Forskere anbefaler læreplaner med tydeligere innhold
Etter å ha evaluert fagfornyelsen, kommer forskere ved Universitetet i Oslo med flere anbefalinger. Det å vurdere alternative læreplanmodeller er en av dem.
Publisert
Sist oppdatert
Utdanningsnytt møter forskerne Berit Karseth og Anniken Furberg i Nils Henrik Abels hus på Blindern. Her holder Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) til.
Karseth er professor i pedagogikk og har ledet evalueringen av fagfornyelsen (se faktaboks) fram til hun ble utnevnt til viserektor ved Universitetet i Oslo i april 2025. Da tok professor Anniken Furberg over å lede evalueringen.
Furberg har blant annet forsket på de tre tverrfaglige temaene; bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring.
– Per i dag er de tverrfaglige temaene først og fremst synliggjort i fagene, sier hun.
Furberg mener læreplanene bør tydeliggjøre at arbeidet med de tverrfaglige temaene bør skje i og på tvers av fag. Hun mener elevene trenger hjelp til å forstå hvordan ulike fag tilbyr ulike perspektiver på samfunnsutfordringene knyttet til de tverrfaglige temaene.
– Vi fant at de tverrfaglige temaene er forholdsvis vagt beskrevet. Det har betydd at skoler og lærere som ønsker tverrfaglig samarbeid får begrenset støtte i læreplanen. For å lykkes, bør lærerne få tid og handlingsrom til å arbeide tverrfaglig og temaene bør tilpasses trinn og elevens erfaringer, sier Furberg.
Forskerne fant også ut at de tverrfaglige temaene var høyt prioritert da fagfornyelsen ble innført.
– Våre nasjonale spørreundersøkelser viser at mange lærere mener at de tverrfaglige temaene har bidratt til å styrke læreplanen og gjøre undervisningen mer interessant for elevene. Men vi ser også en variasjon i hvor godt lærerne føler at læreplanen gir retning for arbeidet med de tverrfaglige temaene, sier Furberg.
Bare 4 av 10 lærere svarer at læreplanen gir tydelig retning.
Undervisningen om de tverrfaglige temaene foregår i hovedsak integrert i de ordinære fagene, men mange skoler organiserer også arbeidet gjennom samarbeid og prosjekter på tvers av fag. Men omfanget av tverrfaglig arbeid ser ut til å være svakt synkende.
Mange lærere uttrykker også usikkerhet om hva dybdelæring innebærer i praksis.
Elever opplever fag som lite engasjerende
Forsker Christian Brandmo har, sammen med flere forskerkolleger i forskningsprosjektet EVA2020, gjennomført en omfattende spørreundersøkelse i forbindelse med evalueringen av Fagfornyelsen (LK20), spesielt rettet mot lærere og elever på 9. trinn.
Undersøkelsen viser blant annet at 23 prosent av elevene opplever lav motivasjon, en overfladisk tilnærming til læring og lav trivsel. Generelt sett opplever mange elever fagstoffet de møter i skolen som lite interessant og engasjerende, noe som gjør at de prioriterer det de blir testet i.
Furberg mener det er bekymringsfullt. Samtidig kan det bidra til å forklare hvorfor elevene opplever de tverrfaglige temaene annerledes.
– Klasseromsstudiene viste at elever møter aktuelle samfunnsutfordringer gjennom de tverrfaglige temaene. De lærer om rettigheter, bærekraft og arbeidsliv. De øver på å samarbeide og tar i bruk egne erfaringer i møte med fagstoffet. Elevene opplever de tverrfaglige temaene som interessante. De kobler seg på og deltar i større grad enn i «tradisjonell undervisning». Det skjer selv om elevene ikke vurderes, sier Furberg.
I de kvalitative studiene, der forskerne har fulgt lærere og elevers arbeid med tverrfaglige temaer, forteller elevene at de liker slike læringssituasjoner. Dette oppleves som inkluderende undervisning, med stor variasjon og kreativitet i læringsaktiviteter.
– Vi observerte høy elevdeltakelse og engasjement og lærere som bruker tverrfaglige temaer i arbeidet med læringsmiljø og relasjonsbygging. Lærere og elever sier dette åpner for elevmedvirkning og at elever bringer inn sine hverdagserfaringer og interesser.
– Ser dere noen utfordringer?
