Foreldre som ruser seg: Dette er tegnene barnehageansatte bør se etter
Minst 410 000 norske barn lever i rusbelastede hjem. Dette kan du gjøre om du er bekymret.
Rundt 37 prosent av alle norske barn lever med en eller to foreldre som har rusproblemer eller psykiske lidelser. Mørketallene er store.
– Mange barn kamuflerer følelsene sine. Derfor er det så viktig at voksne følger med, at noen er observante og våger å stille spørsmål, sier Gerd Helene Irgens, avdelingssjef ved Rus- og avhengighetsklinikken i Helse Bergen.
Vanskelig å fange opp
Sammen med Rusfri Oppvekst holder Irgens jevnlig kurs for barnehageansatte, lærere, helsesykepleiere og ledere om hvilke tegn de bør se etter hos barna, deres foreldre eller søsken.
Irgens understreker at det kan være vanskelig for pedagoger å fange opp at foreldre har utfordringer med rus. Det er det generelle inntrykket barnehagelærere skal være oppmerksomme på, ifølge Irgens.
Gir omsorgspersonen barnet god kontakt eller er hen unnvikende ovenfor ansatte?
Er omsorgspersonen irritabel og hastig eller tar seg god tid?
Virker samspillet med barnet trygt og godt?
Varselsignaler
Elisabeth Walsøe Lehn, høyskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH), forteller at rusproblematikk hos foreldre er et tema på barnehagelærerutdanningen.
Det viktigste for barnehageansatte, er den kunnskapen de får gjennom hverdagsmøtene med foresatte. De vil observere mønstre over tid som kan gi dem grunn til bekymring. Det kan selvsagt oppstå akuttsituasjoner der foreldre er synlig beruset eller lukter alkohol, løsemidler eller cannabis.
«Sløve» eller røde øyne og pupiller som er unormalt små eller store, kan også være tegn på rus. Det samme kan utydelig, langsom eller rask tale.
– At foresatte virker ustabile ved levering og henting, er dessuten noe personalet kan være oppmerksomme på. Det kan være at foresatte er lite tilgjengelige for barnet eller veldig påtrengende, eller at de glemmer avtaler, turer og arrangementer i barnehagen, sier Lehn.
Opplevelsen av dårlig magefølelse er de første signalene barnehageansatte får, og ofte en følelse av at «noe ikke stemmer», uten å vite hva det er. Barnehageansatte er ofte usikre på hva som er alvorlig nok. Det viser Walsøe Lehns studie Dårlig magefølelse: grunnlag for bekymringsmelding? (2009).
– Ansatte blir rettmessig bekymret for barn, men er ofte usikre på om de skal sende en bekymringsmelding eller ikke, sier Walsøe Lehn.
Hun sier det er en fordel å ha en god dialog med foreldrene så tidlig som mulig ved bekymring om rusmiddelbruk.
Les også: Slik møter du ulike foreldretyper som den kravstore, den bekymrede, den fleksible og den glemsomme.
Barna viser tegn
– Noen av barna som vokser opp i hjem med rusproblematikk, viser tegn til at de har det vanskelig. Generell mistrivsel, slitenhet eller barn som er ekstra stille, kan være signaler som viser at noe er galt. Andre igjen utagerer, sloss med andre barn og er avvisende ovenfor de voksne.
Irgens understreker at det er viktig å trå varsomt i slike situasjoner. Det er klokt å drøfte saken først, og taushetsplikt skal overholdes i alle ledd.
– Vi skal følge lovverket og vite når det er grunn til å sende bekymringsmelding til barnevernet, og når situasjonen kan løses på andre måter. Unnfallenhet er å svikte barn, påpeker hun.
Les også: Granåsen barnehage i Trondheim fikk enda bedre samarbeid med foreldrene med enkle grep.
