Nå går startskuddet for ny struktur i videregående

Utdanningsnytt møter NIFU-forsker Marianne Takvam Kindt midt i en travel periode. NIFU har fått i oppdrag å lage fire forskningsrapporter i prosjektet KLAR2030. Første delrapport er et kunnskapsgrunnlag der videregående opplæring i Norge, Sverige og Danmark sammenlignes.

Neste delapport skal presenteres på et seminar i NIFU i begynnelsen av mai.

– Vi er til sammen 11 forskere i NIFU som arbeider med ulike delrapporter i KLAR2030 (se faktaboks). Første delrapport ble publisert i desember 2025. Neste blir publisert nå i mai. Så kommer det en ny delrapport vinteren 2027 og siste rapport 2027.  I sluttfasen vil samarbeide med Universitet i Oslo om en sluttrapport, forteller Kindt.

Det er store temaer forskerne nå har gått inn i. Bakgrunnen er at det ikke har skjedd større strukturendringer i videregående oppløring siden 1990-tallet. Ett av dilemmaene forskerene skal se på er best mulig studieforberedt opp mot at flest mulig skal gjennomføre. 

Forskerene skal også se på forholdet mellom hva som skal være valgfritt og obligatorisk.

Les også:  Udir ber om innspill til framtidas videregående skole

Hva er å være studieforberedt?

– Dere skal blant si noe om hva det vil si å være studieforberedt. Hva handler det om?

– Det er et omfattende spørsmål som jeg ikke vet om vi vil klare å gi noe entydig svar på. Noen tenker kanskje at det å handler om å ha gode nok karakterer til å komme inn på ulike studier. Men det handler om mye mer. Vi skal blant annet se på hva som gir motivasjon,  evne til selvregulering og til konsentrasjon. Vi skal se på det fagspesifikke og det fagovergripende. Og vi skal se på hva som bør være felles for alle elever uavhengig av program, sier Kindt.

– Det pågår også en debatt om hvor vidt elever i grunnskolen er godt nok forberedt på videregående opplæring. Skal dere se på det også?

– I delrapport 3 vil nok dette bli et tema. Da skal vi blant  intervjue skoleledere, lærere, elever og rådgivere i videregående. Men dette er ikke en stor del av vårt prosjekt.

Kindt sier at de også har plukket opp at mange av dem som underviser i høyere utdanning mener elevene som kommer fra videregående er for dårlig forberedt for videre studier. 

– Men foreløpig blir dette litt anekdotisk. Vi har ikke forskningsmessig belegg for å si så mye om temaet nå. Derfor er dette noe vi vil gå nærmere inn i. Det vi i alle fall vet, er at elever med gode karakterer fra videregående skole klarer seg bedre i høyere utdanning enn elever med svake karakterer. Det har vi forskningsmessig belegg for.

– Strengere karaktergrenser for å komme inn på noen studier vil kanskje gjøre at flere fullfører. Men er det helt sikkert at det er lurt at færre får mulighet til å begynne?

– Dette er spørsmål som politikere og myndigheter må ta stilling til. Vår oppgave er å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag. Så vil det selvsagt også være noen ideologiske forskjeller her mellom politikerne. Blant annet handler det om en fellesskole som skal gi alle like muligheter.

Kan vurdere strengere inntakskrav

– Steffen Handal, leder Unio, skriver i Khrono at han er kritisk til at elever i videregående er for dårlig studieforberedt. Han tar til orde for at elever ikke bør få mulighet til å ta påbygg etter VG2. Det vil begrense yrkesfagelevers tilgang til høyere utdanning. Hva  tenker du om det?

– Det å endre struktur i videregående på denne måten kan selvsagt bidra til å hindre frafall på visse studier. Men før vi kan si noe mer om hva slags effekt en slik innstramming vil få, mener jeg vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag, som kan si mer om konsekvenser på sikt. For dersom strukturen i videregående endres, så vil også elevenes søkeatferd endres, sier Kindt.

I Khrono er debatten allerede i gang. Maja Jensvoll, medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet, er kritisk til Handals forslag og har tatt til motmæle mot forslaget i Khrono.

