Lærere om mer bruk av muntlig vurdering: 
– Elevene trenger å øve på å skrive

– Det er mange gode elever på videregående og de leverer gode tekster. Men ingen kan med sikkerhet si om en tekst er skrevet av eleven selv eller av KI, sier fagkoordinator i engelsk og faglærer ved Elvebakken videregående skole i Oslo, Rikke Philstrøm. 

– Dersom målet med en innlevering er å finne ut om eleven skal ha høy, middels eller under middels måloppnåelse på bestemte kompetansemål, er ikke en skriftlig innlevering tilstrekkelig. 

Kunstig intelligens har gjort det vanskeligere for lærere å vite hvem som faktisk har skrevet elevenes tekster. På flere videregående skoler fører det til færre skriftlige hjemmeoppgaver – og mer muntlig vurdering.

I fjor publiserte Utdanningsdirektoratet resultatene fra undersøkelsen «Spørsmål til Skole-Norge» . Der svarte 8 av 10 skoleledere i videregående at vurderingspraksisen er endre og at lærerne unngår å gi elevene hjemmeoppgaver der ChatGPT eller andre KI-verktøy kan svare for dem.

Men skriftlighet er fortsatt viktig i mange fag, og det byr på nye utfordringer. 

– En løsning er å la elevene skrive mer i timene, slik at læreren kan følge arbeidet underveis. Men med 30 elever i klassen, og få timer i for eksempel samfunnskunnskap, er det begrenset hvor mye veiledning hver enkelt får, sier Philstrøm. 

– En annen mulighet er for eksempel å følge opp med gruppesamtaler om temaet etter innlevering. Dette øker sjansene for at elevene setter seg inn i et tema og ikke bare ber KI skrive en tekst, mener hun.

Skolene har måttet ta stilling til hvordan digitale hjelpemidler påvirker både eksamen og vurdering i fagene.

– Før KI hadde man åpent nett under skriftlig eksamener, med mulighet for å søke i kilder. Nå er det i mindre grad – kanskje ikke i noen grad – mulig å gjøre dette. I mange fag stenges nettet heller, sier Philstrøm. 

Flere peker derfor på at vurdering i større grad bør flyttes inn i timene. Pihlstrøm forklarer hvordan dette har endret hennes egen undervisning:

– Alt arbeid i timene – både muntlig og skriftlig – kan være en del av vurderingsgrunnlaget. I samfunnskunnskap har vi sluttet med innlevering av fagartikler og har i stedet en gruppepresentasjon av et tema og flere strukturerte debatter.

– Radikal endring

På Nordahl Grieg VGS i Bergen forteller avdelingslederen for samfunnsfag at de bruker langt færre skriftlige hjemmeoppgaver. 

– Vi har sett en radikal endring på vår skole når det gjelder bruk av langskrivningsoppgaver og hjemmeoppgaver i norsk og engelsk, og også i andre samfunnsrettede programfag, sier Aleksander Isaksen Husøy til Utdanningsnytt.

I fjor strammet Utdanningsdirektoratet inn tilgangen til hjelpemidler for eksamenene for å hindre KI-juks. Lærere har pekt på at man ikke kan vite hvem som har skrevet tekster som skal vurderes, og at elevarbeid på PC ikke gir sikker kunnskap om faglig nivå.

Alternativet til skriftlige skriveoppgaver blir ofte muntlige prøver.

– Hvilke ulemper medfører det å praktisere flere muntlige vurderinger sammenlignet med tradisjonelle langskrivningsoppgaver?

– Som lærer kan man tilegne seg like mye forståelse for elevens kompetanse gjennom muntlige vurderinger som skriftlige, men i noen fag er det kompetansemål der skriftlig fremstilling står sentralt, sier Husøy. 

– I norskfaget er det for eksempel flere aspekter ved selve tekstproduksjonen som utgjør en vesentlig del av det som skal vurderes.

Lett å jukse 

I debatten om vurderingsformer mener flere at muntlige fagsamtaler ikke fullt ut kan erstatte den fordypningen som tradisjonelle skriveoppgaver ga.

– Jeg liker å tro at de klassiske hjemmeskrivingsoppgavene har hatt en verdi. At elevene nå skriver færre store tenketekster hjemme, tror jeg ikke nødvendigvis påvirker karakterene i særlig grad. Men det er et kompetanseområde de tidligere fikk mer trening i, og som de nå får mindre anledning til å utvikle, sier Husøy.

– Hvordan oppleves det for lærerne å ikke være sikre på hva som er elevens eget arbeid og hva som er KI‑generert?

– Lærere har aldri kunnet være helt sikre. Det har alltid eksistert mange måter å jukse på. Den store forskjellen nå er at innsatsen som kreves for å jukse godt, er svært liten.

Husøy legger til:

– Det skaper stor frustrasjon blant lærere. Vi kjenner på plikten vi har som kvalifiseringsorgan. Karakterene som settes i videregående skole skal brukes til noe – de avgjør blant annet hvem som får mulighet til å studere medisin, og hvem som ikke får det.

