Ny forskning om yrkesfag: YFF-faget bringer lærer og elev nærmere 

Yrkesfaglig fordypning (YFF) spiller en viktig rolle i yrkesfaglig opplæring. Det er her elevene får muligheten til å utforske, praktisere og forstå de ulike sidene ved sitt fremtidige yrke. Yrkesfaglærerens rolle er av stor betydning for å bidra til meningsfulle opplevelser for elevene i faget.

Vi ønsket å utforske hvordan lærerne har opplevd videreutdanningen i YFF, og hvilke tanker de sitter igjen med etter gjennomføringen av studiet. I intervjuene var det tre tema som utmerket seg; ‘yrkesfaglærerens forståelse av egen rolle’, ‘samhandling med eleven’ og ‘samarbeid med bedrift’.

Yrkesfaglærerens forståelse av egen rolle

Yrkesfaglærerne opplevde økt forståelse for egen rolle som yrkesfaglærer, og for hvor viktige de er for elevenes læring. Dette kom til uttrykk når en av yrkesfaglærerne reflekterte over styringsdokumentene: «Den første opplevelsen min var når jeg leste styringsdokumentet … for nesten første gang. Selv om jeg har vært YFF-lærer lenge, så har ingen tvunget meg til det.» Flere av yrkesfaglærerne har gjort endringer som møter formålet med faget, og de føler seg nå tryggere på å ta avgjørelser relatert til dette.

Gjennomgående nevnte yrkesfaglærerne hvordan det å diskutere og snakke om YFF, både når det gjelder utfordringer og muligheter, er noe de har satt stor pris på. Flere uttrykte at fagets innhold diskuteres lite, og at det ofte handler om hvor elevene skal være i praksis. Dette samsvarer med tidligere forskning (Lier, 2017; Nyen & Tønder, 2012). I studiet har de diskutert mulige løsninger, prøvd disse ut og planlagt videre arbeid. Mange av yrkesfaglærerne uttrykte at de utviklet YFF innenfor trygge rammer, og at økt kunnskap bidro til økt legitimitet. Studiet har skapt en møteplass hvor de blir trygge på hverandre og føler seg anerkjent som yrkesfaglærere i YFF.

En av utfordringene adressert tidligere er antall timer lærere får til å utøve YFF, noe som går utover utvikling og kvalitet. En av yrkesfaglærerne sa: «Vi har jo hatt tanker, men det krever tid og ressurser. Det har vi fått nå, gjennom studiet.»

 Samhandling med eleven

Under intervjuene kom det tydelig frem at yrkesfaglærerne er opptatt av elevene. Flere nevnte hvordan de opplever at elevene har blitt tryggere, og at de i større grad involverer elevene når det gjelder forventninger i faget. En uttrykte at «vi samarbeider mer med elevene nå enn tidligere». En annen lærer støttet dette: «Vi har skjønt mer hva egentlig YFF kan brukes til. Hva vi kan forvente i faget. Da skjønner elevene mer også.» Denne samhandlingen med elevene ble nevnt av flere. Det ble også trukket frem hvordan elevene i større grad fikk forståelse for hvorfor de kommer på skolen, og at enkelte har opplevd en holdningsendring blant elevene.

En lærer har økt sin tilstedeværelse i elevenes arbeidspraksis og sier «Vi må jo tilrettelegge [ …] Men jeg tenker at det her studiet har i hvert fall gjort meg mye mer bevisst i forhold til det», og sa videre at «vi får liksom tettere relasjon med elevene, jeg ser hva de er gode på». Det kan se ut som at denne samhandlingen med elevene har økt mange av yrkesfaglærernes forståelse, interesse for og innblikk i elevenes kompetanse.

 Samarbeid med bedrift

Flere av yrkesfaglærerne har utviklet vurderingsskjemaer tilpasset eget programfag gjennom studiet, og har valgt å vektlegge nøkkelkompetanse (eller arbeidslivskompetanse). Andre har valgt å sette oppfølgingen i et system, og inkludert oppgaver eller refleksjoner relatert til YFF. Samarbeid med bedriftene har stått sentralt. Og nettopp samarbeid er et tema som ble tatt opp av lærerne, og de positive opplevelsene dette har tilført både læreren og elevene: «Jeg har nå en agenda for å besøke, og så synes jeg samtalen med veileder, den forventningsavklaringen, den er jeg mer trygg på», uttrykte en av lærerne. Det kan her forstås at læreren tidligere har vært usikker på egen rolle når de skal ut og møte elevene i deres arbeidspraksis, og at dette er lettere når de har et verktøy å støtte seg på. Samarbeidet ble nevnt av flere og en sa blant annet at «jeg har fått snakket mye med de veilederne ute i bedrift, og fått med elevene i samtalen. Vi har lært mye av dem, og de av oss».

