Ida Rødsjø viser rundt på skolen, hvor to av tre etasjer for det aller meste står tomt. Her viser hun fram julerommet, som er pyntet året rundt. Folla skole har blitt foreslått nedlagt en rekke ganger de siste årene. Da det så som mørkest ut i fjor høst, ble den redda enda en gang av velmente kommunepolitikere. Men nå er lærere lei av at skolen blir driftet på lavbluss, mens framtiden er usikker. Steinkjer kommune har nesten hver høst de siste fem årene foreslått å legge ned en rekke barneskoler, for å få en mer sentralisert skolestruktur.

Folla skole i Trøndelag har så mange tomme klasserom at de bruker ett av dem bare til jul. Nå er lærerne lei av å være nedleggingstruet år etter år.


«God jul» står det med store bokstaver på den irrgrønne tavla. Ingen har tenkt å tørke det av. For der mange skoler har plassmangel, sliter Folla skole i Trøndelag med det motsatte. Til daglig står to av tre etasjer tomme. Det gir underlige utslag, som at ett av rommene kun blir brukt til julekonsert – en gang i året. Andre rom har fått kallenavn som toastrommet, pingpongrommet og lekerommet, alt etter den sporadiske bruken.

Ifølge en utredning står rundt 1000 pulter tomme i Steinkjer kommune. Det koster millioner i drift og vedlikehold. I løpet av de fem siste årene har kommunen foreslått å legge ned Folla skole og en rekke andre skoler opptil fem ganger. Senest i fjor høst lød forslaget å slukke lyset på fem barneskoler. Hver eneste gang har flertallet av politikerne sagt nei. Skolene blir berga. Men det sliter på lærere og elever å være forberedt på nedleggelse år etter år.

Publisert Sist oppdatert


– Det har vært en tøff situasjon å stå i. Vi føler oss ikke trygge på hva som skal skje, og det går inn på oss, sier Ida Rødsjø, lærer og trebarnsmor.

Det er tidlig fredag morgen, og hun er straks på vei til jobb som lærer på lille Folla skole. Der går også de to yngste barna. Det tar de ikke for gitt.

De siste fem årene har familien Rødsjø nesten årlig vært usikre på hvor mamma skal jobbe, og hvor barna skal gå på skole. Politikerne i kommunen har reddet skolene hver gang. Enn så lenge.

– Jeg er glad vi flyttet hit for 13 år siden, for jeg vet ikke om vi hadde tatt sjansen i dag. Aldri i verden om jeg trodde at det skulle gå så kort tid før vi måtte kjempe for skolen vår, sukker hun.

Færre elever og trang kommuneøkonomi gjør at diskusjonen om skolenedleggelser tvinger seg fram i mange kommuner, små som store. I Steinkjer var hele fem skoler foreslått nedlagt i fjor. Bare Arendal hadde like mange skoler på kutt-lista blant norske kommuner.

Johanne har satt seg i fanget til mor Ida i noen stjålne minutter før de begge skal dra til Folla skole. Folla skole har blitt foreslått nedlagt en rekke ganger de siste årene. Da det så som mørkest ut i fjor høst, ble den redda enda en gang av velmente kommunepolitikere. Men nå er lærere lei av at skolen blir driftet på lavbluss, mens framtiden er usikker. Steinkjer kommune har nesten hver høst de siste fem årene foreslått å legge ned en rekke barneskoler, for å få en mer sentralisert skolestruktur.

Johanne sitter i fanget til mamma, før de begge skal dra til Folla skole.


Vanligvis står familien Rødsjø opp til så ulike tidspunkter at de knapt ser hverandre. Men dag har pappa Alexander fri fra jobben som yrkessjåfør. Han er mangeårig FAU-leder på skolen, og serverer argumenter like vant som han smører brødskiver:

– Når du kjører gjennom Follafoss, så ser du at det en bitte liten bygd. Men de omsetter for vel 1,3 milliarder kroner. Så hvor skal du få tak i folk til å jobbe der? De færreste vil pendle fra Steinkjer, og folk vil ikke bosette seg her når skolen ikke er trygg. Det er disse ringvirkningene vi er livredde for.

