Elever gikk opp to karakterer etter at de klaget på eksamen i matematikk

Etter eksamen i matematikk ved Hegra ungdomsskole i vår var det påfallende mange av elevene som gikk ned en til to karakterer i forhold til karakteren de hadde fått på standpunkt. Tre av elevene klaget på karakteren, alle tre fikk medhold og gikk opp i karakter.

– To gikk opp fra 3 til 5 i karakter, det trodde jeg ikke var mulig i matematikk. Den siste gikk opp fra 4 til 5. Nå angrer jeg på at ikke alle elevene klaget på karakterene. Jeg trodde ikke dette var mulig i et fag som matematikk. Hadde det vært snakk om norsk så kunne jeg forstått det, men ikke i matematikk, sier rektor Rachel Johansen.

De tre elevene som klaget, gjorde dette etter en samtale med faglærer. Dette var elever som hadde vesentlig høyere standpunktkarakter i faget enn det de fikk på eksamen.

– Jeg ble selvfølgelig glad på elevenes vegne, men samtidig trist og frustrert over hele eksamensordningen, og spør meg i ettertid hvilken verdi den har, når det er mulig at elever kan gå opp to karakterer i et fag som matematikk. I ettertid skulle jeg ønske at hele klassen hadde klaget, da jeg tenker at det er mye som tilsier at de har hatt grunn til det.

To sensorer

– Jeg forstår at det kan skje at elever justeres opp en karakter, og hadde det vært fag som norsk eller engelsk, hvor det kan være mer rom for tolkning av tekstoppgaver, så hadde jeg kanskje heller ikke reagert like sterkt som jeg gjør her. Men at to elever går opp fra karakter 3 til 5 i matematikk, det synes jeg er mer eller mindre sjokkerende.

Det er to eksterne sensorer som er ansvarlig for å sette karakterer. Kriteriene for hvordan karakterer settes er fastlagt etter sensorveiledninger med maler for hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene. Og sensorene blir skolert i kriteriene som skal ligge til grunn

– Vi har klare vurderingskriterier. En skal jo vurdere og bruke skjønn også i matematikk, men vi bør vurdere elevene mer likt enn at karakterene spriker sånn som de gjør i disse tilfellene. Jeg trodde ikke det var mulig å vurdere en eksamesbesvarelse i matematikk så ulikt.

Alvorlig svakhet

For elevene ved skolen, som ligger i Stjørdal kommune i Trøndelag, var heldigvis ikke resultatene på eksamen utslagsgivende for om de kom inn på den utdanningen de ønsket på videregående.

– Det hadde jo vært riktig ille om det hadde vært tilfellet, sier rektoren.

Hun trekker også frem at det gjør jobben til matematikklærerne enda vanskeligere når de ikke er sikre på hvilke kriterier som blir vektlagt ved vurdering på eksamen.

– Det er leit at det er sånn, både for elever og lærere. Mine lærere blir frustrert over at det er så ulik praksis i vurderingene. Det kan tyde på at sensorene har lett med lupe etter feil, og ikke lett etter hva elevene faktisk viser at de kan, slik retningslinjene tilsier at de skal.

– Langt flere oppgaver i matematikk har blitt tekstoppgaver, og elevene skal begrunne hvorfor de velger som de gjør, det gir jo mulighet for ulik vurdering. Den vurderingen som ble gjort under eksamen, samsvarer ikke med den vår egen vurderingspraksis, og det synes jeg er en uheldig utvikling.

– Det er alvorlige svakheter ved skriftlig eksamen hvis vurderingene spriker sånn som det gjør i vårt tilfelle, sier Rachel Johansen.

Ny læreplan 

Universitetslektor Olav Dalsegg Tokle ved Matematikksentret i Trondheim har lang erfaring med kompetanseutvikling i vurdering i matematikk.

– Det er mer krevende og utfordrende å vurdere elevene etter at vi fikk den nye læreplanen. Hensikten med faget er ifølge læreplanen å forberede elevene på et samfunns- og arbeidsliv i utvikling. Å vurdere i hvilken grad elevene viser denne kompetansen er krevende, sier Tokle.

I dagens læreplan står det at en skal vektlegge elevenes egne vurderinger for hvordan de velger å løse oppgaven.

– Det kan elevene gjøre ved å bruke tekst til å forklare, de kan også velge å tegne eller bruke matematiske symboler. Det er ikke elevens norskkunnskaper som skal vurderes, men at de viser hvordan de tenkte når de løste oppgaven.

Det at elever går opp to karakterer etter at de klaget på karakteren, er ikke heldig, mener Tokle.

– Jeg skjønner at folk reagerer når det skjer. Det viser at det er krevende å vurdere etter de nye planene. Vurdering er en viktig del av matematikkopplæringen. Derfor er det viktig at vurderingen har så høy kvalitet som mulig slik at elevene utvikler sin kompetanse på best mulig måte.

Det er to sensorer som vurderer eksamensoppgavene. Når elevene klager, blir oppgaven vurdert på nytt av to andre sensorer.

– Vi jobber tett på feltet og driver med kompetanseutvikling. Vurdering er krevende, men absolutt en kompetanse som kan utvikles. Det gjøres mye godt arbeid blant lærerne, men det tar tid å utvikle ny vurderingspraksis. Denne saken viser at vi har en vei å gå, sier Olav Dalsegg Tokle.