En tilleggseffekt av dette samarbeidet ble også trukket frem: «Jeg tror kanskje at eleven og veilederen også får en bedre relasjon. De har noe konkret å jobbe med.» Det kan se ut til at elevene også kan trenge en agenda, og at det støtter dem i relasjonsbyggingen i arbeidspraksis.

Trygghetens betydning

Funnene presentert i denne artikkelen bygger på det yrkesfaglærerne sitter igjen med etter deltakelse på YFF-studiet.

Samtlige yrkesfaglærere har endret sin tilnærming til faget, og ikke minst systematisert hvordan de kan legge til rette for elevenes læring, som samsvarer med Billett (2001). Yrkesfaglærerne trekker frem at de har blitt tryggere på egen rolle; denne tryggheten kan ha stor betydning for deres utøvelse og vurderingspraksis (Fejes & Köpsén, 2014; Köpsén, 2014; Vähäsantanen & Hämäläinen, 2019). Ikke minst føler de seg betydningsfulle i faget.

I undersøkelsen trekker yrkesfaglærerne frem hvordan utvikling av faget foregår over hodet på dem. Mangelen på tid og ressurser nevnes som en betydelig utfordring, og de uttrykker hvordan dette har påvirket deres engasjement og mulighet til å utvikle faget. Når yrkesfaglæreren tar eierskap, både til det å systematisere læringen i faget og egen vurderingspraksis, får dette ringvirkninger også for relasjoner tilknyttet faget. Elevene opplever at læreren er tettere på og gir økt støtte, og opplever en tydeligere forventningsavklaring.

Yrkesfaglærerne i studiet uttrykker at de har samarbeidet tettere med bedriftene, og flere har involvert bedriftene i utviklingen av faget. Denne anerkjennelsen og involveringen av bedriftene har styrket relasjonen og forståelsen mellom de ulike partene.

Gjennom YFF-studiet har yrkesfaglærerne fått trygghet i sin rolle og gjenopprettet eierskapet til faget, noe som har styrket relasjonene til både elever og bedrifter, og skapt en ny dynamikk for læring og utvikling. Tilgang til tilstrekkelig tid til og oppmerksomhet om faget har vist seg å være avgjørende for å oppnå disse positive endringene. 

Utfordringer med YFF

YFF-faget har i lang tid blitt debattert i yrkesfagmiljøer.

Thom Jambak (2022) og SV-representantene Grete Wold og Mona Fagerås (Schjønberg, 2024) tar opp utfordringer i YFF-faget. De nevner nedprioritering fra skolene og reduserte timer i faget. De ber også regjeringen forskriftsfeste at YFF-elevene er skolens ansvar. Yrkesfaglærerne er engasjerte, men uttrykker usikkerhet om forventninger til egen rolle i faget. De er også frustrerte over tildelt timeantall.

Universitetet i Agder (UiA) startet i 2023–24 utdanning av yrkesfaglærere innen YFF. Målet var å øke yrkesfaglærernes kompetanse, og gi yrkesfaglærerne mulighet til å utvikle faget på egen arbeidsplass. Funnene i denne artikkelen bygger på intervjuer med yrkesfaglærere om hvilken betydning studiet har hatt for dem.

 Yrkesfaglig fordypning

YFF ble introdusert i 2006 (tidligere PTF). Formålet i faget er å gi elever muligheten til å fordype seg i fagområder som interesserer dem, og oppleve realistiske arbeidssituasjoner, og i tillegg gi elevene anledning til å prøve ut fremtidige yrker og knytte kontakt med potensielle lærebedrifter (Udir, 2020). Dersom dette gjøres i tråd med forskriftene, vil faget kunne gi elevene et solid grunnlag for fremtidig yrkesvalg. YFF kan fungere som et bindeledd mellom skolene, deres elever og lærere, og arbeidslivet.

YFF kan gi både yrkesfaglærere og bedrifter en gjensidig mulighet til faglig oppdatering. Yrkesfaglærerne får innblikk i ulike bedrifter og utviklingen i arbeidslivet. Bedriftene får innsikt i elevenes skolehverdag, og får delta i opplæringen av fremtidige arbeidstakere Og elever får sitt første møte med arbeidslivets krav og et praktisk avbrekk fra skolehverdagen. Forhåpentligvis vil dette kunne føre til kontakt mellom elev og arbeidsliv, og resultere i en læreplass.