– Utdanningsforbundets medlemmer oppfordres til å delta i diskusjonen om ny struktur, men mange synes det er vanskelig før det foreligger mer konkrete forslag. Hva mener du om det?

– Det kan jeg godt forstå. Men jeg tror det er viktig at man begynner med å diskutere struktur, før vi ser nærmere på faginnhold og læreplaner. Det er bakgrunnen for at vi nå legger mye vekt på hva som skal være felles for alle elever i videregående, både de som velger studieforberedende og de som velger yrkesfag.

Videregående opplæring fikk nye læreplaner i 2020 og i tillegg er fullføringsreformen innført. Med den reformen har elever fått rett til å vende tilbake til videregående opplæring selv om de allerede har fullført og bestått en utdanning. 

– Skal dere ta hensyn til fullføringreformen også?

– Det er litt uklart foreløpig hva slags utslag fullføringsreformen vil få. Vi har også en annen regjering nå enn den som satt da reformen ble vedtatt. Derfor er det litt tidlig å si hvordan dette vil slå ut og hvordan politikere og myndigheter vil se på den reformen inn mot en ny struktur, sier hun.

De neste delrapportene vil gå mer inn på innholdet.

Fire faser

Utdanningsdirektoratet har satt i gang arbeidet med å gjøre endringer i videregående opplæring. Et viktig mål er at elevene skal bli bedre studieforberedt. Men både studieforberdende og fellesfagene i yrkesfag er berørt.

Det betyr at endringene vil berøre alle elever, lærere og skoleledelse i videregående. Arbeidet er delt inn i fire faser og ny struktur og nye læreplaner vil først være klart tidligst i 2030. Men arbeidet med nye læreplaner skal i gang allerede i 2027.

Udir la ut en oppdatert plan for arbeidet 16. april 2026. Utdanningsnytt har spurt utredningsleder Victoria Katharina Solheimsnes i Utdanningsdirektoratet om framdriften.

 – Vi jobber i tråd med fremdriftsplanen som er forankret i strategien for arbeidet. Etter å ha gjennomført skolebesøk og dialogkonferanser, publiserer vi fortløpende vårt kunnskapsgrunnlag på vår nettside, sier hun.

Her er nettsiden som forteller om arbeidet: Involvering og framdrift | udir.no.

– I mai eller juni publiserer vi en åpen innspillsrunde om arbeidet. Den ligger ute til slutten av september. Innspillsrunden skal åpne debatten om framtidens videregående opplæring.

Her stilles det spørsmål som: Hva skal de ulike kategoriene med innhold gi elevene? Hva bør alle elever ha felles? Hva trenger studieforberedende utdanning å løse? Hva trenger elevene for å klare seg i studie- og arbeidsliv?

– I første fase jobber vi med kunnskapsinnhenting, skal lytte til behovene og hente inn erfaringer med dagens fag- og timefordeling. Vi skal arrangere dialogkonferanser og har gjennomført møter med organisasjoner og enkeltpersoner, skoler og høyere utdanning, elever og studenter for å nevne noe, sier Solheimsnes.

NIFUs forskningsarbeid. er det mulig å lese mer om her.

– I fase 2 starter utredningsarbeidet, utvikling av modeller og etter hvert forankring av oppdraget hos berørte parter. Dette er en viktig del av arbeidet og vil gi retning for den videre utviklingen av videregående opplæring, sier Solheimsnes.

 I fase 3 skal det utvikles nye læreplaner og støtteressurser. Og i fase 4 skjer innføring og implementering (2030–2033).

– Skal dere lage pilotskoler for å prøve ut ny struktur og nytt innhold?

– Nei, det opprettes ikke pilotskoler i forbindelse med nytt rammeverk for innhold og struktur. Planen for implementering innebærer at når nytt rammeverk for innhold og struktur innføres, så gjelder det for alle videregående skoler.

Fasene er beskrevet her: Faser i utviklingen av nytt rammeverk for innhold og struktur | udir.no.

Vidaregåande skal fornyast– Fullføring må være målet

– Elevene blir bedre forberedt til studier med færre fag på videregående