Rektor vi setje ned orden og atferds-karakter etter gjentatte brot på smittevernreglane Rektor ved Horten vidaregåande skole Gisle Birkeland leiger inn ordensvakter frå PSS Securitas for å sikre at elevane held regelen om ein meters avstand i fellesområda på skolen.
Rapport: Sammenheng mellom karakterene i 10. klasse og framtidig lønn Lønnsnivå har en direkte sammenheng med hvilke karakterer man fikk på skolen i 10. klasse, viser en ny rapport fra NIFU.
Rekordhøyt snitt for avgangselever i VGS Karaktersnittet for avgangselevene i videregående skole økte mye i år sammenlignet med i fjor. Avlyste eksamener er en del av forklaringen.
IB-elever kan få ny vurdering av søknaden til høyere utdanning Elever som gikk ut av International Baccalaureate (IB)-linjer denne våren, skal få søknaden sin til høyere utdanning vurdert på nytt om de ønsker det.
Årets 10.klassinger leverte tidenes høyeste karaktersnitt Årets avgangselever på ungdomsskolen fikk i gjennomsnitt 43,2 grunnskolepoeng. Dette er mer enn ett poeng høyere enn i fjor.
Høyres programkomité foreslår å pålegge svake skoler statlig hjelp Programkomiteen i Høyre foreslår at kommuner og skoler som har dårlige resultater over tid, skal bli pålagt bistand fra staten.
IB-linjene må fastsette karakterene på nytt Datatilsynet griper inn i konflikten på IB-linjene og ber om at karakterene settes på nytt. – Årets IB-karakterer er ukorrekte, slår tilsynet fast.
For å motivere elever må du være motivert selv Debatt. En viktig ingrediens for læringsgleden er at elevene føler seg intellektuelt utfordret.
Henrik fekk berre seksarar og oppfordrar elevar til å leggje vekk mobilen – Legg vekk mobilen. Dei gongane du legg vekk mobilen i ein skuletime og faktisk prøver å forstå noko, då forstår du det, seier Henrik Solheim (19).
Malkenes: Kritisk til at svensk skoleinformasjon lukkes – Det vi ser nå i Sverige, er ikke en debatt for eller mot den nyliberale konkurranseskolen. Det er en ekstremvariant som viser at den «friheten» markedet gir, også har udemokratiske trekk, sier Malkenes.
Svenske skoleresultater og statistikk blir forretningshemmeligheter I Sverige falt det fredag en dom i lagmannsretten som sier at resultater og statistikk om private skoler er å anse som forretningshemmeligheter. Samme bestemmelse skal også gjelde offentlige skoler.
Flinke elever favoriseres i kroppsøvingsfaget En ny doktorgradsavhandling viser at flinke skoleelever favoriseres i kroppsøving, fordi faget dreier seg om å gjennomføre aktiviteter heller enn å lære dem.
Ungdommar får bot for dårlege karakterar Ungdommar får inndratt mobilen, eller må betale foreldra pengar til foreldra om dei ikkje får karakterar på forventa nivå.
2020-russen kan vinne utdanningskappløpet Ungdommar som har venta med høgare utdanning eit år eller to etter vidaregåande er nå redde russen frå i år vil vinne tevlinga om studieplassane.
«Alle elever i videregående skole har krav på rettferdig vurdering» Debatt: Hvorfor må fagkoden være synlig for sensor i norsk skriftlig vg3?
Det er manglande samsvar mellom eksamen og læremiddel i engelsk fellesfag Fagartikkel: Ei kartlegging av sjangrar og teksttypar i læremiddel og eksamensoppgåver i engelsk viser ei overvekt av deskriptive og narrative tekstar i lærebøkene – medan oppgåvesjangrane vi finn i eksamenssetta, knapt er representerte i læreboktekstane.
Flinke jenter velger ikke matte Jentene får bedre karakterer enn guttene i matematikk, naturfag og teknologi. Likevel er bare en tredel av studentene i disse faga jenter.
Ap: – Høyre viser at de ikke har tillit til fagfolkene i skolen Høyre-toppene Linda Hofstad Helleland og Henrik Asheim vil at staten skal overta styringen av skoler som får svake resultater år etter år. Feil medisin, mener Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.
Ap-politikere opprørt over «snikprivatisering» og «fritt skolevalg» Friskoler er godkjent i strid med lokalpolitikeres råd. Regjeringen har allerede bestemt seg for at de ønsker karakterbasert inntak i alle fylker. Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) og bystyrerepresentant i Oslo, Kamzy Guanaratnam (Ap), er opprørt over regjeringen.
