Kurs for foreldre om grensesetting har gitt resultater

Temakveldene er et resultat av ønsket om å få et enda tettere samarbeid mellom foreldrene og barnehagen.

– Barnehageansatte må være på tilbudssiden for å få til et godt foreldresamarbeid. Vi kan vise at vi kan veilede og hjelpe. Det kan skape et bedre samarbeid som gjør at barna kan ha like forutsetninger for å takle grenser, sier pedagogisk leder Eirin Juritzen i Hvitveisen barnehage på Hamar. 

Hun holder foreldrekurs sammen med kollega Henriette Oliversen.

De ansatte hører ofte foreldre prate i gangene om at de synes det kan være utfordrende å sette grenser for barna. Derfor setter de av tid til å snakke med foreldrene om det i hverdagen.

– Vi ser at det har effekt. Det kan være at barnet utfordrer grenser rundt måltidet. Vi hører med foreldrene om hvordan de opplever måltidet hjemme. Vi kommer med råd og forteller hvordan vi gjøre det i barnehagen. Da ser vi nesten alltid at det skjer en positiv endring hos barnet, forteller pedagogisk leder Henriette Oliversen. 

Hun hadde ideen til temakvelden.

Ønsket er at barna skal møte mange av de samme grensene hjemme som i barnehagen.

– I barnehagen må vi være tydelig på grenser. De ansatte har de samme grensene med mye kjærlighet og omsorg, påpeker Henriette.

Mange foreldre kvier seg for å gå på butikken med barna sine, fordi det oppleves som en stressende situasjon.

– Hvordan skal ungene bli trygge i butikken og skjønne grensene der, dersom de aldri blir tatt med? spør Henriette.

 Får ringe etter stengetid

Foreldrene kan ringe Eirin og Henriette etter stengetid, og sende sms om de lurer på noe.

– Vi føler ikke det er en stor belastning, og det gir meg mye å kunne hjelpe, påpeker Henriette. 

Hun har ikke opplevd at foreldrene utnytter ordningen eller ringer om småting. Telefonsamtalene er som regel avtalt.

– Det er fint å kunne vise at vi kan faget vårt og har mye kunnskap vi kan bruke til det beste for barnet, skyter Eirin inn.

Den første temakvelden om robuste barn ble så vellykket at Henriette og Eirin har holdt kurs i andre barnehager og på helsestasjonen. De kommer gjerne i flere barnehager.

– Desto flere robuste barn vi har, desto bedre vil de klare seg seinere i livet, som å komme seg inn på jobbmarkedet, sier Eirin.

Henriette forteller at det kan være veldig utfordrende for en ettåring som begynner i barnehagen, å dele oppmerksomheten med elleve andre.

– Barna må erfare at de får dekket behovet, men at de må tåle frustrasjonen over å vente på en kopp melk, mener Henriette.

 Fullt hus

I Hvitveisen barnehage summer det blant foreldrene som er kommet for å delta på temakvelden. Alle plasser er opptatt, og noen ekstra stoler må settes frem. På et trillebord i hjørnet står det kaffe, te, sjokolade og frukt.

– Det er fint for oss foreldre å kunne diskutere noe i fellesskap med fagpersoner. Vi har ofte de samme utfordringene. Når vi kan dele det som er tungt, opplever vi å ikke stå alene, sier Iselin Rasmussen, som er mamma til Tobias (4) og Thale (6). 

Hun sier temakvelder bidrar til en tettere foreldregruppe, og et enda bedre samarbeid mellom barnehage og hjem. Iselin synes også det er fint å få noen verktøy til bruk i hverdagen.

– Det er enestående at Eirin og Henriette bruker tid på å kurse oss foreldre på fritiden. De har lang erfaring og kan se mange forskjellige barn, sier Iselin. 

Hun tror dagens foreldre er opptatt av å lære barna å stå i alle typer følelser og lære barna å håndtere ulike situasjoner og mennesker.

– Hvis barna ikke har stått i ulike følelser, og foreldrene bare går foran og rydder vei, kan fort noe lite bli veldig stort. Vi veileder mer enn vi fikser opp for barna, sier Iselin.

 Mindre robuste enn før

De to pedagogiske lederne opplever at mange av dagens barn er mindre robust enn før.

– Barn trenger ikke voksne som fikser problemene og feier banen når barna møter motstand. De trenger voksne som kan anerkjenne følelsene og veilede dem, mener Henriette. 

Hun tror dagens foreldre blir usikre fordi de får masse ulik informasjon fra alt fra barnepsykologer til sosiale medier. De har apper om når barnet skal sove og spise.

– Følger ikke barnet appen, tenker foreld- rene at de ikke får det til. Barn er forskjellige, og foreldrene må lære å bruke magefølelsene og sunn fornuft, sier Henriette.

Eirin tror en årsak til frustrerte foreldre kan være at tiden ikke strekker til.

– Det blir enkle løsninger som ikke gagner barnets beste. Det skal skje så mye hele tiden, så mange har ikke tid til å sette grenser. Vi har ingen fasit, men vi tror foreldrene velger ulike kamper hjemme for å bevare roen, sier Eirin.

 Misforstått medvirkning

Henriette sier det skjedde en endring da barns rett til medvirkning kom.

– Begrepet medvirkning kan lett bli misforstått. Det betyr ikke at barna skal bestemme. De voksne skal fortsatt være tydelige og ikke gi barna flere valg enn de har forutsetning for å ta. Det påpeker også professor emerita Berit Bae, sier Henriette.

De ansatte i Hvitveisen barnehage jobber hele tiden for å gjøre barna mer robuste ved å legge til rette for lek, der barna kan utvikle sosial kompetanse, lære å vente på tur og om maktfordeling, regler og samspill. Da vil barna kjenne på motstand, mestring og glede, mener Henriette og Eirin.

– Barna skal få prøve seg i forhold til alder og modenhet. De skal erfare ikke å lykkes med en gang, møte motstand, men se at de mestrer til slutt. Det er ikke slik at man går gjennom livet uten å møte motstand. Det må man øve på fra man er liten. Å erfare at ting ikke alltid går som du vil, har mye å si for å bli robust, mener Henriette.

 Gi barna verktøy

De to barnehagelærerne synes det er bra at livsmestring er kommet inn i rammeplanen.

– Livsmestring, slik vi tolker det, handler om psykisk og fysisk helse, om å få støtte til å møte følelser og motstand, utvikle positivt selvbilde gjennom mestring og ha tid til lek, som vil gi sosial kompetanse. Det vil igjen bidra til mer motstandskraft og gi barna verktøy for å håndtere livet, mener Henriette.

– Flere er kritiske til ordet livsmestring. Hva tenker dere om det?

– Livsmestring er et positivt ladet ord, og handler om hvordan du skal håndtere livet på en best mulig måte. Det er ingen fasit, men handler om å ha et godt grunnlag for å leve et meningsfylt liv, svarer Eirin.