MEST LEST
Marita leder 19 menn - og to landslinjer på Fauske videregående
Skal hun sette fyr på debatten, sier hun at det er altfor mange kvinner i grunnskolen.
Marita Martinussen er studierektor på Fauske videregående skole i Nordland. Hun er også avdelingsleder for landslinjene anleggsteknikk og anleggsmaskinmekaniker. Hun har personalansvar for 19 ansatte – alle menn.
Selv skulle hun gjerne hatt flere kvinner på linjene. Samtidig mener hun utviklingen i skolen har gått for langt den andre veien.
Hun er også nordlending, og legger ikke fingrene imellom. Marita slenger ut en brannfakkel.
– Det er for mange kvinnfolk i grunnskolen.
Hun lar den korte setningen dirre litt i lufta, før det kommer en oppfølging rett fra hjertet.
– Kvinnene gjør en kjempegod jobb, men det er ikke sunt at det er så få menn i barnehager og skoler. Guttene trenger også å ha menn rundt seg, og mange av barna kommer fra skilte familier.
Studierektor Marita
BOR: Fauske
STILLING: Studierektor og avdelingsleder for landslinjene vg2 anleggsteknikk og vg3 anleggsmaskinmekaniker, pluss vg2 anleggsmaskiner og vg2 transport og logistikk.
UTDANNING: Hovedfag historie og master i skoleledelse, pluss samfunnsfag og engelsk.
HOBBY: Friluftsliv, fjell og fiske. Reise med kjæresten og ungene.
HØRER: NRK med program som «Abels tårn» og «Verdibørsen». Altspisende innen musikk.
SER: Nyheter og «Game of Thrones». Den serien er uslåelig.
LESER: Har akkurat lest biografien til Abid Raja, og hører lydbøker fra krim til dokumentar.
BRENNER FOR: Skole og kunnskap. Vi må ha kvalitet helt fra barnehage til yrkeslivet. Alt det andre bygger på dette.
– Hvorfor tror du læreryrkene er blitt så kjønnsdelt?
– De gir ikke høy nok status, og det er trist, for det er sunt med god kjønnsfordeling.
Landslinjene trenger kvinner
I dag består ansattgruppen på landslinjene av 19 menn – og ingen kvinner.
– Jeg skulle gjerne ønske at jeg også hadde kvinnelige lærere. Det hadde vært strålende forbilder for jenteelevene. De er det heller ikke mange av, men de blir stadig flere, og bransjen gleder seg. Det blir færre skader på de store maskinene når jentene kjører, og de bruker opp mot 30 prosent mindre diesel, da de er mer forsiktige.
Studierektoren er ikke i tvil om at det aller viktigste skjer siste året på videregående.
– Klarer vi å få elevene til å fullføre og får sendt dem ut i arbeidslivet der de tar fagbrev, er de over kneika. Vi skal ikke undervurdere samfunnsøkonomien i dette. Bruker vi ikke penger på skole, får vi det igjen på høye regninger senere.
Historie og skoleledelse
Hun vokste opp med far og storebror som var mekanikere, har hovedfag i historie og master i skoleledelse.
Som studierektor er hun også ansvarlig for fag- og timefordelingen ved hele Fauske videregående skole. Mye av arbeidsdagen sitter hun ved den store skjermen på kontoret, men når anledningen byr seg, tar hun gjerne en runde på avdelingen eller ut til maskinførerne. Der andre teoretikere kvier seg, trekker Marita inn lukten av olje og diesel, som om det skulle være parfyme, og tankene går tilbake til barndommen.
Grepet av historie
Faren til Marita var mekaniker og altmuligmann, så hun har vokst opp med yrkesfag tett på. Moren drev klesbutikk, men det var ikke datteren så interessert i.
Yrkesplanen var spikret tidlig. Den spreke jenta skulle bli politi, så hun valgte allmennfag hjemme i Fauske. På denne tiden var hun på juniorlandslaget i fullkontakt karate, og ble også juniornorgesmester. I tillegg elsket hun å spille fotball.
Aldersgrensen på Politihøgskolen var 20 år, og Marita var et år for ung, så hun måtte finne på noe annet et år.