– Trenger å øve på å skrive

Også ved Bodø videregående skole bruker de stadig mer muntlige fagsamtaler, fremfor skriftlige innleveringer der det er mulig med muntlige vurderinger. Det bekrefter Janne Nilsen, studierektor SF og leder for eksamen og dokumentasjon. 

– Men mange fag innenfor for eksempel studieforberedende utdanningsprogram har sentralt gitt skriftlig eksamen og da trenger elevene å øve på å skrive. 

Hun frykter at dersom muntlige fagsamtaler blir en dominerende vurderingsform, vil skrivekompetansen forringes. 

– Flere rutinerte lærere melder også om at elever i videregående har dårligere begrepsforståelse, leseforståelse og lesekondisjon enn tidligere, sier hun.

Ved Bodø vgs. har de tatt i bruk den digitale plattformen Dugga. Den har funksjonen Safe Exam Browser, som skal låse PC-ene under prøver. Da er det ikke mulig å åpne eller gå til andre nettsider eller programmer.

Man kan heller ikke ta skjermbilder, kopiere eller lime inn tekst.

– Dette har hjulpet et stykke på vei, men dette programmet er ikke egnet til å jobbe prosessorientert med tekster, noe som er avgjørende for å bli en god skriver.

Husøy, avdelingsleder ved Nordahl Grieg, sier at lærere ved skolen ønsker seg bedre verktøy for å stenge nett eller låse maskiner når elevene skriver på skolen. 

– Samtidig har både lærere og elever KI‑verktøy som kan kjøres lokalt på egne PC-er. Utfordringen er å finne balansen. Hvis man låser alt, låser man også verktøy som Lingdys.

– Viktig at skriftlighet har en plass

Rektor ved Elvebakken vgs. i Oslo, Camilla Hauren Leirvik, understreker at problemet ikke nødvendigvis ligger i selve innleveringene, men i hvordan de brukes i undervisningen.

– Skriftlige innleveringer har i seg selv veldig liten verdi, dersom det ikke er planlagt som en prosess der elevens kompetanse kommer til syne gjennom arbeidet. Det er ikke resultatet i seg selv som viser kompetanse, men hele arbeidsprosessen.

Leirvik fortsetter:

– Denne måten å jobbe på vil gi elevene viktig veiledning underveis i arbeidet som gir økt kvalitet frem mot en standpunktkarakter og en eventuell skiftelig eksamen. Min erfaring er at dette er mange lærere gode til i dag.

Diskusjonen handler ikke bare om hvorvidt elever skal skrive, men om når skriftlighet faktisk bør inngå i vurderingen, mener rektoren:

– Det er veldig viktig at skriftlighet har en plass i skolen. I fag der skriftlighet er en del av den kompetansen som skal utvikles og vurderes må dette prioriteres. I andre fag vil andre metoder være mer egnet. 

Leirvik peker på at de finnes flere måter å vurdere elevers kompetanse på. 

– Det finnes en stor verktøykasse for hvordan elever kan utvikle og vise kompetanse gjennom ulike arbeidsmåter. Noe av det viktigste er å gi elevene mulighet til å være aktive i egen og andres læring gjennom varierte arbeidsmåter og elevmedvirkning.

KI som støtte

Fagkoordinator ved Elvebakken, Rikke Pihlstrøm, peker på at KI ikke utelukkende er en utfordring i skolen. Det kan også brukes som et nyttig verktøy av elevene.

– Spesielt i språkfag kan det være nyttig for å sjekke om en setning er grammatisk riktig, og hvorfor den eventuelt ikke er det. KI kan forklare deg hvorfor noe er feil, fortelle deg om hovedregel og unntak i grammatikk og de kan til og med lage grammatikkoppgaver til deg. Vi prøver å tilrettelegge for at elevene skal kunne ha en læringsdialog med KI.

Hvordan dette kan se ut i hverdagen, illustrerer hun med et eksempel fra fjoråret:

– Elevene kan også laste opp sine tekster i KI, aller helst et avsnitt om gangen. Dette gjorde vi i fjor. Trinnet hadde først en skrivedag uten internett. I den neste engelsktimen lastet elevene dem opp i en bot vi lærere hadde laget i Osloskolens KI og de fikk dermed raskt tilbakemeldinger på sine tekster. De aller fleste synes dette var ok, men noen likte det ikke.

Ifølge et diagram fra Elvebakken, hadde 58 prosent av elevene lyst til å ha en læringsdialog igjen etter å ha testet det. 14 prosent svarte nei, mens 28 prosent var usikre. 

DEBATT Skriving i skolen

Skrivekrisen er snart større enn lesekrisen

Videregåendeelever frykter at KI gjør dem late og svekker læringen deres

DEBATT Vurdering og KI

Lærere må få KI-verktøy nå!