Yrkesrelevans

Mange elever og lærlinger opplever ikke tilstrekkelig yrkesrelevans i første år av fag- og yrkesopplæringen. Dette kan påvirke motivasjonen og engasjementet til elevene. En måte å møte dette på er å legge til rette for læring i arbeidslivet. Det å skape sammenheng i yrkesutdanningen er en gjennomgående utfordring i yrkesopplæringen, både i Norge og andre europeiske land. Forskning på yrkesutdanning har identifisert ulike metoder for å koble skolebasert- og arbeidslivslæring, for å skape en mer helhetlig læringsopplevelse for elevene (Enochsson et al., 2020; Sappa et al., 2016).

Både yrkesfaglærere og ulike forbund (Utdanningsforbundet og Skolenes landsforbund) tar opp utfordringer knyttet til faget YFF, og de siste årene er det satt søkelys på ressursmangel – og særlig knyttet til antall timer yrkesfaglæreren får tildelt i faget. I sin artikkel diskuterer Johannesen (2019) nedvurdering av yrkesfaglig kunnskap i det norske samfunnet, noe som kan komme til syne i skolenes prioritering av YFF. Forskning har vist at yrkesfaglærere opplever at en overveldende del av jobben består av omsorgsutøvelse ovenfor elever og lærlinger (Jørgensen, 2024; Vähäsantanen & Hämäläinen, 2019). Og at politisk styring, eller andre formelle rammer rundt arbeidshverdagen, ikke alltid samsvarer med dette (Jørgensen, 2024).

Det er av betydning å anerkjenne yrkesfaglæreren, både som pedagog og støttespiller for elevene. Og at dette arbeidet krever tid. Samarbeid mellom skolene og arbeidslivet kan gi elevene mulighet for mestring, som igjen kan føre til økt motivasjon (Helms Jørgensen et al., 2019). Dette kan sees i lys av Billett (2014), som diskuterer at det å få arbeidspraksis ikke gir læring i seg selv; det må legges til rette for læring. Samarbeid mellom skole og arbeidsliv står da sentralt.

Yrkesfaglæreren

Yrkesfaglæreren er som nevnt en viktig aktør i elevenes arbeidspraksis, for å systematisere og støtte elevene i praksis, og for å sette mål for elevenes læring (Billett, 2001). Mye av tiden går med til organisering av praksis, og mindre til didaktisk planlegging (Lier, 2017; Nyen & Tønder, 2012). Dette kan føre til at yrkesfaglærerne ikke har nok tid til å støtte elevene i å koble erfaringer fra arbeidspraksis til læring på skolen.

Når elever er ute i praksis, er det viktig at yrkesfaglærere samarbeider tett med bedriftene for å få et helhetlig innblikk i elevens prestasjoner, og for å kunne støtte elevene. Dette krever kommunikasjon og klare avtaler. Arbeidsmarkedet er i stadig endring, og yrkesfaglærere med god forståelse for YFF kan raskt tilpasse undervisningen til nye krav og trender. Dette sikrer at elevene og lærerne får oppdatert kunnskap og ferdigheter som er etterspurt i arbeidslivet. Møtet mellom yrkesfaglærere og bedrift gjennom YFF kan bidra til at begge parter kan lære av hverandre, noe som kommer eleven til gode. Yrkesfaglæreren skal, etter beste evne, sikre at yrkesfaglig utdanning er både relevant og av høy kvalitet. Gjennom planlegging, samarbeid med næringslivet, og kontinuerlig veiledning og evaluering, bidrar yrkesfaglærere til å forme fremtidens arbeidsstyrke. I YFF fungerer de altså som veiledere, inspiratorer og mentorer. Gjennom sin faglige kompetanse og praktiske erfaring gir de, sammen med bedrifter, elevene innsikt i yrkeslivet og støtte i læringen (Øgård, 2024). De hjelper elevene med å forstå yrkes- etikk, arbeidsrutiner og utfordringer, både gjennom tilstedeværelse og ved å organisere og strukturere faget (Johannesen et al., 2022). Yrkesfaglæreren formidler yrkesstolthet og skaper entusiasme for faget!

Det er per i dag ikke krav om at en kvalifisert yrkesfaglærer må følge opp elevene i YFF, og praktiseringen av faget varierer betydelig – i mange tilfeller er ikke fagets potensial fullt utnyttet (Lier, 2017; Nyen & Tønder, 2012; Meld. St. 21 (2020–2021)). Dette kan bety at faget, og dets muligheter, oppleves utydelig for yrkesfaglærere.

