Over 50 000 elever med vedtak:
– Er et press om at flere skal delta i ordinær undervisning

Nylig vakte det oppsikt da NRK viste hvordan Fredrikstad kommune, i mangel på plasser ved alternative opplæringstilbud, hadde satt opp innhegninger i flere skolegårder.

– Det er snakk om barn som ikke klarer å regulere seg selv og trenger sikkerhetstiltak. Det har vært en stor økning av barn som har dette behovet, sa Ingrid Blindheim, konstituert kommunalsjef for forsterket opplæring i Fredrikstad kommune, til NRK.

Begrunnelsen var at de, i mangel på et bedre tilbud, ønsket å gi disse barna muligheten til å leke fritt.

Selv om løsningen i Fredrikstad var oppsiktsvekkende, er problemstillingen en gjenganger i Kommune-Norge. 

Flere elever enn før trenger omfattende tilrettelegging, og mange får vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) som skolene er pliktige å følge opp. Samtidig fører stram økonomi til at færre får individuell oppfølging utenfor klassen.

– Det legger press på det ordinære opplæringstilbudet. Det er et press om at flere av disse elevene skal delta i ordinær undervisning og må følges opp der, sier Kristian Espedal Larsen, leder i Utdanningsforbundet Kristiansand.

– For å spare penger?

– Det er vanskelig å forstå det som noe annet. Skolene skal selvfølgelig se om det går an å inkludere flest mulig i ordinær undervisning, men det kan virke som det også ligger økonomiske motiver bak fra kommunens side, sier han.

Fulle avdelinger

Utdanningsnytt har gått gjennom økonomirapporter fra kommunedirektørene i rundt halvparten av de hundre største kommunene. I Kristiansand kommune rapporteres det at mange skoler står i en anstrengt økonomisk situasjon som skyldes at mer ressurser går til elever som krever særlig oppfølging.

«Kompetanseavdelingene er helt fulle og flere elever som tidligere ville fått sitt tilbud der, må nå få sitt tilbud på nærskolen», står det i rapporten.  Kommunen er én av mange som melder om at et økt antall elever med ekstra behov spiser mer av budsjettene.

– Hardt presset 

Utdanningsnytt har tidligere skrevet om hvordan dårlig kommuneøkonomi fører til at laget rundt elever og lærere bygges ned. Politikerne lover flere yrkesgrupper og støttefunksjoner inn i skolene, mens realiteten er at mange kommuner heller må kutte i laget rundt. 

Samtidig rapporterer flere kommuner om at de også må stramme inn på bruk av vikarer, noe de blant annet merker i Kristiansand.

– Skolene setter ikke inn vikar før det er helt nødvendig, og vi ser at det er mer press på at vikartimer skal løses internt på skolene, sier Kristian Espedal Larsen i Utdanningsforbundet.

– Får dere noen tilbakemeldinger fra rektorer på hvordan de opplever den økonomiske situasjonen?

– De er hardt presset. All honnør til det krysspresset de må stå i, med hensynet til både kommuneledelsen og sine ansatte. De ser at det er behov for mer penger for å kunne gi et godt tilbud på skolene, mens realiteten er at de får streng beskjed fra kommuneledelsen om å holde de stramme budsjettene, sier Larsen.

Rundt 2000 flere med vedtak

Mens behovet for ressurser til ekstra tilrettelegging øker, er situasjonen i mange kommuner at flere elever med ekstra behov presses inn i ordinær undervisning samtidig som det blir færre ansatte til å ta seg av dem.

Også de store tallene støtter opp om rapportene fra kommunedirektørene. Antall elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) har økt med nesten 2000 siden 2020. I samme periode har det totale antallet elever i skolen gått noe ned. Andelen med vedtak om ITO har økt fra 7,7 prosent til 8 prosent av elevene.

2020 var riktignok et bunnår. Da hadde antallet elever med vedtak sunket to år på rad. Men siden den gang har det gått oppover igjen. I 2023 passerte antallet elever med vedtak 50 000, og det var også over 50 000 i 2024. 

Det er også andre tall som peker mot at flere elever enn før krever omfattende oppfølging og tilrettelegging. Antall elever med fast opphold i spesialavdelinger har økt med mer enn 700 på fem år, og utgjør nå over 5000 elever. Mens nærmere 2500 elever er utplassert én eller flere dager i uka i alternative opplæringsarenaer. Det er en økning på nesten 600 elever siden 2020.

– Lærere er bekymret

– Vi ligger på stålet når det kommer til å holde normene for bemanning i skoler og barnehager og ressurser til administrasjon, og det har vi gjort lenge, sier Alexander Jørgensen, leder i Utdanningsforbundet Nannestad.

Han og nestleder Dag Tønder forteller at de også i Nannestad merker at det er et økende antall elever i skolene som har behov for ekstra oppfølging og tilrettelegging. Når kommunen samtidig sliter med store underskudd, kan det gå ut over tilbudet til disse elevene.

– Det er en av de store bekymringene våre. Vi ser det er store grupper med elever med behov for spesialundervisning, hvor elevene har vidt sprikende behov. Det gjør det vanskelig å få gitt det tilbudet de bør ha når kapasiteten i de tilrettelagte tilbudene ikke gjenspeiler det faktiske behovet, sier Tønder.

Nå er det et press på å ta flest mulig elever med ekstra behov inn i den ordinære undervisningen.

