Mer praktisk skole: Slik er 191 millioner kroner fordelt rundt om i landet

Tilskuddsordningen er i år økt fra 160 til 191 millioner kroner etter en budsjettenighet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Som noe nytt er ordningen utvidet til å gjelde fra 1. til 10. trinn, skriver Kunnskapsdepartementet. 

Tidligere var midlene forbeholdt de eldre elevene, men nå inkluderes også de yngste barna for å legge til rette for mer lek og aktiv læring.

Konkrete eksempler på hva kommuner har søkt om penger til er å kjøpe inn utstyr, utvikle uteskoleområder, skolehager, verksteder, musikkinstrumenter, friluftsutstyr og praktisk teknologi som 3D-printere, slik at elever får mer variert og aktiv undervisning. 

– Med disse midlene sørger vi for at kommunene i enda større grad kan kjøpe inn utstyr som fremmer lek, aktivitet og praktisk læring, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Nær alle landets kommuner har søkt om midlene, som fordeles etter elevtall. En kommune med rundt 1000 elever mottar over 300 000 kroner, mens de minste kommunene får om lag 9 000 kroner. 

I tillegg til det direkte tilskuddet har regjeringen satt av en investeringsramme på 3 milliarder kroner i en rentekompensasjonsordning for 2026. 

Denne skal brukes til å oppgradere skolebygg, verksteder og uteområder.

– Interessen for å gjøre skolehverdagen mer praktisk er enorm. Det er utrolig mange kreative og spennende prosjekter det søkes penger til, og jeg gleder meg til å se hva skolene kommer til å få til med disse midlene, sier Nordtun.

• Her finner du listen over hvordan pengene er fordelt

Men professorene Cecilie Dalland og Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet mener imidlertid at penger til utstyr alene ikke er nok for å gjøre skolen mindre teoritung. Det kommer frem i en artikkel publisert av Oslo Met.  

I denne artikkelen peker forskerne på tre hovedtiltak for å gjøre skolen mer praktisk.

Syv av ti skoleledere:

– Mangler utstyr til elevene

Her har barneskoleelevene valgfag - på tvers av trinnene