Skolenedleggelser i Arendal:
– Provoserende at de tror hundre elever kan stues inn på nye skoler helt gratis og uten ekstra lærere
FAU-leder Magnus Gravdal Nilsen mener regnestykket til kommunen ikke henger på greip . Oppvekstsjefen i Arendal vil ikke garantere at alle lærere beholder jobben når flere skoler legges ned.
I Arendal kommune skal bystyret denne uken avgjøre skjebnen til flere skoler. Saken har ført til store protester, fakkeltog og en rekke skiftende vedtak og utredninger.
En av skolene som er foreslått nedlagt er Strømmen skole, hvor de ansatte, til sin store overraskelse, opplevde å bli nedlagt i lunsjen.
FAU-lederen ved skolen, Magnus Gravdal Nilsen, mener det er komplett mangel på langsiktig tenking fra politikernes side å legge ned Strømmen, som er en av svært få skoler i kommunen med universell tilrettelegging.
– Myndighetenes krav til universell utforming kommer til å bli bare høyere og høyere. Da er det absurd at Arendal kommune vil legge ned denne skolen, sa han i februar.
Flere elever, ikke flere lærere?
Nå har han fått innsyn i regnestykket bak innsparingene kommuneadministrasjonen legger til grunn for nedleggelsene. Der står det at ved nedleggelse av Strømmen skole høsten 2027 skal skolens budsjett på over 14 millioner kroner kuttes i sin helhet.
Samtidig skal det ikke tilføres noe penger i budsjettene til de to skolene som skal ta imot over hundre nye elever fra Strømmen.
– Kommunen har ikke beregnet noen økte kostnader for skolene som får masse nye elever. De skal altså ta imot alle Strømmen sine elever uten behov for flere lærere enn de man har allerede, sier Nilsen.
Han viser til at de aktuelle skolene ligger omtrent på bemanning etter lærernormen i dag, og han skjønner derfor ikke hvordan skolene kan ta imot flere elever uten å skulle få flere lærere.
– Administrasjonen har beregnet at det skal koste null kroner å ta imot over hundre elever fra Strømmen skole. Det betyr at lønnskostnadene til lærerne som i dag jobber på Strømmen ikke er videreført på noe som helst budsjett, sier Nilsen.
Han viser til at dette kommer på toppen av at flere av elevene som kommer fra Strømmen har store behov for tilrettelegging, noe han mener de ikke vil få i tilstrekkelig grad på de andre skolene.
– Det er provoserende nok at administrasjonen tror hundre elever kan stues
inn på nye skoler helt gratis og uten ekstra lærere, men at kommunen i tillegg
ignorerer rettighetene til de mest sårbare elevene våre, er rett og slett
rystende, sier Nilsen.
–Blir færre ansatte
Ifølge utredningen fra kommuneadministrasjonen nuller de budsjettene til de nedlagte skolene, mens på skolene som mottar nye elever beregner de økte kostnader ut fra om det blir flere klasser eller ikke.
«Ved å fylle opp eksisterende klasser med flere elever, reduseres behovet for antall klasser totalt sett. Dette gjør at vi reduserer kostnadene», skriver kommunedirektøren i utredningen.
– For Strømmen bygger regnestykket på at egen drift ved skolen faller bort, og at elevene tas imot på skoler som har kapasitet, skriver Anne Grete Ødegården, kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Arendal kommune, i en e-post.
Hun påpeker at det er oppdaget en feil i de økonomiske beregningene for Strømmen.
– Den gjør at innsparingen ved Strømmen gikk fra 15,5 til 12 millioner. Dette handlet om oppjustering av antall klasser ved en av skolene som tar imot elever fra Strømmen. Det er imidlertid viktig å understreke at elevtallet i kommunen endrer seg jevnlig. Hvert år er det rundt 200 elever som flytter på seg i arendalsskolen, skriver Ødegården.
Kan bli oppsigelser
I kommunedirektørens siste forslag er besparelsen fra de foreslåtte nedleggelsene av flere skoler beregnet å være over 50 millioner kroner i året fra 2028.
– Hvordan fungerer dette regnestykket, dersom det ikke er snakk om å si opp flere av de ansatte fra Strømmen skole eller ved andre skoler?
– Vi håper å løse denne prosessen med naturlig
omstilling og midlertidige løsninger. Likevel har vi ikke kunnet garantere våre
ansatte at det ikke blir noen oppsigelser i prosessen enda. Elevtallsnedgangen
gjør at vi må ha færre ansatte i oppvekstsektoren fremover og ta grep for å
beholde kompetansen og ressursene vi har, skriver Ødegården.
Hun forklarer at det blir reduksjon av antall ansatte i en så omfattende omstillingsprosess.
– Vi jobber for å løse det med naturlig avgang, men kan ikke garantere for det enda. Hvert år lyses det ut mellom 25-45 stillinger i skolene. Vi har i lang tid holdt av ledige stillinger og gjort flere grep som gjør at vi skal kunne beholde mange av våre ansatte i den nye skolestrukturen, skriver Ødegården.