Vanligvis bruker Johanne og Mathias å smøre matpakken selv, men denne dagen får de selskap av pappa Alexander Rødsjø. Folla skole har blitt foreslått nedlagt en rekke ganger de siste årene. Da det så som mørkest ut i fjor høst, ble den redda enda en gang av velmente kommunepolitikere. Men nå er lærere lei av at skolen blir driftet på lavbluss, mens framtiden er usikker. Steinkjer kommune har nesten hver høst de siste fem årene foreslått å legge ned en rekke barneskoler, for å få en mer sentralisert skolestruktur.

Vanligvis bruker Johanne og Mathias å smøre matpakken selv, men denne dagen får de selskap av pappa Alexander Rødsjø.


Han synes det snakkes for lite om de ansatte i debatten om skolenedleggelser.

– Nesten hvert år lever de i uvisse om de har en jobb på skolen her til høsten, eller om de skal jobbe seks mil unna. Hadde det vært min jobb, ville det vært uholdbart, sier han.

En alarm kimer fra en av barnas telefoner. Den skal minne dem om å gå ned til veien for å ta bussen til skolen.

Johanne og Mathias går bussholdeplassen rett nedenfor huset. Det har så vidt begynt å lysne over denne innerste armen av Trondheimsfjorden. Folla skole har blitt foreslått nedlagt en rekke ganger de siste årene. Da det så som mørkest ut i fjor høst, ble den redda enda en gang av velmente kommunepolitikere. Men nå er lærere lei av at skolen blir driftet på lavbluss, mens framtiden er usikker. Steinkjer kommune har nesten hver høst de siste fem årene foreslått å legge ned en rekke barneskoler, for å få en mer sentralisert skolestruktur.


Alexander beskriver veien til skolen, en smal asfaltstripe som klamrer seg til fjellet over fjorden, som blant de verste i Steinkjer. Det er likevel ikke reiseveien som er familiens største frykt. Den blir 15 minutter lengre om barna får en ny skole. Han bør han vite, for han brøyter veiene.

Når han kjører forbi skolen, strekker han halsen for å se om ungene er ute.

– Det artigste jeg ser, er når alle elevene er ute og spiller slåball. Men et aldersspenn fra seks til 13 år tror jeg de lærer seg å være sammen på en helt annen måte enn barn flest. Samtidig er det et minus med en så liten skole at de møter færre likesinnede og opplever mindre mangfold, sier han.

I storefri denne dagen er det brytedunge, en lokal versjon av kongen på haugen, som samler elevene. De yngste jubler av glede når en av de eldste guttene raser ned haugen av is og snø.

Vetle (12), i midten, er den erklærte kongen på haugen.


Barna rister av seg snøen og lusker inn i det store bygget i det skoleklokka kimer. Tidlig på 2000-tallet gikk det over 100 elever her. Siden har færre barnefødsler, fraflytning og sentralisering ført til at halvparten av klasserommene står tomme.



Nå går det 31 elever her, i to klasser. Sist august begynte bare to elever i første trinn.

Folla skole var en av fem barneskoler som administrasjonen ville viske vekk fra kommunens skolekart. Saken var grundig utredet, og lenge så det ut som det var et samlet politisk flertall.

– Denne gangen var jeg sikker på at vi røyk, sier lærer Trine Solheim.

Men, det er i Steinkjer som ellers i landet: Det er få saker som engasjerer like mye som skolenedleggelser. Bygdene samkjørte kampen for å redde skolene. Politikerne reiste rundt til skolene for å snakke med elever og lærere. På Folla skole skrøt de enda en gang av skolen, med kort avstand til sjø og skog, skitrekk og svømmehall.

– De blir like overrasket hver gang, sier Solheim.

I bygdene ble hundrevis av fakler tent, og slagord ble ropt.

– Det var helt vilt. Jeg har aldri sett så mange folk samla i bygda før. Det var flere som gikk i fakkeltog enn det bruker å være i 17. mai-togene, forteller lærer Ann Elin Sættem.


I midten av november i fjor samlet lærerne seg foran en skjerm for å følge strømmingen av det avgjørende kommunestyremøtet. En usedvanlig høylytt og dramatisk debatt endte med flertall for å redde de fem barneskolene.

Man skulle tro det førte til jubel på skolene. Men i pauserommet på Folla skole, satt de ansatte og kjente på blandede følelser. Eller kanskje, ren og skjær likegyldighet.

– Det var verken glede eller sorg. Vi har blitt foreslått nedlagt så mange ganger, og nå ble vi berget. En dag blir vi kanskje ikke det, sier Rødsjø.

