Siden midten av april har lærere i Bergen streika for retten til tariffavtale.
Nå kan de få drahjelp av regjeringen.
Bergen Kristne Grunnskole går for halv maskin om dagen. I hvert fall er 14 av de rundt 30 lærerne i streik for et krav som er på plass for lengst hos de alle fleste i yrket: retten til tariffavtale.
Ledelsen ved skolen sier at skolen følger privatskolelovens krav om at ansatte skal ha lønns- og arbeidsvilkår som i tilsvarende offentlige skoler. Da skulle alt være greit, vel?
Et problem er at loven er vagt formulert. I motsetning til det som ellers ville stått i en tariffavtale, er det ikke spesifisert i loven hvilke lønnssatser, arbeidstidsbestemmelser eller pensjonsordninger som gjelder. Uten en tariffavtale blir det dessuten opp til hver enkelt arbeidstaker å kontrollere om loven blir fulgt.
Det er heller ikke noen avtalefesta ordninger for medbestemmelse på arbeidsplassen for de ansatte. Og uten tariffavtale er det heller ingen streikerett om lønns- og arbeidsvilkår. Skolens budsjetter og ledelsens velvilje trekker opp rammene.
Fylkesleder Steinar Strømsli i Utdanningsforbundet Vestland bekrefter overfor Utdanningsnytt at lønns- og pensjonsordningene i all hovedsak er på plass ved skolen. Det som gjenstår, er å få det inn i ryddige og forpliktende rammer gjennom en tariffavtale.
Uklar begrunnelse fra skolen
Det er ikke helt lett å få grep på skoleledelsens argumenter for at det er så viktig å unngå en tariffavtale at det er verdt det som kan bli en langvarig streik. En slik konflikt kan lett sette dype spor som kan prege arbeidsmiljøet i lang tid framover. Og det etterlater også et berettiga inntrykk av at skolen vender ryggen til det organiserte arbeidslivet.
På skolens nettsider tar styret i stedet for en tariffavtale til orde for en lokal avtale som skal gjelde alle skolens ansatte. Det vil være bedre tilpassa «skolens verdigrunnlag, organisering og ansatte», heter det videre. Man blir ikke særlig klokere etter å ha lest begrunnelsen. Hva som er best tilpassa skolens ansatte, er vel kanskje de ansatte best i stand for å svare på selv.
Og hvis det med organisering for eksempel menes arrangementer utenom vanlig arbeidstid eller andre sider ved jobben som kan være krevende, skulle det vel bare mangle at arbeidstakere ikke får kompensert for dette. Ekstra kryptisk er argumentet med skolens verdigrunnlag. Hvordan kan det skape trøbbel for verdigrunnlaget at de ansatte får en tariffavtale?
Bergen Kristne Grunnskole er tilknyttet Credokirken. Det er en frikirkemenighet som framstår som teologisk konservativ og politisk temmelig mange hakk ut på høyresida, for eksempel i synet på samlivsformer og konfliktene i Midtøsten.
Er det kanskje noe ved dette som kan skape en verdikonflikt dersom skolen inngår en tariffavtale med Utdanningsforbundet? Noen ganger sitter man igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha fått en forklaring. Dette er en av disse.
Advarte mot tariffavtaler
For et par år siden gjorde Utdanningsforbundet en kartlegging som viste at bare 21 av 123 kristne privatskoler har tariffavtaler. Misjonssambandet har frarådet sine medlemsskoler å inngå tariffavtaler. Det var blant annet basert på en oppfatning av at lærerorganisasjonene er negative til private skoler.
Organisasjonen advarte dessuten om at tariffavtaler kunne ramme «ansettelsesfriheten», som gir mulighet til å legge vekt på samlivsform og livsførsel ved ansettelse i noen stillinger. En tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag uttalte til Vårt Land at eiere av privatskoler hadde sagt til henne at tariffavtaler strider mot kristne verdier. Det var et syn Misjonssambandet riktig nok ikke ville gå god for, og det var nok klokt. Tariffavtaler lar seg vanskelig tolke på teologisk grunnlag.
Ingen tariffavtale, ingen statsstøtte
Stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt i Rødt sendte et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om tariffavtale for de ansatte bør bli et vilkår for at privatskoler skal få statsstøtte. I svaret skriver kunnskapsministeren at hun forventer at arbeidsgivere går med på å inngå tariffavtale. Hun mener det er en del av hensikten med lovparagrafen om tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i offentlig skole.
Men Ap-regjeringen er ikke akkurat kjent for å hive seg rundt, og denne saken ser ikke ut til å være noe unntak. «Jeg vil følge saken videre og vurdere behovet for eventuelle regelendringer», er konklusjonen i Nordtuns svar.
Kunnskapsministeren følger med
I internasjonal målestokk er ikke det norske arbeidslivet så aller verst. Forutsigbare kjøreregler for samarbeid og konflikt mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere har sin del av æren for det. Terskelen for at staten blander seg inn i dette partssamarbeidet er derfor høy.
Det innebærer også at tariffavtale ikke er pålagt gjennom lov. Det er imidlertid flere eksempler på at arbeidstakere skal har rett på de samme vilkårene som i gjeldende tariffavtaler, som for utenlandske arbeidstakere i enkelte bransjer. Men det er altså ikke noe krav om at de selv skal være omfatta av en tariffavtale.
Kunnskapsministeren erkjenner at dagens lovverk ikke kan tvinge private skoler til å inngå tariffavtale med sine ansatte. Det vil neppe komme heller. Men en eventuell regelendring der dette kravet blir knytta til statsstøtte, kan være et effektivt pressmiddel. Svaret hennes er derfor et tydelig signal til privatskoler som fortsatt mangler tariffavtale.
Men imens Kari Nessa Nordtun «følger saken videre», står lærere fortsatt streikevakt utenfor arbeidsplassen sin på Bønes sør for Bergen sentrum. Det kan bli en styrkeprøve av det seigere slaget.
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
Les også: Frykt ikke fagforeningene!