MEST LEST
Merete begynte som frisør: Nå tar hun doktorgrad i skoleledelse
Hockeysveis og kreppekrøller var yrkeshverdagen for Merete C. Rekdahl før hun ble rammet av en alvorlig matforgiftning. Hun ble med på den enorme, teknologiske utviklingen, men en dag kom det en telefaks fra en videregående skole.
Hvis vi endrer et kjent ordtak litt og sier «frisør, bli ved din saks», så gikk det ikke helt slik med Merete Cathrin Rekdahl. Hadde noen fortalt den unge frisørlærlingen hos Alf og Roys hairport midt i Oslo, at hun mange år senere ville sitte og jobbe med doktorgrad i skoleledelse, hadde hun fått seg en overraskelse.
I mellomtiden har yrkesveien skiftet retning flere ganger, uten at det har vært planlagt. Men erfaringene er kommet til god nytte.
Vi møter Merete Rekdahl i bygningen til OsloMet på Kjeller. Det er her veldig mange av dem som skal bli yrkesfaglærere, får sin utdanning.
– Jeg er i sluttspurten på doktorgraden min og underviser også i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), forteller Rekdahl, som beskriver seg selv som veldig opptatt av skole.
Hun har en master i skoleledelse, og mener yrkesfaglig fordypning (YFF) er det viktigste faget på videregående. Løsningene er veldig forskjellige fra skole til skole, og Rekdahl er opptatt av at ledelsen ved skolene har stor betydning.
Vi kommer tilbake til dette, men først må vi presentere universitetslektoren litt bedre. Det lå ikke i kortene at hun skulle bli akademiker på høyt nivå.
Frisør – ikke noe annet
Mange barn fantaserer om hva de skal bli. Merete C. Rekdahl var aldri i tvil. Hun skulle bli frisør, akkurat som tante, og da hun ble litt eldre, jobbet hun i salongen på lørdagene. Den unge jenta var opptatt av estetikk, og skoleveien til Rud vgs. med buss og bane fra Kolbotn til Kolsås skremte ikke.
Først var det et år med skole for å lære det grunnleggende som frisør. Det andre året var det én dag på skole og de øvrige som lærling, og det siste var hun kun i salong som lærling hos Alf og Roys hairport. Dette ble sett på som et trendy stred, midt i Oslo.
– Jeg var kjempefornøyd, og fikk svennebrevet i 1985, sier Rekdahl.
Dette var i tiden med moteriktig hockeysveis, bleking, permanent, rundbørsteføning og kreppekrøller, så det var nok å henge fingrene i for ei sveisen ungjente.
Den ivrige frisøren hadde ingen planer om å skrifte yrke, men under en ferie ble hun rammet av en alvorlig matforgiftning. Konsekvensen ble en betennelse i hele kroppen, som ga revmatismelignende smerter. Begge armene måtte opereres, og det var umulig å fortsette som frisør, men pågangsmotet var der.
Første kullet med Mac
– Fingrene fungerte, og jeg valgte grafisk, for store deler av familien min var der, i ulike retninger. Så dette var noe jeg kjente til. Det har også likheter med frisørfaget, for begge er praktisk fag, og er opptatt av form, farge og uttrykk. Kundebehandling er også viktig begge steder, sier Rekdahl.
Det ble to år på Sogn vgs. og to år i lære før et nytt svennebrev var på plass. Dette var midt i den datateknologiske revolusjonen, internett var kommet for å bli og Mac-ene fikk plass i klasserommet.
– Vi var av de aller første som brukte Photoshop, sier pioneren, som fikk jobb hos Cliché grafisk i Oslo, som lå langt framme i utviklingen.
– Der var det et godt arbeidsmiljø, og vi spilte hverandre gode. Jeg har alltid vært utviklingsorientert og likte å bruke hodet.
