Forsker: – Hjernene til barn og unge drukner i informasjon

Gjennom årene har hjerneforsker Ole Petter Hjelle sett en tydelig negativ utvikling. Både barn og voksne sliter med å holde konsentrasjonen og oppmerksomheten oppe. På grunn av mer skjerm og mindre bevegelse blir barna rastløse og ufokuserte, sier han. 

– Jeg opplever at vi er lettere å distrahere enn vi var før, sier Hjelle.

Hjerneforskeren publiserte i 2024 en bok som heter Fokus — få tilbake oppmerksomheten. I boken skriver han om ulike faktorer som svekker konsentrasjonen vår. Blant annet forklarer han hvordan vi alle drukner i informasjon.

– Det er det vi kaller informasjonsflom. Det er rett og slett mer informasjon som treffer hjernen enn det hjernen vår er i stand til å takle, bearbeide og bruke på en fornuftig måte, forklarer han. 

Det er flere grunner til at hjernen vår tar imot flere impulser enn før, men Hjeller peker på skjermbruken som en hovedårsak. Han forklarer hvordan skjerm er det ultimate distraksjonsverktøyet.

– Vi ser at skjerm har blitt en del av hverdagen til veldig mange barn, både på godt og vondt. Det er mye bra disse skjermene kan brukes til, men først og fremst overfører de passiv informasjon, sier Hjelle.

For Hjelle er det viktig at både barn og voksne lærer seg å ha et reflektert forhold til skjerm. Teknologien kan brukes til mye fornuftig, men samtidig må vi følge med når verktøyene begynner å virke mot sin hensikt, forklarer han. Selv om hjerneforskeren ikke er en motstander av digitale verktøy i skolen, mener han likevel at vi ikke må glemme de analoge læringsmetodene.

– Hjernen lærer bedre analogt, for eksempel ved å skrive med papir og blyant. Så når det gjelder barn, har jeg inntrykk av at pendelen har svingt litt i overkant langt med tanke på at alt skal digitaliseres, forteller Hjelle. 

Overdiagnostisert 

I boka skriver Ole Petter Hjelle om et forskningsprosjekt som ble gjort i Horten kommune. Her fikk elevene være mer i bevegelse på skolen, og resultatet ble færre ADHD-diagnoser. Forskeren forklarer at mye tyder på at norske leger har overdiagnostisert barn med ADHD. 

– Det har vært en eksplosjonsartet økning i antall ADHD-tilfeller. Noe av det skyldes nok at vi er flinkere til å oppdage det og flinkere til å stille riktige diagnoser. Derimot må vi ta innover oss at det er barn som har blitt diagnostisert feilaktig, sier Hjelle.

Han forklarer at bevegelse og aktivitet er vesentlig for at barn skal sove bedre, lære lettere og generelt ha et bedre liv. Samtidig legger han vekt på at ADHD er en reell tilsand og at mer bevegelse ikke er en mirakelkur. Likevel er mer fysisk aktivitet løsningen for mange barn. 

– Poenget mitt er at før man begynner å diagnostisere og behandle barn med medisiner, burde man teste noe som er ufarlig og enkelt. Altså mer bevegelse i hverdagen. Da vil man se at mange barn vil få det bedre, og de vil ikke ha de samme problemene med rastløshet og konsentrasjonsvansker. 

Avhengig av lek

Hjelle er tydelig på at barn er helt avhengig av lek og aktivitet. Han legger særlig vekt på at den frie leken – der barna bestemmer selv og lar kreativiteten få et fritt spillerom – nesten har forsvunnet. For barn er det viktig med lek som ikke nødvendigvis har noe mål og mening, påpeker han.

– Veldig mye av leken som finner sted på skolen og blant yngre barn har blitt mer voksenstyrt. Den er mer planlagt og målrettet, og det er fint det, men den aller mest verdifulle leken for en barnehjerne er den frie leken. 

Den frie leken er ikke bare viktig i skolen, men også etter skoletid. I dag er det mer vanlig for barn å dra hjem og spille, ikke være ut og leke slik som før.

– I dag er normen å dra hjem og sitte stille og spille. Tidligere var det vanlig at når man kom hjem fra skolen dro man ut for leke. Noen spilte fotball, andre lekte boksen går,  forklarer Hjelle. 

Likevel er han nøye med å si at det ikke er de ansatte sin feil. Dette er rett og slett en samfunnstrend, sier han. I tillegg til å skrive om lek, tar Hjelle også opp viktigheten av søvn i boka si. 

I Seattle i USA ble det gjort en undersøkelse med over 3000 grunnskoleelever. Elevene startet en time senere, altså fikk barna en time lenger søvn. 

– Det er litt ramaskrik til å begynne med og litt logistikkutfordringer. Begynner skolen en time senere, så kan det være utfordrende for foreldre. Samtidig ligger det litt i kortene at begynner man en time senere, så slutter man en time senere. Det var nok en overgang for de ansatte på skolene, sier han. 

Likevel forklarer Hjelle at biologisk sett så er det mer naturlig at både barnehage og skole starter senere. Når barna ikke får nok søvn ender de opp med å få det som kalles sosialt jetlag. Hjelle forklarer det som at den naturlige døgnrytmen til barna er på kollisjonskurs med døgnrytmen samfunnet tvinger dem til å ha. 

En snuoperasjon 

Forskeren er tydelig på at selv om utviklingen har gått i feil retning kan vi snu den og styrke oppmerksomheten vår. Han forklarer at de ansatte i utdanningssektoren gjør en god jobb. Likevel har han råd til hvordan systemet kan forbedres, slik at barna får det bedre. 

– Ha mer fokus på bevegelse i hverdagen, spesielt den frie leken. Fokus på å være i aktivitet er det aller viktigste vi kan gjøre for å styrke konsentrasjonen, oppmerksomheten, hukommelsen og læringen, avslutter han. 

Her får elevene sove en time lenger om morgenen

DEBATT Konsentrasjon

Ta læringen og konsentrasjonen tilbake