De fleste privatskolene står utenfor det organiserte arbeidslivet. Når det gjelder de kristne skolene, hadde bare 21 av 123 tariffavtale, ifølge en opptelling Utdanningsforbundet gjorde for to år siden.

Motargumentene har variert over et himmelvidt spekter. Tillitsvalgt Siri Denstad Langlo i Utdanningsforbundet Trøndelag forteller til avisa Vårt Land at enkelte skoleeiere har argumentert med at tariffavtaler strider mot kristne verdier. Man kan jo bli litt nysgjerrig på hvilken teologisk begrunnelse som ligger til grunn. Hvilke skriftsteder vises det til? Er det i strid med ett av de ti bud? For det har vel ikke noe med Dyret i Åpenbaringen å gjøre? Det får jeg overlate til andre som har bedre greie på slikt.

En eksistensiell fare

I et brev fra Misjonssambandets ledelse til organisasjonens skoler, oppfordres de til å la være å inngå tariffavtaler med ansatte. Overfor Vårt Land understreker heldigvis den ene av underskriverne, Torleif Belck-Olsen i skoleseksjonen i Misjonssambandet, at han ikke ser på tariffavtaler som noe ukristelig.

Deler av argumentasjonen har imidlertid betydelige elementer av tro, om enn ikke i teologisk forstand. Hovedargumentet er basert på en oppfatning om at de mest aktuelle arbeidstakerorganisasjonene er imot at private kristne skoler finnes. «Det er ikke naturlig å inngå avtaler med organisasjoner som arbeider for at ens eksistens skal opphøre», heter det i brevet.

 Nå pekes det ikke på bestemte organisasjoner, men Utdanningsforbundet er utvilsomt den mest aktuelle å inngå tariffavtale med. Utdanningsforbundet har uten tvil vært kritisk til kommersielle privatskoler, men det er vanskelig å se at forbundet vil privatskoler som drives på ideelt grunnlag til livs, så lenge de følger norsk lov. Det vil neppe bli slik at Utdanningsforbundet eller noen av de andre aktuelle fagforbundene vil bli blodfans av de kristne privatskolene. Men samtidig skulle det ikke være et uoverskridelig hinder for å inngå tariffavtale med dem.

Retten til å sjekke samlivet

Misjonssambandets ledelse er også urolig for konsekvensene tariffavtaler kan få for ansettelsesfriheten, som innebærer retten til å legge vekt på blant anna samlivsform ved ansettelse. Dette er imidlertid en rett som er slått fast i lovverket, som en unntaksbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven. Det gjelder riktig nok bare stillinger som har en livssynsformidlende funksjon. Noen vil se på dette som en garanti for at de som ansettes, lever som de lærer. I andres øyne innebærer det et grønt lys til å diskriminere.

Uansett er dette et lovfesta unntak, og dermed ikke noe man slå en strek over i en tariffavtale. Om man ønsker å endre loven, er det et politisk spørsmål.

Regulering av arbeidstid

I brevet, som også er underskrevet av Misjonssambandets leder Ketil Jensen, blir det også lagt vekt på faren for at tariffavtaler kan gå ut over skoleledelsens og ansattes fleksibilitet når det gjelder arbeidstid. Det vises blant anna til at ved flere av skolene har lærere sosialpedagogiske oppgaver, som tilsyn med elever på kveldstid.

Utdanningsforbundet har tariffavtaler imidlertid med ansatte både i folkehøyskoler og andre skoler der dette er regulert. Så det å få til godt fungerende tariffavtaler med kristne privatskoler som regulerer den delen av arbeidstida, burde kreve langt mindre enn et mirakel.

Privatskoler som drives på et ideelt grunnlag, har ofte en idealisme og dugnadsånd som sitter i veggene, og dermed en forventning om å «stille opp». Det kan gi både motivasjon og drivkraft. Men samtidig er de som jobber der også arbeidstakere, med behov for en avtalefesta ramme rundt det de er forplikta til å gjøre i forbindelse med jobben.

Privatskoleloven slår uansett fast at ansatte i private skoler med statstilskudd skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i offentlige skoler. Begrensningene er på plass allerede. Noen vil kunne se dette som et argument for at da trengs ikke en tariffavtale i tillegg, mens andre vil si at det gjør veien til å få på plass en ordentlig tariffavtale kortere.

Bidrag til den norske arbeidslivsmodellen

Brevet inneholder også varme ord om betydningen organisasjonene i arbeidslivet har hatt for å sikre gode arbeidsvilkår, skape ryddige forhold og bidra til dialog mellom partene. Det er mye riktig i dette.

Uten tariffavtaler ville samfunnet og arbeidslivet her i landet sett svært annerledes ut. De bidrar til trygghet og forutsigbarhet, både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Derfor hadde det vært en styrking av den norske modellen om flere privatskoler, uavhengig av ideologisk ståsted, hadde fått på plass slike avtaler med sine ansatte. I en tid da offentlige skoler legges ned, og private skoler kommer i stedet, blir dette en stadig mer aktuell problemstilling framover.

Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.