Udir ber om innspill til framtidas videregående skole

– I dag er regelverket lite fleksibelt, og skoleeierne trenger et forenklet rammeverk som bedre å styre etter. I tillegg trenger lærerne bedre tid til å jobbe med opplæring, mens elevene trenger mer tid til å utvikle forståelse i fagene de har valgt, skriver direktoratet på sine hjemmesider. 

De har starta på arbeidet med å fornye videregående skole.  Målet er en ny struktur og nytt innhold i studieforberedende opplæring. Arbeidet skal også inkludere fellesfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. Og nå vil de ha dine innspill. 

– Hva videregående opplæring skal løse? Hva skal de ulike kategoriene med innhold gi elevene? Hva bør alle elever ha felles? Hva trenger studieforberedende utdanning å løse? Hva trenger elevene for å klare seg i studie- og arbeidsliv? spør de på sine nettsider. 

Svarene vil de gjerne ha tilsendt på e-post. 

Hva er nødvendig for alle? 

En av dem som deltar i arbeidet med å utvikle videregående opplæring, er Thom Jambak, nestleder i Utdanningsforbundet. Han representerer forbundet i Nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogram. Rådet, som består av alle lærerorganisasjonene og to representanter fra Elevorganisasjonen, skal gi Kunnskapsdepartementet råd om utviklingen av videregående skole.

Da Utdanningsnytt snakket med Jambak om dette i høst trakk han frem et av de dilemmaene: skal videregående skole være en del av det allmendannende prosjektet, noe de fleste skal gjennom, eller om det skal vær et skoletilbud der elevene spesialiserer seg med tanke på videre studier og yrker?

Jambak peker på Lied-utvalget og fullføringsreformen. I 2021 vedtok Stortinget at alle har rett til videregående opplæring helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

Likevel er det fortsatt slik at hver femte elev ikke fullfører videregående skole. Og mange av dem som gjør det, er ikke godt nok forberedt til høyere utdanning eller arbeid.

– Det kan tyde på at videregående skole i for liten grad er tilpasset elever med svake faglige resultater. Det kan også tyde på at elever ikke får det de trenger for å bli best mulig studieforberedt, sier Jambak. 

Han håper på gode diskusjoner fremover. 

–  Men en videregående skole som gjør elevene i stand til å møte framtidens krav når det gjelder å sortere viktig informasjon fra uviktig, og samtidig gjør elevene bedre forberedt på det som vil møte dem i studier og arbeidsliv – det vil jeg gjerne se. Det vil si at vi må legge vekt på faglig fordypning og det allmenndannende prosjektet.

Han tror det må være en grad av valgfrihet for elevene i videregående, men at det ikke kan være helt fritt frem. 

–  Vi er nødt til å bli enige om hvilke ferdigheter og kunnskaper som er nødvendige for alle å ha med seg inn i et studie- og yrkesliv, og hva som bare gjelder for noen studier eller yrker.

Det er stort og voksende problem at samfunnet har satt lærerne i videregående til å være portvakter for høyere utdanning.

– Vi kunne lagt ned studieforberedende og bare hatt yrkesfag