Fullt kaos i bystyret:
Nå må elevene bytte skole i jula

Torsdag denne uken skulle bystyret i Arendal kommune avgjøre en betent sak om skolenedleggelser. Det endte i fullt kaos.

Posisjonen mistet flertallet da to vararepresentanter fra Arbeiderpartiet valgte å stemme mot egen partigruppe. Dermed ble vedtaket noe helt annet enn det som lå på bordet fra flertallspartiene Ap, SV, KrF og Venstre før møtet.

Resultatet betyr at to skoler legges ned, Eydehavn og Nesheim. Moltemyr skole var også foreslått nedlagt, men ble reddet. Mens politikerne valgte å utsette avgjørelsen om Strømmen skole. Utgangspunktet før bystyremøtet var at Strømmen skulle legges ned til høsten, men nå er fremtiden uviss for skolen.

– Jeg har stor sympati med alle som har mistet skolen sin, de innbyggerne som måtte være vitne til det kaoset som har utspilt seg i bystyresalen i dag, og til de folkevalgte som måtte stå i det her, sa fungerende ordfører Inger Brokka de Ruiter i SV til Agderposten etter bystyremøtet.

Ap, SV, KrF og Venstre valgte i bystyremøtet å gå sammen med Høyre om et vedtak, noe som innebar et flertall for å vente med endringene i skolestruktur til 1. januar 2027. I utgangspunktet skulle skoler legges ned til høsten, men vedtaket betyr at elever må bytte skole etter jul, midt i skoleåret.

– Å få en så massiv endring i skolestrukturen i juleferien er langt fra ideelt. Nå har bystyret sagt at de vil det, og da skal vi få det til, sa kommunedirektør i Arendal, Børge Toft, til Agderposten etter møtet.

Les også om hvordan situasjonen har vært for lærerne på Strømmen skole: Nedlagt i lunsjen

Sørgebånd og «grusom dag»

Underveis i bystyremøtet var det hissige ordvekslinger og skarpe fronter under debatten som varte i flere timer.

– Dette er en sorgens dag, derfor har jeg tatt på meg sørgebånd, sa Ingebjørg Amanda Godskesen fra Pensjonistpartiet og pekte på et svart bånd rundt overarmen.

– Det har gått prestisje i dette. Jeg kan ikke støtte en utvikling der barn mister nærskolen sin, sa hun.

Senterpartiets Ingjerd Livollen kalte det «en grusom dag på jobben», mens flere sådde tvil om regnestykkene som var lagt fram for å vise hvor mye kommunen ville spare på nedleggelsene.

– Vi skal legge ned tre skoler. 53 millioner skal vi spare. Men er det virkeligheten? sa Rolf Gunnar Jacobsen fra Frp.

– Alternativet er katastrofe

SVs Inger Brokka de Ruiter var sterkt preget på talerstolen, da hun viste til at «kassa er tom».

– Det finnes ikke mer vi kan kutte med ostehøvel, sa hun og pekte på at kommunen i dagens økonomiske situasjon bryter menneskerettighetene på alle områder, hver eneste dag, gjennom ikke å gi gode nok tilbud til innbyggerne.

– Jeg må leve med dette. Dette er større enn meg, sa hun etter å ha lagt fram hvorfor hun kom til å stemme for å legge ned skoler for å kutte kostnader.

– Døm meg for det jeg gjør nå, men jeg vet at alternativet er katastrofe for denne byen, sa de Ruiter.

Hun sa at alternativet er å handle på Robek-listen, noe som innebærer statlig administrasjon av økonomien.

– Og det er ingen Sareptas krukke av penger, hjelp eller bistand. De tvinger oss ned på minstenorm på alt. Da må vi kutte i tiltak til barn, unge, eldre, sårbare. Det kommer ingen penger, vi må stå i kampen selv. Jeg vil advare på det sterkeste mot det, for da vil det gå ut over de aller mest sårbare, sa de Ruiter.

Les også: Oppvekstsjefen vil ikke garantere at alle lærere beholder jobben når skoler legges ned

– Har gått for fort

Til slutt var det utbrytere fra Arbeiderpartiet som senket flertallspartiene.

– Jeg kommer til å bryte med posisjonen i dag. Det går en rød strek et sted, og måten denne saken har blitt behandlet på har gått altfor fort, og det er avdekket masse hull i saken, sa Aps Steinar Rasmussen, en av de to utbryterne, fra talerstolen.

Samtidig var Høyre med å sikre et flertall for noen av endringene.

– Å ikke gjøre noe, er også et valg. Og det vil fremtidige barn betale for. Det vil bety større ulikhet og lavere kvalitet for elevene, sa Nina Roland i Høyre. 

Hun pekte på at Høyre var ett av få partier som gikk til valg på at de ønsket endringer i skolestrukturen.

– Det er overmodent å gjøre noe med skolestrukturen. Vi må levere god kvalitet og innhold også i fremtiden, og den demografiske virkeligheten er ikke bare snakk, sa Roland og viste til at det blir langt flere eldre og færre barn og unge i kommunen i årene som kommer.

Utdanningsnytt har en artikkelserie om skolenedleggelser - her finner du flere saker.