Lærerne har ingen tro på enkelte politikeres løfter om at det skal være ro rundt skolenedleggelser de neste årene. De forbereder seg på enda en ny runde snart, hvor de må trygge elever som er usikker på hvor de skal gå på skole. Selv er de lei av å gå med høye skuldre.

– Vi er glade for at skolen er berga ett år til. Men vi vet at det snart kommer en ny runde. Da skal vi igjen snakke for oss, skrive ny høringsuttalelse, gå i nytt fakkeltog. Vi begynner å bli lei. Det sliter på oss, sier Sættem.

På et bord i hjørnet av pauserommet står et ti år gammelt glanset fotografi. 18 ansatte smiler til fotografen. Nå er de fire lærere og to assistenter tilbake.

– Før var vi alltid mange i pauserommet. Så har vi gradvis blitt færre. Enkelte dager må vi spise lunsj alene. Det er litt stusslig, sier Ida Rødsjø.

Størst endring ble det da ungdomstrinnet i 2021 ble flyttet til en mer sentral skole.

– Det tok lang tid før vi sluttet å vente på at elevene kom ut i friminuttene, sier hun.

Tomt klasserom Folla skole har blitt foreslått nedlagt en rekke ganger de siste årene. Da det så som mørkest ut i fjor høst, ble den redda enda en gang av velmente kommunepolitikere. Men nå er lærere lei av at skolen blir driftet på lavbluss, mens framtiden er usikker. Steinkjer kommune har nesten hver høst de siste fem årene foreslått å legge ned en rekke barneskoler, for å få en mer sentralisert skolestruktur.


Ifølge kommunedirektørens utredning er det mye ledig plass i skolene i Steinkjer kommune. Når skoleledelsen har meldt inn pedagogisk vurdert kapasitet, har de telt totalt rundt 1000 ledige pulter. Det utgjør nær 30 prosent av alle elevplasser i Steinkjer kommune.

Slik er skolekartet i Steinkjer kommune

De røde prikkene viser skolene som administrasjonen foreslo å legge ned i fjor. Flere av skolene har blitt foreslått nedlagt en rekke ganger de siste fem årene. Steinkjer kommune ligger i Trøndelag og har 24.000 innbyggere.

Folla skole skal ifølge utredningen ha kapasitet til hele 192 elever. Så mange elever har de aldri hatt, men med 31 elever i dag, blir det mye ledig plass. Går man inn hovedinngangen, er det liv i klasserommene og i gangene. Men når Ida Rødsjø viser vei opp trappa til andre etasje, stilner lydene.

Størrelser på tittel og ingress: 
Mobiltittel: 35-40, mobilingress: 22-25
Desktoptittel: 60-70, desktopingress: 30-35
(husk å slette dette fra artikkelen :)

© Utdanningsnytt

skole

Kommunekrise
+ tomme pulter
= skolenedleggelser

De må barbere budsjettene, og da ryker skolene. Bli med inn i striden som herjer med store deler av Kommune-Norge.

Skolenedleggelse er et fryktet ord blant lokalpolitikerne. Mange forbinder det med små distriktskommuner og skoler med veldig få elever. Men nå tar politikerne fram ildtangen også i de store kommunene.

Årsaken er et Kommune-Norge i skvis.

  • Synkende elevtall fører til tusenvis av tomme pulter over hele landet.
  • Det blir stadig flere eldre, noe som krever mer penger til kommunale helsetjenester.
  • Elendig kommuneøkonomi.

Statistisk sentralbyrå fra (2024)

I mange av landets 25 mest folkerike kommuner er endringer i skolestruktur enten en pågående sak, eller noe som skal utredes det kommende året. Det viser en gjennomgang gjort av Utdanningsnytt. Skolenedleggelser rammer ikke bare kommuner som Sunnfjord og Senja, nå kommer fakkeltogene også til storkommuner som Oslo, Tromsø, Larvik og Arendal.

Og mens noen kommunepolitikere sier «nå må vi», sier andre «vi utsetter det litt til».

I Arendal opplevde lærerne May og Kine brått å miste arbeidsplassen i løpet av lunsjen, mens i Steinkjer lurer lærerne hvert år på om skolen vil bli nedlagt eller reddet denne gang.

Hvordan er det å stå midt oppe i det
lokalavisen kalte «Skole-dramaet i Arendal»?

I Steinkjer ble Ida og de andre lærerne på
Folla skole reddet fra nedleggelse for femte gang på fem år.