– Jeg hadde en veldig flink historielærer på videregående, og fikk lyst til å studere det faget for å fylle ventetiden. Det ene tok det andre. Historie var så gøy at det endte med hovedfag ved Universitetet i Tromsø, og statsvitenskap og engelsk som støttefag. Der brøt jeg med familietradisjonen innen yrkesfag, og så for meg at jeg skulle bli historiker, forteller Marita.
Så kom en henvendelse
Etter årene med studier kom det en henvendelse fra avdelingslederen på Fauske videregående skole, med spørsmål om hva hun gjorde.
– Min gamle favoritthistorielærer hadde fått en annen stilling, og de manglet folk med min fagkrets. Så da hadde jeg med ett full stilling, fullførte hovedfaget i historie og tok pedagogisk praktisk utdanning (PPU) samtidig. Det var helt fantastisk å være der med ungdommen på skolen og gjøre noe annet. Og jeg fikk masse flotte kolleger. Studierektoren smiler, så øynene formes til to glade halvmåner.
I hovedfagsoppgaven sin skrev hun om idrett og politikk i mellomkrigstida.
Trives med gutta
Fauske videregående er en kombinert skole der undervisningen foregår på to steder. De tekniske fagene har sine egne lokaler på Søbbesva.
– Når elevene her skulle ha fellesfag, var det ikke alle teorilærerne som ville flytte over. Jeg meldte meg frivillig, elsket å være her og kjenne lukten fra olje og diesel. Det minnet meg om oppveksten med pappa og storebror, og vi hadde motorsykkel og snøskuter, forteller Marita. Så dette var nært en verden hun var glad i.
Studierektoren gjorde også en annen erfaring.
– Jeg trivdes med gutta. Det er ikke så mye dill og dall med mannfolk. De er rett fram.
Fra 2017 til 2021 hadde Marita et avbrekk fra studiespesialisering og fellesfag i Fauske. Hun ble studierektor på Meløy videregående skole, som ligger 15 mil sørover langs sjøen. I den perioden tok hun også master i skoleledelse og ble superbruker for «Visma InSchool».
Senere kom det en ny henvendelse. Både planinspektøren og avdelingslederen for anleggslinja på Fauske videregående skulle gå av med pensjon. De to stillingene ble slått sammen, så kunne hun tenke seg å søke? Fristelsen ble stor og arbeidsveien mye kortere.
– Den høsten jeg begynte, tok jeg sikkerhetskurset med elevene, for å kjenne på hva jeg gikk til, sier Marita.
Endring hos elevene
Marita ser at det gradvis har skjedd en endring hos elever som velger yrkesfag. Færre og færre bor på gård, og selv om de unge er nysgjerrige på fagene, har de ingen erfaring.
– Det er altfor lite praktiske fag i grunnskolen og altfor mye teori! Jeg har en skoleflink sønn på 15 som har gått skolelei, og det er kjempefine sløydsaler rundt om som står tomme. Dette er ikke greit.
– Er du handy?
– Relativt. Jeg kan i alle fall skifte dekk, sløye fisk, legge gulv og pusse opp litt. Det siste har jeg gjort sammen med datteren min, sier Marita.
På fritiden liker hun veldig godt å gå i fjellet, og mye tid går med til å følge opp sønnen, som spiller fotball. Hun har vært både trener og hatt andre oppgaver i laget.
I feriene mater hun ofte interessen for historie. Roma er favorittbyen, og en stille kveld kan du finne henne under søylene i det antikke tempelet Pantheon, der hun slapper av og spiller kort med kjæresten.
– Hvilket yrkesfag ville du ha valgt, hvis det hadde vært aktuelt?
– Skulle jeg ha valgt nå, måtte det ha blitt anleggsteknikk og videre til fagbrev i fjell og bergverk. Jeg har mye kontakt med anleggsbransjen, og særlig oppdragene til Norsk Fjellsikring virker skikkelig gøy, sier studierektor Marita Martinussen, som har en sluttkommentar.
– Jeg blir så innmari glad i elevene og de ansatte og har det så bra!
