– Kommunene vil få frie tøyler til å rasere lærertettheten

Nylig gikk rektor på statsministerens gamle skole ut med en klar oppfordring til partiene som vinner valget: Ikke rør lærernormen.

Rektoren på Ris skole i Oslo pekte på at det er kritisk dårlig kommuneøkonomi over hele landet. 

– Hvis politikerne i en slik situasjon fjerner lærernormen, er det fare for kvaliteten på undervisningen. Lærernormen fungerer som en beskyttelse mot for store kutt, sa Peder Gjedrem. 

Utdanningsnytt har gått gjennom økonomirapportene fra kommunedirektørene i rundt halvparten av de hundre største kommunene. At det må kuttes, er gjennomgangsmelodien i svært mange kommuner, og flere av rapportene nevner noe som antyder at Gjedrems lille analyse kan ha noe for seg.

Flere kommunedirektører påpeker at kuttene må tas i tjenester som ikke er lovpålagt.

Og lærernormen er en typisk lovpålagt oppgave og skjermer derfor til en viss grad kutt i lærerstillinger.

– Helt på felgen

– Hvis partiene som ønsker å ta vekk normene kommer til makten, vil kommunene få frie tøyler til å rasere lærertettheten. Da er vi redde for kvaliteten i skolene og for elevers og ansattes ve og vel, sier Frode Kåre Wollberg, leder i Utdanningsforbundet Askøy.

I øykommunen utenfor Bergen har de stått i økonomisk krisemodus i flere år. Han forteller om underfinansierte skoler over lang tid, og at lærenormen allerede brytes på flere av dem.

– Og 2026 blir ikke noe bedre. Vi merker at Robek henger som en klam hånd over hele kommuneadministrasjonen. De vil jo ikke ende der, sier hovedtillitsvalgt Lars Magne Brurberg Olsen og peker på at kommunen allerede har tømt sparegrisen, det som kalles disposisjonsfondet.

Å bli satt på Robek-listen innebærer at økonomien er så utsatt at kommunen i praksis blir satt under statlig administrasjon.

– Gulvet er nådd for lenge siden, og de ansatte er helt på felgen etter så mange år med dårlig økonomi. Lærerne kjenner på at de ikke får gitt elevene det tilbudet de skal ha, og det gnager. Det gjør noe med helsa til folk, sier Wollberg.

Han sier det letes overalt etter steder å kutte. Laget rundt lærere og elever er så godt som utradert, og vikarbruken knipes inn til et minimum.

– Vi har lærere som har valgt å ta seg jobb i en annen kommune, for de orker ikke mer. Noen av dem var lærere som har jobbet på Askøy i over ti år, sier Brurberg Olsen.

De mener politikerne på Stortinget må gjøre noe med kommuneøkonomien. De forteller at midler som de siste årene har blitt bevilget til satsinger som lærebøker og bedre bemanning, kun ender opp i det store sluket på Askøy.

– Dersom politikerne på Stortinget ønsker at pengene skal nå fram til barnehager og skoler, må bevilgningene øremerkes. Hvis ikke blir de bare brukt til å tette andre hull i budsjettet, sier Wollberg.

– Har reddet oss

En annen vestlandskommune som står i stramme økonomiske tider, er Stord.

– Lærernormen har reddet oss, sier Tor Jæger Koppang, leder i Utdanningsforbundet Stord.

Ifølge rapporteringen fra kommunedirektøren for første del av 2025 er kommunen «i en kritisk situasjon» med høye lån og underskudd.

– Hadde det ikke vært for lærernormen, hadde skolebudsjettene blitt kuttet enda mer. Så den er kjempeviktig for oss. Å tro at det vil gi mer ressurser til skolene dersom man fjerner normen, er ren utopi, sier Koppang.

I rapporten fra kommunedirektøren før sommeren sto det at skolene fra høsten av må justere ned antallet lærere og fagarbeidere ved flere skoler grunnet lavere elevtall.

Hovedtillitsvalgt Jonatan Gniste sier det nå er få nyansettelser, og han mener enkelte skoler heller ender opp med å ha for lite folk.

– Skolene tør ikke å ansette nok folk, fordi de er redde for at det skal bli for mange med tanke på budsjettet. Det er mye usikkerhet der ute, sier Gniste.

– Betydelige føringer

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om hvordan omfattende kutt i Lørenskog kommune går ut over laget rundt elevene og lærerne. 

I rapporteringen fra kommunedirektøren er det understreket flere ganger at statlig regulerte bemanningsnormer «legger betydelige føringer» , og at «kostnadsreduserende tiltak retter seg mot områder som ikke er regulert av statlige normkrav».

– Vi ser på alt av stillinger i skolene som ikke er lovpålagt gjennom lærernormen. Det ligger an til et budsjettforslag med ganske massive kutt i stillinger som skolene kanskje ser på som nødvendige for å opprettholde et godt tilbud, og da særlig til elever med særskilte behov, sa oppvekstsjef Børge Tomter.

Nina Adele Nielsen, leder i Utdanningsforbundet Lørenskog, er klar på at lærernormen er det som redder dem fra en større nedbemanning av lærerstillinger i kommunen.

– Jeg ser med gru på at det nå er flere partier som går ut i valgkampen og sier de ønsker å kutte lærernormen, sier hun.