Elever på videregående får bedre standpunktkarakter i fellesfagene og realfag Standpunktkarakterene i realfag og fellesfagene i videregående skole har steget i løpet av de siste fem årene.
– Å skrive det du husker, er ikke læring – Du pugger hardt til prøven, konstaterer at den går greit, og kort tid etterpå har du glemt det meste, sier leder i Elevorganisasjonen, Alida D'Agostino.
Udir: Det er opp til lærerne å lage vurderingsskjemaer Utdanningsdirektoratet er i gang med å lage «kjennetegn for måloppnåelse» til læreplanene som kommer i 2020. Lærerne kan avgjøre om og hvordan vurderingsskjemaer brukes.
Høyre og Frp vil gjeninnføre anonym retting Høyre og Frp i Bergen vil ha tilbake ordningen med anonym retting. – Regjeringen bør ikke innføre en slik ordning når de har lovet å jakte på tidstyver, svarer Arbeiderpartiet.
Bedring i karakterene ga ikke bedre resultat på nasjonale prøver Karaktersnittet som elevene i Bamble kommune i Telemark går ut av ungdomsskolen med har bedra seg jamt og trutt i ti år. Men det har ikke resultatet på nasjonale prøver.
Stortingspolitikere er lunkne til å fjerne ordenskarakterene Elevorganisasjonen og skoleledere i Rogaland ønsker å fjerne karakterer i orden og oppførsel for godt i videregående skole. Men ønsket blir lunkent mottatt hos skolepolitikere på Stortinget.
Droppet karakterer i orden og oppførsel: – Vi har stor tro på å erstatte anmerkninger med veiledning Bergeland videregående i Stavanger droppet karakter i orden og oppførsel i i fem år. – Det at lærerne ikke straffer med nedsatt karakter, men engasjerer seg i elevenes ve og vel, utgjør en stor forskjell, sier rektoren.
Håper karakterene i orden og oppførsel skrotes for godt I fem år har Rogaland hatt et prøveprosjekt hvor karakterer i orden og oppførsel ble fjernet i videregående skole. Udir sier nei til å fortsette ordningen.
– Veldig få unge har fritt skolevalg i Oslo De mest populære videregående skolene i Oslo krever så gode karakterer at få ungdommer har mulighet til å komme inn. Det bekymrer byrådssekretær Tarjei Helland.
Jentene får bedre eksamensresultater enn guttene Jenter får i snitt bedre karakterer på eksamen enn gutter. I grunnskolen er forskjellen størst i norsk og minst i matematikk.
6-er i mer enn halvparten av fagene De som har fått plass på studiespesialisering på Elvebakken videregående i Oslo har rekordhøyt snitt fra ungdomsskolen. Aldri før har avstanden mellom den mest og minst populære skolen i Oslo vært større.
Han har skolerekorden i karaktersetting Med 180 karakterer, satt mellom april og juni, har lektor Lars Einar Mathiassen rekorden i karaktersetting ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø.
«Nynorsk, denne gufne og bakstreverske oppfinnelsen fra det barbariske Vestland. Pføy!» Ingen ting er som ein rykande fersk offentleg rapport, som er so rikhaldig at ein kan plukke akkurat det som passar inn i eins eige prosjekt.
17 skoler vil droppe ordenskarakterer Til sammen 17 skoler i Rogaland kan få prøve ut om det å fjerne orden- og oppførselskarakterer kan bidra til bedre forhold i skolen.
Thorkildsen håper karakterfri hverdag vil spre seg Karakterfri hverdag er det store prøveprosjektet i norsk skole. Oslos skolebyråd håper flere vil kaste seg på trenden.
Forslag om færre norskkarakterer får gehør i regjeringspartiene Det er for mange karakterer i norskfaget. Det er sentrale politikere i regjeringspartiene enige om og flere støtter et forslag om å slå noen av dem sammen.
SV foreslår «en tredje vei» i betent karakterstrid for lærere SV åpner for et kompromiss om de omstridte karakterkravene for å bli lærer: Beholde regjeringens 4-krav i matte, men også åpne for søkere med 4 i karaktersnitt.
Anonym retting går ikke i elevenes favør – Det er ikke politikernes oppgave å instruere fagfolk i hvordan de skal gjøre jobben sin, skriver Cille Ihle og Hilde Hesby.
