Tar videreutdanning på fagskole – men får ikke alltid mer i lønn 

Rapporten «Videreutdanning uten gevinst? Fagskoleutdanning for helsefagarbeidere» bygger på intervjuer med helsefagarbeidere, ledere og tillitsvalgte i kommuner og på sykehus, samt en spørreundersøkelse blant rundt 2000 helsefagarbeidere.

– Når en sykepleier tar videreutdanning, får vedkommende gjerne en ny tittel, for eksempel intensivsykepleier. En helsefagarbeider kommer tilbake til samme stilling – som helsefagarbeider, sier Fafo-forsker Silje Andresen.

Samtidig viser undersøkelsen at mange helsefagarbeidere likevel ønsker å ta videreutdanning. Flere beskriver studiene som en form for egenutvikling og en måte å bli tryggere i jobben på, selv om det ikke alltid gir nye oppgaver eller bedre lønn.

Nøkkelrolle i tjenestene

Helsefagarbeidere er en av de største yrkesgruppene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og står for mye av det daglige pleiearbeidet. De arbeider tett på brukere og pasienter og utfører blant annet oppgaver knyttet til personlig pleie, observasjon og oppfølging i hverdagen.

Samtidig står helsesektoren overfor et økende behov for kvalifisert arbeidskraft. Med en aldrende befolkning og færre i yrkesaktiv alder blir det stadig viktigere å utnytte kompetansen i tjenestene bedre.

I mange kommuner får helsefagarbeidere også nye oppgaver som følge av mer systematisk oppgavedeling i helse- og omsorgstjenestene.

– Når kompetansen ikke tas i bruk, skaper det frustrasjon blant ansatte, sier Fafo-forsker Markus Roos Breines.

Prosjektleder Markus Roos Breines mener dette reiser et viktig spørsmål.

– Hvorfor skal helsefagarbeidere ta til takke med at videreutdanning bare blir egenutvikling? I andre sektorer, for eksempel i tekniske fag, ser vi oftere at kompetanse også gir tydelig uttelling, sier han.

Omtrent en tredjedel av deltakerne i undersøkelsen har tatt eller er i gang med videreutdanning på fagskolenivå.

 Må reise langt

I intervjuene forteller flere helsefagarbeidere om utfordringer med å kombinere utdanning og jobb. Noen opplever også at arbeidsgiver i liten grad legger til rette for studiene.

En av deltakerne i studien beskriver situasjonen slik:

«Jeg har jo veldig mange andre i klassen, noen fra Bergen og noen fra Trondheim som reiser langt og jeg ser veldig stor forskjell. For de får ikke noen støtte liksom. De må ta ferie, det er så dyrt for dem stakkars, jeg skjønner ikke at de gjør det nesten. Reise fra Bergen med fly og så hotell her liksom og så dra på skolen og de får null støtte av ledelsen, det er HELT vilt.»

(Helsefagarbeider)

 Gir faglig trygghet

Samtidig viser rapporten at mange opplever klare faglige gevinster av videreutdanningen.

«Jeg er mer enn fornøyd med jobben min, fordi den erfaringen, den videreutdanningen og at jeg ble mer klok av det studiet, fikk meg til å bli bedre utrustet i arbeidslivet. Så jeg er på en måte ikke redd for å gå hjem til folk med demens eller psykiatri, eller de som har alkoholproblemer.»

Undersøkelsen viser også at mange opplever økt faglig trygghet og større interesse for arbeidet etter videreutdanning.  Samtidig er det færre som opplever å få mer ansvar eller mer avanserte oppgaver. I noen tilfeller får de heller ikke høyere lønn, til tross for at de ifølge tariffavtalen kan ha krav på det.

Blir ikke noe nytt

Forskerne peker også på forskjeller mellom yrkesgrupper i helsevesenet når det gjelder hva videreutdanning faktisk fører til.

Når sykepleiere tar videreutdanning, følger det ofte med en ny tittel og en tydeligere spesialisering i yrket. For helsefagarbeidere er situasjonen en annen.

Ifølge forskerne kan dette være en av forklaringene på at videreutdanning ikke alltid gir tydelig uttelling.

Behov for kompetansen

I intervjuene i Fafo-rapporten peker flere ledere i helsesektoren på at behovet for kompetanse i tjenestene er stort.

– Jeg ser jo at vi trenger kompetansen, det er komplekse sykdomshistorier vi har på pasientene. Så jo mer kunnskap de sitter på, jo bedre blir pleien og jo bedre blir observasjonene.

Lederen forteller også at mangel på sykepleiere kan gjøre tjenestene sårbare.

– I en periode hadde jeg halvparten av sykepleierstillingene udekket, tre av seks, i lengre tid. Da ble det veldig sårbart og det krever dyktige og erfarne helsefagarbeidere.

Likevel viser rapporten at selv om kompetansen trengs i tjenestene, får ikke videreutdanning alltid konsekvenser for oppgaver eller lønn.

Forskerne understreker at det sjelden handler om manglende vilje hos arbeidsgiverne når helsefagarbeidere ikke får nye oppgaver eller høyere lønn etter videreutdanning.

– Det handler ofte like mye om presset kommuneøkonomi, trange budsjetter og utfordringer med å få turnus og vaktlister til å gå opp, sier Breines.

En ansatt som har tatt videreutdanning innen for eksempel rus eller demens, kan for eksempel være satt opp i en turnus der akkurat disse behovene ikke er de mest aktuelle.

I intervjuene fortalte også enkelte arbeidsgivere at de inngår avtaler med ansatte før studiestart. Avtalene handlet særlig om at helsefagarbeidere kunne få økt lønn etter fullført fagskole.

Vil ta saken inn i trepartssamarbeidet

LO-sekretær Trude Tinnlund mener rapporten viser hvor viktig det er å diskutere rammevilkårene for videreutdanning.

– Det er viktig å synliggjøre behovet for kvalifisert arbeidskraft. Helsefagarbeiderne står klare til å tilegne seg ny kunnskap, sier hun.

Hun viser til eksempler i Fafo-rapporten om helsefagarbeidere som er villige til å betale både reise og opphold selv for å ta videreutdanning.

– De gjør dette uten at de nødvendigvis får høyere lønn eller nye oppgaver etterpå. Da er det åpenbart at arbeidsgivere som trenger denne kompetansen også må være med og ta ansvar, sier Tinnlund til Yrke.

Hun mener spørsmålet bør tas opp i trepartssamarbeidet.

– Vi må diskutere hvordan fagarbeidere som tar videreutdanning kan likestilles med andre studenter og få bedre rammer for å utvikle kompetansen sin.

Her møter de eldrebølgen: Tilbyr utdanning til "fremtidens helsefagarbeidere"

Ny forsknings-rapport: Dette ser bedriftene etter når de velger lærling

Eldrebølgen fikk Marianne, Olaug og Bente tilbake på skolebenken