitt mer uro i klasserommet. Sammenlignet med forrige TALIS-undersøkelse så går det mer tid til å få ro i klasserommet.
– Dette er dessverre ikke ukjent og noe både lærere og skoleledere forteller om daglig. Det er ikke bra at det kuttes i skolebudsjetter i nesten alle kommuner samtidig som det er flere elever som trenger ekstra oppfølging. Jeg mener det er åpenbart at skolene ikke får tilstrekkelige med ressurser til å klare å løse de oppdragene og ambisjonen politikerne har for skolen, uttaler Røsvoll.
Mange lærere opplever i økende grad stress knyttet til å følge opp enkeltelevers behov og henvendelser fra foreldre.
– Det er selvsagt viktig med en god dialog mellom skole og hjem. Foreldre skal kunne gi viktige tilbakemeldinger, men vi foreldre må av og til ta noen skritt tilbake og huske på at læreren skal ta hensyn til alle i en klasse. Vi må i større grad stole på lærerne og gi dem tid og rom til å gjøre jobben sin på best mulig måte, sier Nordtun.
Varsler kraftige grep for å snu utviklingen
I en kommentar til at lærerne oppgir at det er flere faglig svake elever og færre faglig sterke elever nå enn tidligere, uttaler kunnskapsministeren:
– Dette bekrefter dessverre det vi allerede vet. Vi overtok en skole med historisk dårlige læringsresultater. Derfor er vi nå i full gang med kraftfulle grep for å snu utviklingen: Vi har fjernet mobilen, vi investerer i utstyr som gjør skolen mer praktisk og variert, og vi har satt av mer penger til fysiske lærebøker så det blir en bedre balanse mellom skjerm og bok. Det vil gi mer motiverte elever, som igjen vil gi mer læring, sier Nordtun.