Yrkesfaglærere med en dyp forståelse av faget kan tilpasse veiledningen til elevenes behov og interesser, og skape et læringsmiljø som engasjerer og fremmer både faglig og personlig utvikling. Dette menneskemøtet mellom lærer og elev i bedrift gir rom for anerkjennelse av den enkelte elev, samt tilpasset opplæring – både når det gjelder teori og fagspesifikke oppgaver (Øgård, 2024). I tillegg kan det fremme trygghet på egen rolle og gi økt motivasjon og tilfredshet i jobben for yrkesfaglærerne selv (Fejes & Köpsén, 2014; Köpsén, 2014; Vähäsantanen & Hämäläinen, 2019).

Litteratur

Billett, S. (2001). Learning in the workplace: Strategies for effective practice. Allen & Unwin.

Billett, S. (2014). Integrating learning experiences across tertiary education and practice settings: A socio-personal account. Educational research review, 12, 1–13. https://doi.org/10.1016/j.edurev.2014.01.002

Enochsson, A.-B., Kilbrink, N., Andersén, A. & Ådefors, A. (2020). Connecting school and workplace with digital technology: Teachers’ experiences of gaps that can be bridged. NordYrk, 10(1), 43–64. https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2010143

Fejes, A. & Köpsén, S. (2014). Vocational teachers' identity formation through boundary crossing. Journal of education and work, 27(3), 265–283. https://doi.org/10.1080/13639080.2012.742181

Helms Jørgensen, C., Järvinen, T. & Lundahl, L. (2019). A Nordic transition regime? Policies for school-to-work transitions in Sweden, Denmark and Finland. European educational research journal EERJ, 18(3), 278–297. https://doi.org/10.1177/1474904119830037

Jambak, T. (2022). Faget yrkesfaglig fordypning fungerer ikke etter hensikten. https://www.utdanningsnytt.no/thom-jambak-yrke-yrkesfag/faget-yrkesfaglig-fordypning-fungerer-ikke-etter-hensikten/310006

Johannesen, H.S. (2019). Miskjennelse av yrkesfaglig kulturell kapital i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 103(4), 277–287. https://doi.org/https://doi.org/10.18261/issn.1504-2987-2019-04-08

Jørgensen, C. (2024, 3.–5. juni). Pedagogisk takt i yrkesfaglærerrollen [Sammendrag av paperpresentasjon] [Conference]. NordYrk, Island. https://nordyrk.hi.is/wp-content/uploads/2024/05/AbstractbookNordyrk2024-1.pdf

Köpsén, S. (2014). How vocational teachers describe their vocational teacher identity. Journal of vocational education & training, 66(2), 194–211. https://doi.org/10.1080/13636820.2014.894554

Lier, A.R. (2017). Fra arbeidsoppgave til læringsoppgave. Høgskolen i Oslo og Akershus. Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Nyen, T. & Tønder, A.H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i kunnskapsløftet. 47.

Sappa, V., Choy, S. & Aprea, S. (2016). Stakeholdersʼ conceptions of connecting learning at different sites in two national VET systems. Journal of vocational education & training, 68(3), 283–301.

Shjønberg, W. H. (2024, 25.04). SV: Lærere må sikres tid til å følge opp elever som er utplassert på YFF [Interview]. https://www.utdanningsnytt.no/politikk-sv-utdanningsforbundet/sv-laerere-ma-sikres-tid-til-a-folge-opp-elever-som-er-utplassert-pa-yff/399030

Meld. St. 21 (2020–2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20202021/id2840771/

Udir. (2020). Vocational Specialisation The Norwegian Directorate for Education and Training. Hentet fra https://www.udir.no/utdanningslopet/videregaende-opplaring/felles-for-fagopplaringen/yrkesfagleg-fordjuping/yrkesfaglig-fordypning-for-de-yrkesfaglige-utdanningsprogrammene-yff/

Vähäsantanen, K. & Hämäläinen, R. (2019). Professional identity in relation to vocational teachers' work: an identity-centred approach to professional development. Learning: Research and Practice, 5(1), 48–66. https://doi.org/10.1080/23735082.2018.1487573

Øgård, M. (2024). Boundary objects as a starting point for reflective learning in vocational education and training classrooms. Nordic Journal of Vocational Education and Training, 14(4), 24–49. https://doi.org/https://doi.org/10.3384/njvet.2242-458X.2414424

Øgård, M., Hillen, S. A. & Wuttke, E. (2024, manuskript til vurdering). Thematic assignments making vocational concepts visible during students' work placements in Norwegian Vocational Education. Empirical research in vocational education and training.

De kurerer telefonskrekk og slappe håndtrykk før elevene slippes ut i praksis

Det er bedriftene som kjenner elevene – men det er læreren som setter karakteren