Brudd på reglene: Elever deltar ikke i vurdering av eget arbeid At elevene ikke deltar i vurdering av eget arbeid, er det vanligste bruddet på reglene som skal sikre elevenes utbytte av opplæringa.
Ny karakterhverdag setter krav til lærerne Flere skoler myker opp bruken av karakterer. Da må lærerne levere.
Et forsøk med samarbeidsprøver i matematikk ga økt motivasjon og minsket stressnivået blant elevene Samtidig erfarte man at endret vurderingspraksis vil kreve at man også endrer måten å undervise på.
SV fremmer 13 forslag for å øke antall lærere Mona Fagerås (SV) mener det haster med å motvirke lærermangelen. Dette skoleåret får barn og unge undervisning av lærere uten pedagogisk utdanning i 1,5 millioner skoletimer.
«Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke godt nok» Den norske skolen er ikke dårlig, men det finnes masse forbedringspotensial. Det mest naturlige stedet å starte er i måten vi vurderer elevene på. Dagens system for underveis- og sluttvurdering er ikke god nok.
Det er mange gode grunnar til å dempe fokuset på karakterar i den vidaregåande skolen Det var opplyftande å lese årets ellevte utgåve av Utdanning. Erfaringane frå Ringshaug ungdomsskole er nær identiske med dei eg har frå norsktimane mine ved Orkdal vidaregåande skole.
På Ringshaug ungdomsskole har elevene karakterfri hverdag Kan karakterfri hverdag føre til mindre stress og bedre læring? Det forsøker lærerne på Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg å teste ut. Erfaringene etter fire år er så gode at de fortsetter.
Steffen Handal mener gruppa som skal se på eksamensordningen, får for smalt mandat – Vi trenger en grundig diskusjon om hvordan kjennetegnene på dybdelæring skal vurderes. Det smale mandatet til eksamensgruppa som skal oppnevnes, lover ikke godt i så måte, sier Handal.
Løsningen på sprik i vurdering ved eksamen er ikke å fjerne eksamen Når sensorer vurderer eksamensbesvarelser ulikt, så er den beste løsningen neppe å fjerne eksamen. Man kan heller se spriket i vurderingene som et symptom på dårlig samsvar i skolens vurderingspraksis generelt.
Ap: – Fortsatt uklart hva Høyre vil med eksamensordningen – Høyre sier de vil gjøre endringer i eksamensordningen. Men de snakker med begge munnviker. For meg ser det ut som den gruppa de nå nedsetter, skal drive med flikking, sier Martin Henriksen (Ap).
Flere skoletimer førte til bedre karakterer To timer mer ukentlig undervisning med morsmål eller matematikk førte i snitt til nesten en halv karakter høyere i faget på slutten av skoleløpet, viser dansk forskning.
Høyere avgangskarakterer for ungdomsskoleelever Årets avgangselever på ungdomsskolen har en karaktersum som er 0,4 poeng høyere enn fjorårets. Samtidig ender færre opp uten karakter.
Skeptisk til færre karakterer i norsk – Et frislepp av antall karakterer i norsk vil gi nynorsken et mer utsatt liv, sier leder av Noregs Mållag Magne Aasbrenn til Utdanning.
Færre elevar klagar på standpunktkarakteren Færre elevar klagar på standpunktkarakteren. Hos fylkesmennene trur dei det er fordi lærarane er blitt flinkare til å setje karakter.
Store karakterforskjeller mellom elever med ulik minoritetsbakgrunn Nesten en hel karakter skiller snittet til elever med familiebakgrunn fra Vietnam og Thailand på videregående, ifølge en ny rapport.
Karakterer i ungdomsskolen: ja eller nei, Norsk Lektorlag? Jeg er overraska over hvor lite kunnskapsbasert Norsk Lektorlag argumenterte i debatten om bruk av karakterer i ungdomsskolen.
Flere ungdomsskoler kutter karakterer Selv om det ikke finnes noen nasjonal oversikt, har både Utdanningsdirektoratet og Oslo kommune inntrykk av at flere ungdomsskoler kutter bruken av karakterer.
SV stopper Oslo-lærernes halvårsvurdering fra 1. klasse Det var Høyres daværende skolebyråd, Torger Ødegaard, som innførte halvårsvurdering i 2005 fra 1. klasse. Nå fjerner SV-politiker og hovedstadens nye byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen, ordningen.
