Elevene skal lære om Bjørnson, Karpe, Mari Boine og 22. juli

– Listene vil ikke løse alt. Men de legger opp til mer fellesskap. Felles referanser er viktig for å bygge et samfunn med motstandskraft, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun da hun la frem utkastene til innholdslister i fagene norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. 

Faggrupper har utviklet listene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Listene inneholder kjente verk som norske elever bør kjenne til. De er har samtidig en bred tilnærming til innholdet i hele læreplanverket. Det er laget ulike lister for de forskjellige trinnene. 

Målet er at skolen i større grad skal gi elevene felles referanser og blant annet om felles historie og  norsk kulturarv. Selve innholdet i listene som nå foreligger, sa imidlertid ikke ministeren noe om torsdag morgen. Hun har ikke sett dem ennå, kunne hun fortelle. 

– Det er ikke jeg som skal velge hva listene skal inneholde. Min oppgave er ikke å detaljstyre, men å gi lærerne gode rammer, sa Nordtun. 

– Mange har sagt til meg at dagens læreplaner er for abstrakte. Etter å ha reist rundt til skoler i alle fylkene de siste årene, har jeg en klar oppfatning av at lærere vil ha mer støtte og mer konkret innhold. Det er en viktig grunn til at vi har laget listene, sa Nordtun. 

Støtte for lærerne 

Morten Rosenkvist, direktør i Utdanningsdirektoratet, sier at de nå håper på engasjement, debatt og innspill. Man kan spille inn sine forslag fram til 17. april via denne nettsiden. 

Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Hedda Birgitte Huse, sier til Utdanningsnytt at listene er en ny form for støtte til lærerne og skolens arbeid med læreplanene. 

 – Listene skal støtte arbeidet med verdigrunnlaget, og bidra med felles referanserammer og økt innsikt i blant annet felles historie, kulturarv og tradisjoner, sier Huse. 

Hun legger til at listene inneholder forslag til konkret innhold som temaer, praksiser, begreper, tekster og lignende. Men de er ikke uttømmende for alt relevant innhold.

– De kan brukes av lærere når de planlegger og gjennomfører undervisning i fagene og som utgangspunkt for samtaler om hva som er relevant faglig innhold i opplæringen.

Regner med faglig engasjement

Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, sier at medlemmene er delt i synet på behovet for innholdslister. Samtidig diskuteres det om dagens kompetansemålstyrte læreplaner bør endres.

 – Det som er bra med innholdslistene, er at de skal være veiledende og ikke obligatoriske å ta i bruk. Men det gjenstår å se hvor styrende innholdslistene kommer til å bli.

Røsvoll har registrert statsråd Kari Nessa Nordtuns forslag om å skyve på tre fag på 1. og 2. trinn for å gi elever mer tid til å konsentrere seg om lesing, skriving og regning. 

– Kunnskapsministeren sa at hun ikke har konkludert. Derfor regner vi med å bli reelt involvert i de videre diskusjonene om dette, sier Røsvoll. 

Må se endringer i sammenheng

Han forventer også debatt om resultatene av evalueringen av fagfornyelsen, samt om den kommende rapporten fra utvalget som ser på framtidens fellesskole. Rapporten er ventet i august.

– Jeg tror vi er nødt til å se alt dette i en sammenheng, og at det kan være lurt å ha litt is i magen. Utdanningsdirektoratet er jo også i gang med store endringer i videregående opplæring, sier han.

– For oss i Utdanningsforbundet blir det viktig å diskutere utkastene til innholdslister i sentralstyret og i våre fagnettverk før vi kommer med innspill til direktoratet.  

– Vanskelig å velge 

Det er altså laget utkast til innholdslister norsk, samfunnsfag, samisk og musikk. 

Ingeborg Lunde, professor i musikkpedagogikk ved Universitetet i Innlandet, har ledet faggruppen som har laget listene til musikkfaget. Hun sier at målet er at elevene skal bli nysgjerrige kulturbrukere. 

– Vi har måttet gjøre noen valg. Elevene skal kjenne på tilhørighet i ulike musikalske landskap. Vi har jobbet både med eldre musikk og med dagsaktuelle eksempler. Det har vært vanskelig å velge, bekreftet hun.

Lista inneholder musikk som tar opp konflikt, men ikke de mest kontroversielle, sa Lunde. Det er norske barnesanger, oversatt til samisk, og tekster som spiller over på andre fag, som norsk og samfunnsfag. 

Også i norsk er listene omfattende, sa Jonas Bakken. Det som er lagt fram nå er utkast til lister for grunnskolen. I neste runde kommer lister for ungdomsskolen.

Bakken er  professor i norskdidaktikk ved Universitetet i Oslo og har ledet arbeidet med innholdslistene i det faget. 

– Oppdraget går rett inn i norskfagets kjerne. Barn og unge i hele landet skal nå få felles referanser og verdier. Helt fra 1800-tallet har norskfaget vært nasjonsbyggende, sa Bakken.

Men han la til at dette også har en skyggeside. For noe er blitt holdt utenfor. Bakken nevnte fornorskingspolitikken, som fratok den samiske befolkningen sitt språk og kultur.

– Listene skal bidra til mangfold. Her nevnes alt Bjørnstjerne Bjørnson til romske, samiske og kvenske tekster og rap-tartisten Musti, sa Bakken. 

Laila Susanne Sara Oskarsson, lektor i samisk språk ved Nord-Troms videregående skole, har ledet arbeidet med innholdslistene i samisk. Hun sier at målet har vært å lage et faglig solid støtteverktøy, som styrker og løfter det samiske. 

– Samisk kunnskap er ikke en ting og ikke ett språk. Derfor er det krevende å velge innhold til slike lister, sier hun. 

– Natur og årstidsbegreper står sentralt i utkastet vi har levert. Elevene kan knytte det til omgivelsene der de bor. Da blir dette ikke museumskunnskap eller tilbakeskuende.