Tidlig ADHD-diagnose gir bedre skolegang
Barn som får påvist ADHD tidlig i barndommen, har betydelig større sjanse for å fullføre utdanning enn de som diagnostiseres som tenåringer.
Publisert
Sist oppdatert
En ny finsk studie publisert i Jama Psychiatry omtalt på videnskab.dk viser at det er en sammenheng mellom hvor tidlig barn får en ADHD-diagnose, og hvordan de klarer seg i skolen.
Forskerne har fulgt rundt 580 000 unge i Finland fram til de fylte 20 år. De som fikk en tidlig ADHD‑diagnose, hadde som 16‑åringer høyere karaktergjennomsnitt, større sannsynlighet for å fullføre videregående og lavere risiko for å droppe ut senere enn dem som fikk diagnosen senere.
Ifølge forskerne kan tidligere støtte og forståelse i skolen være en del av forklaringen.
– Å få diagnosen er ofte en inngang til behandling og støtteordninger som kan bidra til å forbedre barnas resultater i skolen, sier Lotta Volotinen, ph.d.-student ved University of Helsinki, til nettstedet.
For dem som får diagnosen sent, øker risikoen for å stå utenfor utdanning som 20‑åring betydelig. Blant gutter steg denne risikoen fra 9 prosent ved tidlig diagnose til 30 prosent ved sen diagnose. Barn med spesialundervisning i språk viser dessuten oftere tegn til ADHD-symptomer enn andre barn.
Per Hove Thomsen er professor ved Aarhus Universitet. Han sier at barn som fanges opp sent, ofte har opplevd mange nederlag.
– Mye kan ha gått galt når man har fylt 13 år. Barnet har kanskje blitt marginalisert sosialt og kommet faglig bakpå på grunn av sine utfordringer, sier Thomsen.
Han understreker at skolen ikke bør vente på en formell diagnose før de setter inn støttetiltak for barn som viser tegn på ADHD.
– Man skal ikke vente på at barnet får en diagnose for å gi riktig støtte, sier han.
I stedet handler det om at lærere, helsesykepleiere og andre fagpersoner tett på barna blir bedre til å reagere på tidlige tegn, slik at man kan sette inn tiltak tidligere i forløpet – før problemene vokser seg store.