– Enkeltfagenes perspektiver, begreper og metoder bør i større grad tydeliggjøres i undervisningen. Vi anbefaler også at lærerne jobber med å gi elever verktøy for å håndtere uenighet og ta opp konfliktfylte etiske og politiske problemstillinger. Det å utvikle god praksis i bruk av digitale kilder og KI er også noe vi peker på, sier hun.|
Nye læreplaner eller bare endre?
Forskerne gir ikke noe klart svar på om dagens læreplaner bør skiftes ut. Berit Karseth understreker at læreplaner ikke bare handler om fag og timefordeling. De er også forskrifter som er juridisk bindende.
Læreplanene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i opplæringsloven, noe som innebærer at skolene ikke kan velge å følge dem eller ikke, påpeker hun.
Men det forskerne har sett et behov for, er at sammenhengen mellom læreplanenes ulike elementer i forskriftstekstene må gjøres tydeligere.
– Vi mener at læreplanene for fag må ha beskrivelser som synliggjør progresjon på ulike skoletrinn og i ulike skoleslag. Dette innebærer en tydeliggjøring av kunnskapsinnholdet i fagene og de tverrfaglige temaene, sier Berit Karseth.
På spørsmål om innholdslister er veien å gå, svarer hun:
– Det er ikke sikkert innholdslister er riktig medisin, blant annet fordi beskrivelsen av innholdet er gjort veiledende. Innholdslistene er ment å styrke innholdet, men de ligger samtidig utenfor forskriftsteksten. Detaljerte lister som ikke inviterer til refleksjon, gir ikke et godt grunnlag for profesjonen når det skal tas gode faglige og pedagogiske valg.
Har sett til læreplandebatten i Norden
Det pågår nå en debatt om utforming av læreplaner i alle nordiske land.
– I Norge har vi fått læreplaner som gjør at problematisering og tematisering knyttet til nivå er lite framtredende. Dette er funn som ikke kom overraskende på oss, men som har ført til en bred debatt om innhold og oppbygning av dagens læreplaner, sier Karseth.
Hun viser blant annet til debatten som en forskergruppe ved OsloMet dro i gang med sin kronikk «Kunnskapsløs kompetanse» i Klassekampen i oktober 2024. Kronikken rettet kritikk mot dagens kompetansemålstyrte læreplaner.
– De argumenterer for læreplaner med mer vekt på innhold. Men det vi finner i vår forskning, gir ikke grunnlag for å si at kompetansemålstyrte læreplaner alene er problemet, sier Karseth.
Les også: Forskere advarer mot flikking på læreplanene
Forskerne er usikre på om læreplaner med mer spesifikt innhold er løsningen.
– Poenget til de som har kritisert dagens kompetansemålstyrte læreplaner er at innholdet er for vagt. Det er vi til dels enige med dem i. Samtidig rapporterer mange lærere om at de kompetansemålstyrte læreplanene gir lærerne valgfrihet og handlingsrom, sier hun.
– Kan man havne i den andre grøften hvis vagt innhold erstattes med spesifikt innhold?
– Dette er et tema som er oppe til debatt nå, og denne balansegangen diskuteres også i våre naboland, Danmark og Sverige, sier Karseth.
Kjerneelementene ikke tydelig formulert
Det kan kanskje hjelpe å gå tilbake i den norske læreplanhistorien, hvis dagens læreplaner skal endres. Men enkle svar har forskerne ikke.
– Tidligere hadde læreplanene beskrivelser av fagområder. Men det var heller ikke uproblematisk og ble kritisert. I LK20 er fagets hovedområder, slik det var beskrevet i LK06, erstattet med kategorien «Om faget» som omhandler blant annet fagets kjerneelementer. Disse skulle bidra til å tydeliggjøre skolefagets innhold. Men problemet er at kjerneelementenes funksjon ikke er tydelig formulert i læreplanverket. Det betyr at de kanskje ikke er så nyttige for lærerne som man egentlig hadde tenkt, sier Karseth.
– Det er også ulike syn på læreplanene blant lærere. Mens noen lærere ønsker seg autonomi og frihet til å velge fagstoff og metode, ønsker andre noe mer håndfast?
– Det kan blant annet handle om hvor trygge og erfarne lærerne er. Samtidig er det spesielt for de norske læreplanene at de sier veldig lite om det fagdidaktiske og det pedagogiske. På den måten skiller de seg fra læreplaner i for eksempel Sverige eller Danmark. Jeg mener det er fullt mulig å legge mer vekt på det fagdidaktiske og det pedagogiske uten at man fratar lærerne retten til å velge fagstoff eller metode.
