Ny forsknings-rapport: Dette ser bedriftene etter når de velger lærling

Det viser en ny Fafo-studie basert på intervjuer med lærebedrifter og opplæringskontor.

Den faglige kompetansen kommer nesten i bakgrunnen, sier postdoktor Stine Solberg til Yrke.

– Det er hele pakken de vil ha – en lærling som kan fungere i bedriften.

Ser mer på fraværet enn karakterene

Forskerne Stine Solberg (OsloMet), Torgeir Nyen (Fafo) og Markus Roos Breines (Fafo) har intervjuet bedrifter og opplæringskontor i Oslo og Akershus om hvordan de vurderer søkere til læreplass. De beskriver en prosess som på mange måter ligner «åpne ansettelser av unge», mer enn et klassisk yrkesbasert arbeidsmarked.

I praksis betyr det at bedriftene sjelden plukker lærling ut fra én målbar ting. Karakterer og fravær kan være en første sortering, men beslutningen tas etter en helhetsvurdering: motivasjon, lærevilje, kommunikasjon, samarbeid – og evnen til å følge normene på arbeidsplassen.

– Det handler om å vise læringsvilje. Å te seg på en måte arbeidslivet forventer, sier Torgeir Nyen.

"Hvis du byr på deg selv"

Mange av bedriftene forskerne har intervjuet, beskriver at det ikke først og fremst er karakterene som avgjør, men hvordan søkeren fungerer i møte med arbeidslivet:

«Det er det som gjør vår bransje spesiell, fordi du kan være helt på minussiden i forhold til samfunnsfag, matematikk, naturfag og de tingene som er å være skolesmart, men hvis du er en person som byr på deg selv, kanskje er litt ivrig, har lite fravær, så kan du faktisk  ære det mennesket vi leter etter, fordi det med karakterutskrift tror jeg er nesten en forpliktelse, noe de sender ved for å  informere om.» (Salgsfaget – sitat fra forskningsintervju)

En representant for en elektrikerbedrift, formulerer det sånn:

«Vi ser mer på fraværet enn karakterer. Om de har 3, 4 eller 5 i elektrofag, er ikke kjempeviktig, egentlig. Da er det viktigere at de […] har en eller annen interesse, da som gjør at de matcher med å være praktisk anlagt.» (Elektrofaget- sitat fra forskningsintervju)

27 intervjuer i tre fag

Datagrunnlaget består av 27 intervjuer med 34 informanter i Oslo og Akershus. Forskerne har intervjuet 19 lærebedrifter og 8 opplæringskontor i tre fag: helsefagarbeider, salgsfaget og elektrikerfaget.

Bedriftene representerer både små og store virksomheter.

Studien er blant de første resultatene fra forskningsprosjektet School4Work, som undersøker overgangen mellom yrkesfaglig opplæring og arbeidsliv. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

– Med dette som bakteppe: Hvordan ser drømmelærlingen ut i de tre fagene?

– Det er noen forskjeller, slår forskerne fast, før de likevel blir med på en forenklet beskrivelse.

Lite slinger i valsen

I elektrikerfaget handler det mye om punktlighet og arbeidslivsnormer:

En lærling som møter opp til riktig tid, lytter, tar ansvar, fungerer i små team og har noen grunnleggende faglige kunnskaper «i bånn». Toleransen for «slinger i valsen» er mindre her enn i de andre fagene.

I salgsfaget betyr karakterer lite. Her er det viktigere å være på ballen, vise interesse og lærevillighet – og å kunne møte mennesker. I noen deler av bransjen, som sportsforretninger, trekkes utadvendthet fram som en fordel, mens andre legger mer vekt på holdninger og pålitelighet: møte presis, følge arbeidstid og forholde seg til kunder.

I helsefagarbeiderfaget står kommunikasjon og omsorg sentralt.

En drømmelærling her må kunne bruke det faglige språket, håndtere en stellsituasjon og samtidig ha «hjertet på rett plass». Norskferdigheter kan være viktige, fordi kommunikasjon med brukere og pasienter er en del av selve fagutøvelsen.

Selv om beskrivelsene varierer fra fag til fag, peker forskerne på noe felles:

Hele pakken

– Det er en sammensatt vurdering. Det er liksom hele «pakken», sier Stine Solberg.

Men vurderingene handler ikke bare om krav.

Flere av bedriftene forskerne har intervjuet, uttrykker også en bevissthet om at dette er unge mennesker – og at mange selv har vært der.

– Mange av dem kjenner seg igjen. De vet at ungdom kan være skoleleie, eller ha hatt litt fravær. Det er en genuin vilje til å gi folk en sjanse, sier Torgeir Nyen.

Samtidig ligger det et mer krevende lag i vurderingene.

Når karakterer betyr mindre og helhetsinntrykket betyr mer, får de uformelle kodene større betydning.

– Å mestre kodene er viktig, sier Torgeir Nyen.

Det handler om å forstå hvordan man skal opptre i et arbeidsmiljø, lese situasjoner, ta initiativ – og vite når man skal være framme i skoene og når man skal være ydmyk.

Flere av informantene beskriver en gjenkjennelse i møtet med søkerne. Mange av dem har ikke glemt at de selv var unge, og uttrykker et ønske om å gi ungdom en sjanse. Samtidig kan nettopp denne gjenkjennelsen spille inn i vurderingen.

– Det er en sammensatt vurdering, og det å passe inn i miljøet blir lettere gjenkjent hos noen enn hos andre, sier Nyen.

Uformelt kan være vanskelig

Han peker på at når kriteriene er uformelle, kan det bli vanskeligere for søkere som ikke kjenner arbeidslivets koder fra før.

– Minoritetsungdom eller unge uten nettverk i bransjen kan ha vanskeligere for å bli lest som «en som passer inn», sier han.

Forskerne understreker at dette ikke nødvendigvis handler om bevisst forskjellsbehandling, men om mekanismer som oppleves som naturlige i hverdagen.

Når karakterer betyr mindre og helhetsinntrykket betyr mer, blir det også viktigere at elevene forstår hva arbeidslivet faktisk forventer.

Skolen er viktig

Forskerne mener skolen kan spille en større rolle her.

– Det holder ikke bare å snakke om det. Elevene må øve, sier forskerne.

Det kan handle om å simulere situasjoner, trene på å møte presis, ta initiativ, kommunisere tydelig og håndtere tilbakemeldinger.

Å se folk i øynene. Å stille spørsmål. Å vise læringsvilje. 

– Skolen er et trygt sted å prøve og feile. Der kan man øve på de fagovergripende kompetansene som arbeidslivet forventer, sier Stine Solberg. Det får vi også inntrykk av at lærerne gjør.

Yrkesfaglig fordypning blir også trukket fram som en nøkkel. Der starter ofte seleksjonen, særlig i elektro.

– Det betyr noe hva elevene faktisk gjør i YFF. Det er en arena der de kan vise hvem de er i praksis, sier Solberg. 

«Med et glimt i øyet»: Yrkesfaglærerne som nøkkelen til elevenes suksess

Fafo-rapport: Yrkesopplæringsnemndene bør ta en mer proaktiv rolle

Ny forskning om yrkesfag: YFF-faget bringer lærer og elev nærmere