– Det er en fin tankegang, men det kan dras altfor langt. Flere elever som tidligere har hatt egne, tilrettelagte tilbud, skal nå inn i vanlige klasser. Mange lærere er bekymret for hvordan det skal gå, sier Jørgensen.

– Google translate i klasserommet

De sier at tilbudet til elever som trenger forsterket norskopplæring, som flyktninger fra Ukraina, også lider under dårlig økonomi.

– Mange elever har blitt tatt inn i ordinær undervisning uten at de behersker språket godt nok. Det særskilte tilbudet til elever med annen språklig bakgrunn har lidd under at gruppene blir for store. Vi har også hatt lærere som har stått med Google translate i klasserommet for å serve elever som ikke behersker verken norsk eller engelsk, og det er verken bærekraftig eller pedagogisk forsvarlig, sier Jørgensen.

De sier den stramme økonomien gjelder både i kommunen og fylkeskommunen, og at det blant annet fører til at laget rundt elevene, som miljøarbeidere og assistenter, kuttes ned til et minimum.

– Det går ut over alle de elevene som har behov for noe ekstra. Når støttefunksjonene blir redusert, får lærerne høyere arbeidspress. De blir i større grad stående med et enda større ansvar med mindre mulighet for avlastning og støtte, sier Tønder

De to lokallagslederne ser at det ofte er spesialundervisning og ekstra tiltak som kuttes først.

– Stadig flere elever med ganske tunge utfordringer blir plassert i et system de har lite forutsetninger for å håndtere. Ressursene strekker ikke til, mengden elever med ulike behov øker, men dette gjenspeiler seg ikke i budsjettene, som må økes, sier Tønder.

Les også:  – Har ikke råd til at barn med særskilte behov flytter til kommunen

– Skåret til beinet

Også i Kinn kommune er ett av sparetiltakene redusert bruk av assistenter og fagarbeidere i spesialundervisning, som i større grad skal skje «innenfor det ordinære tilbudet».

– Det kuttes i alt som ikke er lovpålagt, og da ryker den ekstra bemanningen som kan hjelpe lærerne litt i hverdagen. Konsekvensen er jo at lærerne får mer å gjøre, sier Vegard Mathisen-Yndestad, leder i Utdanningsforbundet Kinn.

I kommunen skal de kutte rundt 160 millioner kroner i løpet av fire år, og mye av det skal hentes i skole- og barnehagebudsjettene.

– Det er skåret til beinet i oppvekstsektoren. Det er ikke mer å hente der uten at det går ut over lovpålagt bemanning, sier Mathisen-Yndestad.

Han sier det blir færre folk på skolene og at strikken strekkes langt.

– Det blir flere oppgaver på færre folk. Arbeidspresset på lærerne øker, og de opplever at tilbudet de gir blir dårligere enn det burde vært, sier Mathisen-Yndestad.

Han mener det går mest ut over de barna som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging.

– Det er gjerne der det strammes inn først, sier han.

Han forteller at det i tillegg er vanskelig å få tak i vikarer i både skoler og barnehager, og at det gjerne er ufaglærte som må inn.

– Det er økt press på å skaffe vikarer internt, og ledelsen må også trå til når det er nødvendig. Det er kritisk for ledere som er overarbeidet og nedlesset i oppgaver fra før, sier Mathisen-Yndestad.

Han savner mer oppmerksomhet om den kritiske kommuneøkonomien oppover i systemet.

– Kommunene trenger penger til å drive oppvekstsektoren på en forsvarlig måte. I skolene ser vi det blir stadig mer krevende å jobbe, hvor det øker på med elever med ekstra behov. Samtidig blir budsjettene strammere og strammere, sier Mathisen-Yndestad.

Les også: Utvider normalbegrepet - færre elever får spesialundervisning

– Færre ansatte

I Vestre Toten rapporterer også administrasjonen om «flere elever med særskilte behov», samtidig som budsjettene må kuttes. Kjersti Fremstad, leder i Utdanningsforbundet Vestre Toten, sier at stramme budsjetter merkes ute i skolene.

– Det har blitt færre lærere, men det handler også om at antallet elever går ned. Samtidig må skolene bruke mer ressurser på elever med vedtak om individuell tilrettelagt opplæring. Da blir det mindre penger igjen til den ordinære undervisningen, sier hun.

Hun understreker at de har et godt samarbeid med kommuneledelsen, og hun mener at kommuneledelsen sammen med skolene og de som arbeider der bestreber seg på å unngå kutt som går ut over kvaliteten i skolene.

Hun forteller at kommunen for noen år tilbake ansatte fem vernepleiere i PPT, som er del av et team skolene får støtte fra.

– Og dette er ikke kuttet. Dette er viktige støttespillere i laget rundt lærerne. Vi har også ganske god dekning med assistenter på skolene, mange av dem jobber opp mot elever med vedtak, sier Fremstad.

Vestre Toten kommune er inne på Robek-lista, som betyr at de har så store økonomiske problemer at de er under statlig oppfølging. Kommunen har de siste årene gjort store investeringer i blant annet skoler og idrettshaller.

– Da renta gikk opp, ble investeringene, sammen med utfordringene i helse, utfordrende for kommunen, sier Fremstad.

– Hvordan er stemningen ute på skolene?

– De ansatte opplever det ganske sterkt. De merker at det blir færre ansatte, i tillegg til at det er en utvikling med flere barn som trenger ekstra oppfølging. Mange skulle gjerne hatt en ekstra lærer, sier Fremstad.