Illustrasjonsfoto: Marie von Krogh
Rapport om fagfornyelsen: Dybdelæring ja, men ikke på tvers
De nye læreplanene skulle gi mer tverrfaglig undervisning. Men ifølge forskerne består de faglige siloene. Stofftrengselen er også som før.
– Fagfornyelsen skulle bidra til å løfte sentrale samfunnsutfordringer tydelig inn i læreplanverket. Men samfunnsutfordringene er overraskende vagt og utydelig beskrevet – både i de politiske styringsdokumentene og i selve læreplanverket, sier professor Berit Karseth ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo (UiO).
Karseth er prosjektleder for en stor evaluering av det fornyede Kunnskapsløftet (LK20) som trådte i kraft høsten 2020.
Onsdag 29. juni ble fjerde delrapport fra evalueringsprosjektet publisert.
Der heter det blant annet at det fortsatt er faglige siloer og at dybdelæringen skjer i hvert fag, men ikke på tvers.
– Fagfornyelsen innebærer ingen endringer av fag- og timefordelingen. Man valgte med andre ord ikke å dedikere et bestemt antall timer til de tverrfaglige temaene. De skulle inngå i de fagene hvor det var relevant på fagets premiss. Dette reflekterer på mange måter den sterke posisjonen fag har i læreplanen. Dette tar vi kanskje for gitt, men er et viktig kjennetegn ved våre læreplaner. Læreplandelen som omhandler "Om faget" illustrerer dette, sier Karseth.
Les også: Endringer i læreplaner må innebære endringer i vurderingsformer
Funn i delrapporten
- De tre tverrfaglige temaene (samfunnsutfordringene) er vagt formulert.
- Formålsparagraf-verdiene solidaritet, nestekjærlighet, åndsfrihet og tilgivelse er nesten usynlige i læreplanene for fagene.
- Global rettferdighet, som ledd i bærekraftig utvikling, er ikke i fokus.
- Stofftrengselen i skolen består. Selv om antallet kompetansemål er redusert, er det faglige omfanget av målene like stort.
- Den fornyede læreplanen har, i likhet med sin forgjenger, fokus på læringsutbytte og kompetanse som kan måles hos individet. Skolens danningsoppdrag, sosiale og emosjonelle sider nedtones.
- Sammenhengen mellom læreplanens overordnede del og læreplanene i de enkelte fagene er tydeligere enn i forrige læreplan.
- Dybdelæring rammes tydelig inn i det enkelte fag. Men med faglige siloer svekkes muligheten for dybdelæring på tvers av fag, og også sammenhengene til livet utenfor skolen.
- Utdanningsdirektoratets digitale læreplanvisning skal hjelpe lærere og andre læreplanbrukere med å navigere i læreplanverket. Forskerne peker på at den digitale visningen kan føre til en fragmentert lesning av læreplanene.
- Utdanningsdirektoratet tilbyr også digitale støtteressurser og kompetansepakker på nett. Forskerne ser disse som nyttige. De peker likevel på at direktoratet her må balansere mellom styring og støtte, for ikke å overkjøre lærerprofesjonen sin frie fortolkning av læreplanene.
Les også: Egenvurdering – en viktig brikke i fagfornyelsen
Stofftrengsel
Forskerne peker også på at de nye læreplanene, som de gamle, har fokus på læringsutbytte og kompetanse som kan måles hos individet. Skolens danningsoppdrag, sosiale og emosjonelle sider tones derimot ned, skriver de.
Og stofftrengselen er den samme som før.
– Fagfornyelsen har ført til færre kompetansemål. Men kompetansemålene har blitt mer generelle, og de favner bredere enn de gjorde i 2006-læreplanene. Dermed er mengden som skal læres like stor. Det er i praksis fortsatt lærerne som må håndtere denne stofftrengselen, sier Karseth.
– Dette betyr at lærerprofesjonen gis et stor ansvar i å foreta valg og avgrense. Våre læreplaner er relativt korte og inviterer i liten grad til overveielser om innholdsvalg. Dette må likevel gjøres. Etterutdanning og kompetanseutvikling vil være viktig i dette arbeidet. Et alternativ ville vært å ha mer utfyllende læreplaner, men her har man ønsket å videreføre den læreplanlogikken med kompetansebaserte læreplaner som ble gjeldende med LK06.
