Stikkord for nederlagene er skolegudstjeneste, IB-linjer i ungdomsskolen og private barnehagers pensjonsutgifter. Ingen av sakene har nok politisk sprengkraft til å være i nærheten av å sette Ap-regjeringa i fare. Men de er likevel en påminnelse til Arbeiderpartiet om at en mindretallsregjering må svelge nederlag, og at støtte fra gamle allierte som Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne på ingen måte kan tas for gitt.

Valgfrihet-fanen var heist i begge leire 5. mars, da Stortinget først debatterte saken som skolegudstjenester. «Alle elever bør ha et valg om de vil delta i skolegudstjeneste eller ikke, og det er vår plikt å sikre dem denne muligheten», argumenterte Simen Velle (Frp). Høyres Mathilde Tybring-Gjedde la også vekt på elevenes rett til å velge, også for dem som bor i kommuner eller går på skoler som har satt foten ned for skolegudstjenester.

Blodhevn og berøringsangst

Saksordfører Erling Sande (Sp) la vekt på tradisjonene og kulturarven skolegudstjenestene formidler. Deretter dro forslagsstiller Joel Ystebø (KrF) opp de riktig lange linjer om kristendommens rolle i avskaffelsen av blodhevn, slaveri og høvdingstyre. Etter en sving innom Magnus Lagabøtes landslov avslutta han dette lynkurset i norsk middelalderhistorie med at det er godt folk ikke hadde den samme berøringsangsten mot kristendom i 1024. «I Norge har ikke kristendommen splittet, men forent», var hans noe dristige konklusjon.

Nå skal det sies at det ikke var uten et visst påtrykk at Olav Haraldsson fikk tinget på Moster til å vedta kristenretten det nevnte Herrens år, som regnes som tidspunktet for innføringen av kristendommen som offisiell religion i Norge. Matteus’ ord «Jeg er ikke kommet med fred, men med sverd» var et bibelvers den senere helgenkongen ser ut til å ha gått temmelig hardt inn for å gjøre til sitt. Venstre-leder Guri Melby minte også om at kristendommen ikke har vært samlende alltid og for alle, og at den også har stått for undertrykkelse og ikke-frihet.

Overstyring av skolenes skjønn

Samtidig var Melby påpasselig med å understreke at debatten ikke dreide seg om for eller mot skolegudstjenester som sådan, men om hvem som skal bestemme om tilbudet skal gis. Både hun, Julia Eikeland (Ap) og Sunniva Holmås Eidsvoll argumenterte for at forslaget om å pålegge tilbud om skolegudstjeneste er en overstyring av skolenes faglige og pedagogiske skjønn.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la vekt på at muligheten til å delta på skolegudstjeneste allerede er lovfesta. Hun advarte samtidig om at opposisjonens vedtak kan føre til at skolen må godta det opplegget for gudstjenester de får presentert av den lokale menigheten.

Utenlandske læreplaner i grunnskolen

Deretter tok de samme politikerne fatt på debatten om IB-linjer i offentlig grunnskole. International Baccalaureate er et internasjonalt undervisningsprogram med engelsk som undervisningsspråk og læreplaner som godkjennes ved et hovedkontor i Sveits. Det har vært utprøvd på Manglerud ungdomsskole i Oslo siden 2016 og blitt forlenga med to år av gangen.

Regjeringa har nå gjort det klart at den ikke vil forlenge ordningen utover nåværende skoleår. Det var utgangspunktet for at Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet KrF og Venstre foreslo å endre opplæringsloven, slik at IB kan tilbys i offentlige grunnskoler.

Speilvending

Mens opposisjonen i debatten om skolegudstjenester la vekt på å innføre statlige pålegg, var det nå fanen for lokalt handlingsrom som ble hevet: Kommunene må stå friere til å tilby IB-linjer. Bodø ble trukket fram som et aktuelt eksempel, der utvidelsen av forsvarsbasen vil øke behovet for skoletilbud til barna av personell fra andre NATO-land.

Og mens de borgerlige politikerne understreka skolegudstjenestenes betydning for den nasjonale kulturarven, var det Kari Nessa Nordtun som i IB-debatten stod hardt på at norsk grunnskole må følge norske læreplaner og ha norsk som undervisningsspråk. Det var også interessant å høre Høyres Mathilde Tybring-Gjedde tale varmt for at IB-linjer skal være en del av det offentlige skoletilbudet og ikke overlates til private skoler.

Strid om pensjon i private barnehager

Det spissa seg også til i debatten om redegjørelsen Kari Nessa Nordtun var blitt bedt om å holde om regjeringas barnehagepolitikk. Opposisjonen mener Ap-regjeringa ikke har fulgt opp det brede forliket i Stortinget i november 2024, som la opp til at ansatte i private barnehager skal ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager.

Regjeringa har innført en ny ordning der barnehager med særlig høye pensjonsutgifter kan søke om tilskudd. Men det er ikke godt nok, er den tydelige tilbakemeldinga fra en samla opposisjon, anført av Høyres Mathilde Tybring-Gjedde. I debatten sa hun at åtte av ti barnehager som er medlem i Private barnehagers landsforbund (PBL) ikke får dekka de reelle pensjonskostnadene sine. Tybring-Gjedde mener Ap bryter med forliket fra 2024 siden regjeringa ikke foreslo mer penger til barnehagenes pensjonsutgifter i årets statsbudsjett. Og hun var synlig provosert over at kunnskapsministeren sa at dersom støtteordningen skal forbedres, må de komme tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett før sommeren. 

Kari Nessa Nordtun holdt på sin side fast ved at den nye søknadsordningen er en forbedring, og noe flere private barnehager enn før vil kunne benytte seg av. Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og Venstre fikk også Miljøpartiet De Grønne med seg da Stortinget vedtok å pålegge regjeringa om å komme tilbake med en forbedra søknadsordning. Den skal dekke private barnehagers reelle og dokumenterte pensjonsutgifter.

Salen der makten sitter

Under avstemningene i Stortinget 12. mars, fikk Ap-regjeringa dermed tre kjappe politiske knyttneveslag. Ingen teknisk knockout riktignok, men det må likevel kunne kalles et politisk poengtap og en påminnelse om mindretallsregjeringenes evige forbannelse: Stortinget kan pålegge dem å utarbeide og iverksette vedtak de egentlig er imot, så lenge statsministeren mener nederlaget er til å leve med.

I alle de tre sakene var det Senterpartiet som avgjorde ved å gå sammen med de borgerlige partiene, og både i spørsmålet om IB-linjer og pensjon fikk de følge av MDG. Det blir interessant å se om dette blir et mønster framover, både på utdanningsfeltet og på andre områder i politikken.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.