I 1996 fikk Merete Rekdahl tvillinger, og hun jobbet opp mot 400 timer overtid. Arbeidet strakte seg over helger og netter, hun ville være mer sammen med barna, så det kunne ikke gå i lengden. Det ble mellomlanding i en liten, grafisk bedrift på hjemstedet.
En dag tikket det inn en telefaks på jobben hennes. Den kom fra Oppegård videregående skole, med spørsmål om hun kunne ta noen timer i klassen med førtrykk, da de hadde en ubesatt stilling. Hun underviste også i illustrasjon, reklame og design.
Godt av å bytte jobb
– Jeg elsket skolen og samspillet med elevene. Dette var noe nytt og spennende, og jeg kom inn i en helt annen kultur. Generelt tror jeg at alle kan ha godt av å skifte jobb av og til, sier Merete Rekdahl, som fikk en flytende overgang fra grafisk og over til full jobb i skolen.
Der ble hun med på å utarbeide og bygge opp medier og kommunikasjon, som ble veldig populært, og hun tok også PPU og det som krevdes for å undervise.
Den nye læreren var utviklingsorientert, satset på ungdomsbedrifter og gikk inn i rollen som «trener».
Elevene vant mange konkurranser. Dette ble lagt merke til, og spørsmålet kom om hun kunne tenke seg å søke jobb i Ungt Entreprenørskap. Her ble hun regionsjef for Follo, med et ansvar som strakte seg fra grunnskolen til Universitetet i Ås og deler av OsloMet. Etter hver kom en ny dreining.
– Jeg fikk lov til å ta master i skoleledelse, i deler av arbeidstiden, for å forstå sammenhengene bedre, og det gikk opp for meg at det er dette jeg bør drive med.
Nye dører åpnet seg for Merete Rekdahl, som blant annet har vært avdelingsleder på Drømtorp vgs. og inspektør i grunnskolen, og hun har plukket med seg mange studiepoeng. Da stipendiatstillingen ved OsloMet dukket opp i 2018, var hun høyskolelektor ved Høgskolen i Østfold. En slik mulighet kunne hun ikke la gå fra seg.
– Ledelse er avgjørende
Merete Rekdahl verdsetter yrkesfaglig fordypning (YFF) svært høyt, og mener at god skoleledelse og samarbeid mellom skole og arbeidsliv er helt avgjørende for å gi elevene relevant utdanning og arbeidslivet de folkene de trenger. I dag er løsningene svært ulike.
– Timene som faglærerne har til dette arbeidet, varierer. Noen har full leseplikt, mens andre ikke har det. Dette er opp til rektor. Det finnes heller ingen føringer for hvordan skolene skaffer praksisplasser. Ved noen skoler er det en enkeltlærer og ildsjeler som organiserer YFF. Optimalt bør dette være på organisasjonsnivå og ikke på enkeltindividnivå. Det er sårbart og gjør at skoleledelsen har betydning. Andre steder er det ildsjeler som tar jobben eller det finnes et system for det hele. Dette henger i organisasjonen, og det vil si ledelsen.
Doktorgradsstipendiaten har en caseskole, der svært mange av elevene kommer rett ut i lære. Hennes erfaring er at der rektoren har lagt gode føringen for hvordan YFF skal gjennomføres, vet alle hva de har å forholde seg til.
– Du må se på hele verdikjeden fra rektor og ledergruppe og videre til avdelingsledere, lærere, elever, opplæringskontor og bedrifter for å få elevene ut i relevant yrkespraksis i YFF. Det bør være et tett systematisk samarbeid mellom skole og arbeidsliv med organisatoriske rutiner. Dette gjelder selv om de ulike yrkesfagene har sine særegenheter. Det kan være en utfordring å dekke arbeidslivets behov og gi god nok yrkesrelevant praksis, sier kvinnen som brenner for det yrkesfaglige og mener det beste er at elevene er ute i bedrift i stedet for å ha YFF på skolen.
– Hva gjør du på fritiden når du slipper litt taket i skole?
– Leser og går tur. Gjerne med venner.
