Nye læringsstøttende prøver – reell forbedring eller kostbar navneendring?

Myten nekter å dø, til tross for at vi etter hvert har omfattende informasjon om at resultatene fra nasjonale prøver tidvis har vært direkte misvisende og i tillegg lite anvendbare.

Nå er det på tide å erkjenne fakta og gravlegge troen på nasjonale prøver som skolens viktigste styringsredskap. Først når vi har gjort det, kan vi utvikle ekte læringsstøttende prøver som er langt nyttigere for elever og lærere i klasserommene.

Det blir også mulig å utvikle nye og bedre former for styringsinformasjon til kommunene.

Nasjonale prøver har en trøblete historie

Prøvene ble først lansert i 2004. Ikke lenge etter måtte de trekkes tilbake fordi de ikke holdt forsvarlig kvalitet. I stedet ble det utviklet nye prøver som ble tatt i bruk i 2007. En svakhet ved disse prøvene var at det ikke var mulig å sammenlikne elevenes prestasjoner fra år til år. Derfor ble det igjen utviklet nye prøver, som ble tatt i bruk i 2014. I 2022 ble prøvene endret nok en gang.

Nylig ble resultatene fra årene 2014-2021 avpublisert fordi de rett og slett var feil. Denne spesifikke feilen skal være korrigert. Men det hefter fortsatt betydelige usikkerheter ved resultatene på prøvene vi benytter i dag. Evalueringer har vist at prøvene gir usikker informasjon om elever som presterer i øvre og nedre ende av skalaen.

Resultatene er også usikre på skolenivå og kommunenivå, spesielt i mindre kommuner. I tillegg skal vi ikke glemme at faktorer som fritaksprosent og elevenes innsats kan påvirke resultatene vesentlig.

Det er også viktig å presisere at prøveresultatene forteller lite om hvorfor resultatene ble som de ble. Derfor er det krevende for lærere, skoler og kommuner å bruke dem til pedagogisk utvikling i etterkant.

Kan ikke styre skolen basert på feil informasjon

Å styre skolen basert på feilaktig eller misvisende informasjon kan få alvorlige konsekvenser. Feilen i prøvene mellom 2014 og 2021 har sannsynligvis ført til at noen elever og foreldre har fått uriktige opplysninger om elevens mestringsnivå. Beslutningstakere har trodd at resultatene lå helt stabilt enda det ikke var tilfelle. Viktige forskningsrapporter har trolig basert seg på et feilaktig tallgrunnlag.

Dette er selvsagt alvorlig. Utdanningsforbundet syns likevel det mest alvorlige er det ensidige fokuset på resultater fra nasjonale prøver som styringsinformasjon. Det har hindret oss i å framskaffe annen og mer relevant informasjon som faktisk kan brukes til å forbedre elevenes læring.

Nå tar Regjeringen grep for å bøte på dette. For tiden utvikles det nye læringsstøttende prøver som skal erstatte nasjonale prøver. Stortinget har bestemt at prøvene skal utvikles med et såkalt rent læringsstøttende formål. Det vil si at prøvene skal konstrueres for at de skal være mest mulig nyttige for lærerne i arbeidet med elevenes læring. Prøvene skal ikke lenger skreddersys for at myndighetene skal kunne sammenlikne resultatene for klasser, skoler og kommuner. I praksis har det vist seg vanskelig å lage en prøve for både sammenlikning og pedagogisk utvikling. Da er det eneste fornuftige å prioritere den typen prøver som best kan bidra til læring - spesielt i lys av at de nasjonale prøvene har vært såpass upålitelige som styringsredskaper.

Regjeringens strategi for nye prøver møter imidlertid kraftig motbør. Partiet Høyre, men også toneangivende aktører i utdanningsfeltet, ser ut til å presse på for at de nye prøvene likevel ikke skal bli rent læringsstøttende. De nekter å gi slipp på illusjonen om at nasjonale prøver gir sikker og relevant styringsinformasjon. Faktagrunnlaget som viser at prøvene er mindre egnet som styringsinformasjon – evalueringene, utredningene og de alvorlige feilene i analysene - preller av som vannet på gåsa.

Sløse penger

Alle er enige om at vi bør styrke læringen i skolen. Spørsmålet er hvordan. Vi står i et valg mellom å satse videre på det som ikke har gitt bedre læring og tidvis vært direkte misvisende, eller å forsøke en ny innretning som prioriterer selve læringen høyest. Valget burde være enkelt, men regjeringen er satt under kraftig press.

Nå er det avgjørende at de holder fast ved den kursen som ble vedtatt av Stortinget. Dersom de læringsstøttende prøvene skal utformes for å gi sammenliknende styringsinformasjon, akkurat som dagens prøver, kan vi like gjerne skrinlegge hele prosjektet.

Det er ingen vits i å sløse bort skattebetalernes penger på det som realiteten bare vil være en navneendring fra nasjonale prøver til læringsstøttende prøver.