Æresforeleser: – Vi kunne lagt ned studieforberedende og bare hatt yrkesfag

Ordene falt under Anna Sæthne-forelesningen nylig, en årlig forelesning arrangert av fagmiljøene for yrkesfag og lærerutdanning ved OsloMet. 

– Vi kunne legge ned studieforberedende program på videregående og bare ha yrkesfag, sa årets æresforeleser Ruhi Tyson. 

Tyson er svenske pedagog og håndverker. Han er utdannet bokbinder med svennebrev, har doktorgrad i pedagogikk og er særlig opptatt av praktisk visdom og yrkesdannelse.

Yrkesdannelse

På norsk har vi ikke et ord som fullt ut dekker det Tyson snakker om. Svenskene har yrkesbildning – yrkesdannelse. På norsk må vi bruke både dannelse og utdannelse, uten at det helt treffer.

Ruhi Tyson mener håndverksfagene bør forstås som en form for allmennutdanning.

– Tresløyd, metallarbeid, tekstil og elektro er håndverksmessig allmennutdanning som alle har nytte av. Det er verdifullt å lære å strikke, selv om du ikke skal bli tekstillærer, understreker han.

Tyson erkjenner at det å legge ned studieforberedende program er å dra det langt. Samtidig mener han at dersom alle hadde gått ut av skolen med et svennebrev etter tolv år, ville det bidratt til å jevne ut klasseskillene i samfunnet.

Den svenske dosenten peker på at lærere altfor sjelden spør elevene etter seks måneder hva de i korte trekk husker av undervisningen, og hva de opplever som meningsfylt.

Etter å ha tatt sitt gesällbrev (svennebrev) i bokbinding, dro Tyson på en tradisjonell gesällvandring for å se hvordan yrket ble utført andre steder. Til sammen har han vært innom rundt 50 institusjoner i mange land.

"Håpløs" klasse

En av dem er Hiberiaskolen, en tysk Steinerskole litt utenom det vanlige.

Tyson forteller om en klasse som ble sett på som håpløs. I stedet for å bli holdt inne på ungdomsskolen, fikk elevene i oppdrag å gjøre noe for andre. Klassen ble inspirert av en lege som foreslo at de kunne dra til Romania og hjelpe til med å bygge et sykehus.

– Gjennom utviklingsprosjekt lærer elevene hva det vil si å gjøre noe for andre i verden, sier Ruhi Tyson.

Praktisk klokskap

Praktisk klokskap er et uttrykk Tyson bruker ofte. Han mener at en snekker eller helsefagarbeider kan ha like gode svar på faglige spørsmål som en forsker.

Han forteller om en elev på helsefag som hatet anatomi og slet med å forstå hvordan nyrene fungerer.

– Læreren brukte en kaffetrakter med filter som eksempel, og det skulle ikke mer til før floken var løst. Vi burde samle gode eksempler, som andre kan dra nytte av.

Tyson ser også en klar kobling mellom kunst og yrkesfag.

– Fantasi er å se virkeligheten på en annen måte, og dette er noe vi må øve oss på. Yrkesfagene skaper også rom for jobber innen kunst og kunsthåndverk.

Må selv vite om eget bidrag

Når elevene går ut av yrkesfag, må de ha en formening om hva de kan bidra med i samfunnet, mener Tyson. Han savner en bredere yrkesallmennutdanning.

– Det er for eksempel nyttig om en barnehagelærer kan tekstilforming, matlaging og hagearbeid, og innen yrkesutdanningen kan pleie- og omsorgselevene ha nytte av å få innlemmet keramikkarbeid, dans, musikk og annet som kan være aktuelt å gjøre i disse yrkene. Dette kan også være bra å ha med inn i demensomsorgen.

Han stiller spørsmålet som gjelder for alle:

– Hva kan vi gjøre i en konkret situasjon for å berike andres liv?

Barna frarøves det praktiske

Etter forelesningen fortsatte diskusjonen i en panelsamtale. Der deltok Elise Farstad Djupedal, postdoktor ved NTNU, Ragna Aarum, lærer ved Oslo voksenopplæring Hovinbyen, og Konrad Lillevevang, avdelingsdirektør ved Nasjonalt senter for yrkesfag. Samtalen ble ledet av Anna Hagen Tønder som er instituttleder ved Institutt for yrkesfaglærerutdanningen.

Ragna Aarum trakk fram et barndomsminne. 

Noe av det hun husker best fra barneskolen, er da vaktmesteren kom inn i klasserommet og spurte om noen kunne hjelpe ham med å henge opp en lampe. Tiåringen spratt opp, sa ja – og fikk lov til å være assistent.

Nå mener hun at barna i dag frarøves slike opplevelser.

Må lære mestring

Elise Farstad Djupedal er bekymret for at yrkesrettet kunnskap er blitt skjøvet ut av grunnskolen.

– De har ikke for liten tid, men de bruker den feil. Elevene må lære livsmestring, og da må de kunne bruke hendene til noe fornuftig.

Hun trekker fram et eksempel fra en skole.

– Ved en skole bestemte de seg for at en dag skulle alle få prøve seg med drill. Utstyr ble ordnet og alle fikk øve på å håndtere verktøyet, skifte bits og borre hull på rett måte. Likevel fikk det stempel som en tulledag, så hva anerkjenner vi, og hvordan er hierarkiet på det vi lærer?

Krever lærerkompetanse

Konrad Lillevevang peker på arbeidslivets behov.

– Har du yrkesfaglig kompetanse i bunnen, kan du jobbe med hva som helst.

Han understreker også at mer yrkesretting krever kompetanse hos lærerne.

– Skal vi ha mer yrkesrettet undervisning i grunnskolen, krever det også at lærerne har kompetansen. Ellers blir det bare noe som står i læreplanen.

Ruhi Tyson fortalte at det beste som har hendt ham, er at han har visst hva han skulle gjøre siden har vært 16 år. Da begynte han å utdanne seg til bokbinder på Steinerskolen i Stockholm. Siden har han tatt svennebrev og perfeksjonert seg i faget, og han arbeider også ved lærerutdanningen på Wadorflärerhögskolan, i tillegg til at han er dosent.

Utdanningsforbundet slår alarm om kutt i YFF: – Står ille til

- Alle lærere er språklærere, enten de liker det eller ikke