Hvordan skape bredde i vurderingsgrunnlaget i historiefaget I forskrift til opplæringsloven står det at standpunktkarakter skal settes på et bredt vurderingsgrunnlag. Spørsmålet blir da hva dette innebærer i praksis og hvordan man kan skape bredde i vurderingsgrunnlaget i historiefaget.
Eg vil heller ha ungdom med karakter enn ungdom med gode karakterar på vitnemålet Det er mogleg å få til om vi tar sjukdomsteikna i den norske skolen på alvor.
Flere lærere ga ikke bedre karakterer, men mindre sykefravær Forsøket med flere lærere på ungdomstrinnet ga ingen målbar økning i karakterene. Men rektorer rapporterer om lavere sykefravær og bedre trivsel.
Forsøk på ungdomsskole viste at trynefaktor ikke hadde innvirkning Trynefaktor har ikke innvirkning på karakterer. Det er konklusjonen etter at to ungdomsskoler i Bærum har prøvd ut anonym retting i ett år.
«En prøve vil sjelden tilsvare noe man møter ofte utenfor klasserommet, men som lærer kan det være vanskelig å klare seg uten» Å utvikle en form for vurdering som er mer virkelighetsnær enn tradisjonelle testsituasjoner krever tilvenning for både elever og lærer.
Undersøkelse: – Stor forskjell på karaktersetting En ny undersøkelse viser at det er lettere å få gode karakterer ved studieprogrammer med lavere opptakskrav enn ved studiesteder med høye opptakskrav.
– Lærere er ikke gode nok i vurderingsarbeid heller! En fersk undersøkelse viser at fylkesmannen gir medhold i godt over halvparten av klagene i ungdomsskolen når det gjelder karakteren i standpunkt. Og de er bekymret over hvordan det står til blant den norske lærerstand når det gjelder vurdering.
Et håpløst opptakssystem Vi må ta vare på den gode pedagog uansett faglig bakgrunn. Se på gjennomsnittet av karakterene, og vurdér kandidaten deretter.
Jentene er best i alle fag Jentene får betre karakterar enn gutane, og skilnaden aukar. Men å spå at difor vil jentene også kassere inn høgare løner når dei kjem ut i arbeidslivet, det er usikker spådom.
Tønsberg-skole prøver ut karakterfri skolehverdag På Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg tester de ut alternative vurderingsformer. Skolebyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, kan tenke seg å prøve ut en slik alternativ vurdering på åttende trinn i Osloskolen.
Nye skoler er mest populære I Bergen og Oslo må man ha nesten fem i snitt for å komme inn på de mest populære videregående skolene. De mest populære skolene er også blant de nyeste.
Elever uten lærebøker og prøver fikk 5,7 i snitt på eksamen På Rothaugen skole i Bergen ble snittet på muntlig engelsk eksamen 5,7. Snittkarakteren på engelsk skriftlig ble 4,7.
Flere lærere og nye metoder ga bedre læringsresultater Ekstra lærere i kombinasjon med nye metoder gir bedre eksamensresultater. Det har Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg erfart. På få år gikk antall elever med karakteren 1 i matematikk ned fra 13 til 4. Nå kan de ekstra lærerstillingene forsvinne.
«Effekten av fysisk aktivitet i skolen – mange uavklarte spørsmål» En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte.
«Kor viktig er vurdering av orden og åtferd? Burde det ha meir eller mindre plass i skulen?» «Det er viktig med god orden og åtferd for vidare utdanning», «framtidig arbeidsgivar vil sjå på din orden og åtferd», kjende sitat for mange elevar frå lærarar og foreldre. Men kor viktig er orden og åtferd eigentleg når alt kjem til alt? Og om det er så viktig, burde det ikkje då ha meir fokus i skulen?
Norske 10.-klassinger stadig bedre, unntatt i matte Norske 10.-klassinger gjør det stadig bedre på skolen, men det er i alle fag unntatt kjernefagene matte, norsk og engelsk.
Isaksen er ikke overrasket over færre søkere – Vi forventet at kravet til minst 4 i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene kunne påvirke søkertallet negativt på kort sikt. På lang sikt tror vi det høyner kvaliteten, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Karakterene stiger jevnt og trutt i grunnskolen Karakterene til grunnskoleelevene i Norge fortsetter å stige. I år var snittet 41,2 poeng for de nær 61.000 elevene mot et gjennomsnitt på 39,5 grunnskolepoeng i 2009.
