Må velge mellom å bryte lærernorm eller å følge opp elever med vedtak
Færre lærere, kutt i renhold, stans i kjøp av læremidler og vikarstopp. En rundspørring blant kommunale ledere viser at sparekniven går varm i mange kommuner.
Kommune-Norge har det siste året ropt varsku om kritisk dårlig økonomi. Mange går med dundrende underskudd, og store kutt rammer oppvekstsektoren.
Ledere fra 75 kommuner over hele landet har svart på en rundspørring gjennomført av Utdanningsnytt i september.
Over 70 prosent av dem svarer at de har satt inn tiltak for å spare penger i skolesektoren.
Erstatter ikke langtidsfravær
Utdanningsnytt har også gått gjennom økonomirapportene fra kommunedirektørene i rundt halvparten av de hundre største kommunene. Nedbemanning og vikarstopp er en av gjengangerne.
I Verdal kommune i Trøndelag viser den siste økonomirapporten fra kommunedirektøren store utfordringer. Ifølge rapporten må «skole og SFO redusere med ca. 10 årsverk» for å få budsjettet i balanse.
– Det har så åpenbare konsekvenser med økt belastning og sykefravær, sier hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Verdal, Grethe Dyrstad.
Hun forteller at bemanningen i både barnehager og skoler er svært presset allerede, og at de ikke tåler flere kutt.
I rapporten fra kommunedirektøren er det listet opp tiltak som innebærer nedbemanning, vikarstopp, brudd på lærernormen ved enkelte skoler og at langtidsfravær ikke blir erstattet.
– Det er et paradoks i rike Norge at vi ikke klarer å få til forsvarlig skole- og barnehagedrift. Vi ender opp med at barnehagene og skolene blir rene oppbevaringstilbud, sier Dyrstad.
Lærernorm vs elever med vedtak
Kommunedirektøren skriver at mye av de økte utgiftene i skolene handler om økt antall elever med vedtak om ekstra oppfølging. Konklusjonen er at kommunen fort må velge mellom to onder: å bryte lærernormen eller ikke å få gitt elevene med vedtak den tilretteleggingen de har rett på.
«Skal skole og SFO imøtekomme denne retten, er det en prioritering mellom å velge om normaleleven skal få sin rett oppfylt (lærernorm), eller om elever med ekstra behov skal få sitt krav oppfylt (ITO timer)», står det i økonomirapporten.
– I fjor vedtok kommunestyret et budsjett som medførte brudd på lærernormen. Da statsforvalteren kom på banen, bevilget politikerne mer penger i april i år for å oppfylle normen, sier Dyrstad.
Les også: Over 50 000 elever med vedtak: – Er et press om at flere skal delta i ordinær undervisning
Søker seg bort fra barnehagene
Hun sier det også i barnehagene er store utfordringer med bemanning.
– Det er vanskelig å få kvalifiserte folk, vanskelig å få vikarer og å opprettholde bemanningen. Jeg sjekket nylig hvor mange barnehagelærere i de kommunale barnehagene som er over 50 år gamle, og vi har bare sju. Og det er ingen over 60 år. Det sier litt om belastningen i yrket, sier Dyrstad.
Beskrivelsen blir bekreftet i økonomirapporten fra kommunen: «Det er svært vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer. Det brukes mye tid og ressurser på dette. Barnehagene opplever dessverre en økende tendens til at ansatte søker seg bort fra barnehagesektoren. Flere benevner at årsak er at totalbelastningen i arbeidet er for stor.»
Dyrstad peker på at barn og elever som senere ender i utenforskap gir mye høyere kostnader enn å prioritere tidlig innsats.
– Vi har spilt inn forslag om at barnehagene bør satse på økt bemanning og ha en ansatt mer enn minimumsnormen. Det har andre kommuner prøvd med god effekt. Men politikerne er ikke villige til å ta den sjansen, sier hun.
Les også: Forsøkte å lokke barnehagelærere med høyere lønn, nedbetaling av studielån og mer plantid
– Heldigvis har vi normer
Dyrstad er fullt klar over at mange andre kommuner i landet står i samme situasjon som Verdal.
– Noe som egentlig burde få varsellampene til å lyse. Hva skal barnehagene og skolene være i Norge? Hvordan blir samsvaret mellom oppveksttilbudet og samfunnets forventninger til fremtidige generasjoner, spør Dyrstad.
Hun ser foreløpig ingen ende på de økonomiske krisetidene i kommunen og frykter belastningen på de ansatte i tiden framover.
– Heldigvis har vi lærernorm, pedagognorm og bemanningsnorm, ellers vet jeg ikke hvordan det hadde sett ut i barnehagene og skolene her i kommunen, sier Dyrstad.
Les også: – Kommunene vil få frie tøyler til å rasere lærertettheten
– Ansettelsesstopp
I Vennesla kommune i Agder er det også trange kår.
– Alle i kommunen fikk beskjed i vinter om at det var ansettelses- og innkjøpsstopp. Det var bare lov å ansette dersom det var helt prekært, sier Merete Aasemoen Aardal, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Vennesla.
Hun og lokallagsleder Anne Thorild Andersen forteller at flere lærere i vikariater ikke har fått fortsette i jobben.
– Vi må berømme lederne og lærerne, for de har vært flinke til å finne løsninger. Men det koster. De har vært slitne, sier Aardal.
Andersen sier mange forteller at de har mistet piffen av alle sparetiltakene.
– Det går på bekostning av motivasjonen til lærerne, når de har lyst til å lage undervisningsopplegg og det ikke finnes penger til noen ting, sier hun.
Les også: Alle partiene lover å satse på laget rundt eleven - men kommunene kutter
– Grense for hvor lenge det går
De har spurt de tillitsvalgte ute på skolene om det også i Vennesla er et økende antall elever som har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging.
– Og svaret på det er ja. Enkelte av disse elevene krever også veldig mye, hvor det er diagnoser med omfattende behov for tilrettelegging, sier Aardal.
De får tilbakemeldinger om at det er krevende tider i klasserommene.
– Når det heller ikke er mulig å få inn vikarer, er det mange lærere som blir stående alene i klasserommet med veldig mange elever. Hvis denne situasjonen blir langvarig, ender det ikke bra til slutt. De ansatte strekker seg enormt langt for å få ting til å gå opp, men det finnes en grense for hvor lenge det går, sier Andersen.
– Gjør vårt beste
– Kommuneøkonomien i Vennesla er krevende, men vi gjør vårt aller beste for at skoler og barnehager har best mulige vilkår, skriver Eirik Hodnemyr i en tekstmelding. Han er gruppeleder for KrF som er største parti i Vennesla kommunestyre.
Han skriver at oppvekst er høyeste prioritet for KrF i kommunen.
– Det er òg viktig for meg å løfte fram de ansatte, som gjør en utmerket jobb, selv om situasjonen for mange er krevende, avslutter han.