Mer styring til kommunene

Kommuneorganisasjonen KS har tatt til orde for en «ryddesjau» i statlig styring, noe som blant annet innebærer endring av lærernormen. De ønsker at den skal gjelde på kommunenivå, ikke på skolenivå slik som i dag.

«Det betyr at kommunene skal få like mye ressurser til lærere per elev som i dag, men at fordelingen av lærere mellom trinn, skoler og klasser blir mer fleksibel enn i dagens rigide system», skriver KS på sine nettsider etter vedtaket på landstinget tidligere i år.

– For lærere kan en mer fleksibel norm også innebærer en bedre fordeling av arbeidsbelastning, ved at lærere som har en krevende arbeidssituasjon kan få mer støtte, skrev Robert Isaksen, daglig leder i KS Nordland, i et debattinnlegg i Avisa Nordland denne uka.

Han peker blant annet på at rektorer bør ha mulighet til å flytte lærere mellom trinn og til klasser der det er mye uro og behov for ekstra støtte.

– Det er det ikke rom for med dagens lærernorm. Det går også utover lærere som står i krevende situasjoner, skriver Isaksen.

Fjerne eller endre

Nylig gikk også en rekke Høyre-ordførere over hele landet ut med en oppfordring om å skrote lærernormen. 

– Vi er åpne for å se på endringer i dagens lærernorm slik at den kan treffe bedre, sa Høyres Kari-Anne Jønnes til Utdanningsnytt i januar i år. Hun sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Fremskrittspartiet går inn for å skrote hele normen og skriver i sitt program at den «ikke er svarene på dagens utfordringer i den norske skolen».

– Generelt mener Frp at kommunene og den enkelte skole bør kunne bestemme mer selv, både når det gjelder antall lærere, hvilke kompetanser de krever av lærere og så videre. Å fjerne lærernormen er et steg i riktig retning, sa Frps Himanshu Gulati, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen, tidligere i år. 

– Gjør lærerne tryggere

Samtidig forteller en rekke lokallagsledere om nedbemanninger i skolene, både grunnet økonomi og en utvikling mot færre elever. Kristian Espedal Larsen, leder i Utdanningsforbundet Kristiansand, sier at oppvekstsektoren i kommunen har fått beskjed om at bemanningen skal ned.

– Det er ventet rundt 200 færre elever nå i 2025, men det er mange skoler i Kristiansand, så i realiteten er det kanskje en eller to elever mindre per klasse. Da er det ikke så lett å se hvordan de skal nedbemanne på den enkelte skole, sier Larsen.

Han sier det har gått ut klar beskjed fra administrasjonen til skolene at de må overholde budsjettene og kutte kostnader.

– Vi ser blant annet at det blir færre fagarbeidere og assistenter. Lærernormen gjør at posisjonen til lærerne er tryggere, og det er bra, men laget rundt elevene og lærerne blir svekket, sier Larsen.

Han forteller at det er vikariater og naturlige avganger som ryker i nedbemanningsrundene, ikke de faste ansatte.

– Vi så også at det var langt færre stillinger som ble lyst ut i skolene i vår, sier han.

– Ikke mer å hente

I Kinn kommune skal de stramme inn med rundt 160 millioner i løpet av fire år, og mye av det skal hentes i skole- og barnehagebudsjettene.

– Det er skjært til beinet i oppvekstsektoren. Det er ikke mer å hente der uten at det går ut over lovpålagt bemanning, sier Vegard Mathisen-Yndestad, leder i Utdanningsforbundet Kinn.

Han sier det blir færre folk på skolene og at strikken strekkes langt.

– Det blir flere oppgaver på færre folk. Arbeidspresset på lærerne øker, og de opplever at tilbudet de gir blir dårligere enn det burde vært, sier Mathisen-Yndestad.

Han mener det går mest ut over de barna som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging.

– Det er gjerne der det strammes inn først, sier han.

Han savner mer oppmerksomhet om den kritiske kommuneøkonomien oppover i systemet i disse valgkamptider.

– Kommunene trenger penger til å drive oppvekstsektoren på en forsvarlig måte. I skolene ser vi det blir stadig mer krevende å jobbe, hvor det øker på med elever med ekstra behov. Samtidig blir budsjettene strammere og strammere, sier Mathisen-Yndestad.

– Kuttet til beinet

– Det er store utfordringer med økonomien i Lillehammer kommune, sier Anne Grete Moen, leder i Utdanningsforbundet Lillehammer.

Hun sier kommunen jobber med å hente inn underskudd, og at oppvekstsektoren må ta mye av støyten. Ifølge rapporteringen fra kommunedirektøren er det satt i verk innsparingstiltak på 100 millioner kroner bare i år, og prognosen for oppvekstsektoren viser at de kan gå i minus med 17 millioner. Det «fordrer omfattende tiltak for å holde budsjettrammene», skriver kommunedirektøren.

– Det er ikke noe å hente lenger, for det er allerede kuttet til beinet, sier Moen.

Hun mener at politikerne må gjøre endringer på strukturnivå dersom de skal klare å redusere kostnadene i noe betydelig omfang.

– Det er noe de diskuterer i skoler og barnehager, og det er på det området politikerne må tørre å ta grep. For folka som jobber i skoler og barnehager må vi beholde, og det koster penger, sier Moen.