– Dersom kommunen må kutte lærerårsverk for å oppnå kostnadskuttene, hvordan skal kommunen samtidig klare å følge lærernormen på skolene som får tilført nye elever?
– Lærernormen ligger fast og setter en nedre
grense for bemanningen av ordinær undervisning. Elevtallsnedgangen har allerede
gjort at vi må spre ressursene våre tynt utover. Nå er målet å samle
fagkompetansen på færre skoler slik at vi sikrer lærernorm i årene fremover, skriver Ødegården.
Kommunen har også beregnet å skulle spare over fire millioner kroner på kostnadskutt knyttet til elever som har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), det som tidligere ble kalt spesialundervisning.
– Betyr det i praksis færre vedtak, eller betyr
det først og fremst at større grupper med elever skal få ITO-oppfølging sammen?
– Innsparingen på individuell tilrettelagt
opplæring (ITO) er ikke knyttet til færre rettigheter eller færre vedtak. Den
er knyttet til mer samlet og fleksibel organisering av ressursene. Der det er
faglig riktig, kan noe oppfølging gis i gruppe, men alltid ut fra elevens behov
og vedtak, skriver Ødegården.
– Galskap å rive i stykker
Da Utdanningsnytt besøkte Strømmen skole i januar var lærerne May Lillevannet og Kine Venemyr lite imponert over politikernes arbeid i saken og kalte det «en heseblesende prosess».
– Verken de ansatte eller ungene er ivaretatt på en god måte i denne prosessen, sa Venemyr.
De fortalte om et arbeidsmiljø hvor de færreste slutter før de pensjonerer seg.
– Vi har knapt sykefravær. Vi topper trivselsundersøkelsene i kommunen. Det er galskap å rive alt i stykker, sa Venemyr.
De visste ikke hva som ville skje med de ansatte, bare at de vil få et tilbud om jobb på en annen skole.
– Det er godt mulig noen bare vil si «du går dit og du går dit», uten at vi selv har noe å si. Vi har ikke peiling, og det er frustrerende, sa Lillevannet.
I et leserinnlegg i Agderposten signert lærerne ved Strømmen skole, reagerer også de på at kommunen legger til grunn null kroner i økte bemanningskostnader ved skolene som skal motta elevene fra Strømmen.
«Disse skolene ligger allerede tett opp mot lærernormen, og vil måtte ansette flere lærere for å unngå lovbrudd når elevtallet øker. Samtidig er Strømmens driftskostnader betydelig oppjustert i saksgrunnlaget og bygget er svært driftseffektivt. Den påståtte besparelsen vil dermed ikke være reell», skriver lærerne i innlegget.
«Hva er alternativet for våre elever? Eldre skolebygg som tidligere er vurdert som pedagogisk og fysisk mangelfulle av kommunens egne faginstanser. Vi frykter smekkfulle klasserom med få lærere til stede», skriver de videre.
Vil utsette nedleggelse
I november vedtok bystyret i Arendal at Strømmen skulle legges ned allerede høsten 2026. Etter en ny utredning fra administrasjonen, foreslår nå kommunedirektøren å utsette nedleggelse av skolen til høsten 2027. Utsettelsen bunner i at de skolene som skal få elever fra Strømmen ikke har god nok universell tilrettelegging og at de må utbedres.
«Ved å utsette nedleggelsen til 2027 kan man sørge for at det blir nok tid til å planlegge overgang til nye skoler og å klargjøre nye skoler for elever med behov for fysisk tilrettelegging», skriver kommunedirektøren i utredningen.
Til Agderposten sier moren til en av elevene som skal begynne på Strømmen til høsten at en eventuell utsettelse har lite å si for dem.
– Dette er ingen seier. Det utsetter bare vårt problem et år. Det er uansett ikke nok tid til å planlegge en ny skolestart, sa Maria Thorbjørnsen Nordheim til Agderposten da forslaget om utsettelse ble kjent.
Hun har en sønn som trenger et universelt utformet skolebygg, noe Strømmen er kjent for å være.
– Det finnes ingen like gode tilbud. Det er tilpasset både svaksynte, hørselshemmede og rullestolbrukere. Det er ingen andre skoler i Arendal som kan tilby det samme, sa Nordheim.
Utslitt FAU-leder
I behandlingen i formannskapet i Arendal kommune vedtok et flertall bestående av Ap, SV og Venstre at Strømmen skal legges ned allerede til høsten, mot kommunedirektørens anbefaling om å utsette til høsten 2027.
26. mars skal bystyret i Arendal kommune sluttbehandle saken.
FAU-leder Magnus Nilsen sier han er utslitt etter å ha kjempet mot nedleggelse i flere måneder.
– Denne prosessen har vært en tøff vekker som har gitt meg enorm respekt for alle som kjemper mot systemet, for det koster krefter å stå i det. Jeg er utslitt, men absolutt ikke ferdig med å si ifra, sier Nilsen.