Skjerpet karakterkrav fører til tomme studieplasser Det er glissent på mange av landets lærerutdanninger i år. Det nye karakterkravet i matematikk kan forverre lærermangelen, advarer stortingsrepresentant Anne T. Wøien (Sp).
Norskfaget i spenn mellom dannelse og redskap Bør norsk være et nasjonsbyggende fag? Er lese- og skriveferdigheter viktigere enn å utvikle felles litterære referanser og dannelse? Norskfaget er i endring, og debatten går om kursen framover.
Rogaland-skole dropper karakter i orden og oppførsel, mener det er ut Som første skole i landet dropper Bergeland videregående skole karakterer i orden og oppførsel. Nå ønsker flere skoler å fjerne disse vurderingene.
Elevene i Akershus har flest grunnskolepoeng Årets avgangselever i Finnmark har størst økning i karaktersnittet fra i fjor. Økningen er på 0,9 grunnskolepoeng. Elevene i Akershus har høyest snitt med 42,1 grunnskolepoeng.
20 av 27 som klaget på standpunktkarakteren fikk medhold Våren 2016 fikk Fylkesmannen i Oppland tilsendt 27 klager på standpunktkarakter i fag i grunnskolen. 20 fikk medhold og sju klager ble avvist.
Høyre dropper karakterer fra 5. klasse Høyre går bort fra forslaget om å innføre karakterer for elever som går i 5. klasse på barneskolen
Mange gutter sakker akterut fra skolestart Opptil 20 prosent av guttene detter av skoleløpet allerede fra starten som seksåringer. Målt mot jentene er guttene svakere både faglig og sosialt, viser en ny undersøkelse.
«Det er besvarelsen, ikke eleven som vurderes» Mange elever setter seg høye, faglige mål. Det er i seg selv positivt, men når målet er å få toppkarakterer på hver eneste «prøve», blir det lite rom for prøving og feiling, som er grunnlaget for utvikling i faget.
Elevene må ha nesten fem i snitt for å komme inn på de beste videregående skolene De mest populære videregående skolene ligger i sentrum av landets største byer, og elevene må ha fem i nesten alle fag for å komme inn.
Karakterer viktigere for arbeidsgivere Betydningen av gode karakterer har økt i arbeidslivet, viser en undersøkelse blant nyutdannede masterstudenter.
Fire måter for å få til en bedre læringskultur i videregående skole Karakterer og læring kan gå hånd i hånd hvis den videregående skolen setter rammen for en god læringskultur. Her er fire måter skolen kan styrke læringskulturen på.
Ingen får starte forsøk med karakterer på barnetrinnet Kunnskapsministeren stiller seg ikke bak eget parti som ønsker at kommuner skal få innføre forsøk med karakterer på barnetrinnet. Hittil har ingen kommuner fått ja på sine søknader.
Offentliggjøring av karakter på videregående skoler KD burde forske på om slik offentliggjøring har den piske-effekten man tror, og hva prisen er.
Forsker: – Elever forstår ikke hvordan de skal bedre karakterene Uro for karakterene preger hverdagen for elevene siste året i ungdomsskolen. Men de veit ikke hvordan de skal bedre karakterene, hevder svensk forsker.
VGS-resultater: – Eksamen er et dårlig mål for utvikling Eksamenskarakterer er ikke noe entydig mål for utviklinga i matematikkfaget, ifølge professor Frode Rønning.
– Lærere som setter karakterer på egne barn, må få hjelp av en tredjeperson Lærere som underviser egne barn, skal ikke gi dem karakterer, men i små kommuner kan dette være en vanskelig regel å komme forbi. Da skal man hente inn en tredjeperson.
Elevene får litt bedre karakterer enn før Elever som avslutter ungdomsskolen, får litt bedre karakterer nå enn de gjorde for seks år siden.
Anonym retting avslørte ingen trynefaktor En prøveordning med anonym retting viste at karakterene stort sett blir de samme, enten læreren kjenner eleven eller ikke. Nå legges prosjektet ned.
- For lang klagebehandling på standpunktkarakterer Behandlingen av klager på standpunktkarakterer på ungdomsskolen tar for lang tid og resultatet er ofte ikke klart før elevene har kommet inn på videregående, mener Elevorganisasjonen.
Over halvparten stryker i matematikk i Finnmark I to matematikkfag i videregående har Finnmark et snitt på under 2. Over halvparten av elevene har strøket i faget.
