Språkprosjekt i Oslo-barnehager:
– Vi ville påvirke barna gjennom å jobbe med de voksne
Over 600 ansatte har deltatt i et prosjekt for å bli bedre til jobbe med språk. – Vi ønsket å finne ut av om utvikling av profesjonsfellesskapet kunne ha effekt på barnas språkutvikling, sier professor Veslemøy Rydland.
Publisert
Sist oppdatert
Prosjektet Språksterk har pågått helt siden 2020, og denne uka ble resultatene presentert foran et fullt auditorium i Oslo rådhus.
Målet med prosjektet har vært å heve kompetansen til barnehageansatte for å skape gode språkmiljøer i barnehagene i de mest levekårsutsatte bydelene i Oslo. 56 barnehager i fem bydeler har vært med, og rundt 60 prosent av barna i disse barnehagene har flerspråklig bakgrunn.
Arbeidet har vært særlig rettet mot de ansatte, og hvordan de kan jobbe med bøker og naturfaglige aktiviteter sammen med barna, i tillegg til mer målrettet samarbeid med foreldrene (se faktaboks).
Da de presenterte resultatene, oppsummerte forskerne med noen hovedfunn:
- De ansatte rapporterte at de har fått økt kompetanse i å støtte barnas språkutvikling og sosiale utvikling.
- Samspillskvaliteten i barnehagene ble bedre, og da særlig på småbarnsavdelingene.
- Kartlegging av barna før, under og etter utprøvingen viste positive effekter på språk som de hadde arbeidet med i temaene i prosjektet. Men forskerne fant ingen effekter på generelt språk gjennom mer standardiserte språkoppgaver.
- Prosjektet har økt barnas aktive deltakelse i utforskende samtaler.
- De pedagogiske lederne rapporterte om faglig utvikling, bedre kollegialt samarbeid og bedre tilgang til ressurser og rammeverk.
Rettet innsatsen mot de ansatte
– Vår inngang i prosjektet var utvikling i personalet, og gjennom det indirekte å kunne påvirke barnas språkutvikling på en positiv måte. Vi ville påvirke barna gjennom å jobbe med de voksne, sier Veslemøy Rydland, professor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Hun viser til at mye av forskningen på språkutvikling handler om tiltak som er direkte rettet mot barna.
– Vi ønsket å finne ut av om utvikling av profesjonsfellesskapet kunne ha effekt på barnas språkutvikling, sier Rydland.
Hun var prosjektleder for forskningsdelen av Språksterk sammen med Ratib Lekhal, som er førsteamanuensis ved handelshøyskolen BI.
– Vi ønsket å utvikle en metodikk som kan brukes videre som et arbeidsverktøy, mer enn at dette bare skulle være et prosjekt med en begynnelse og en slutt, sier Rydland.
– Tar tid og ressurser
Utdanningsnytt skrev også om Språksterk i 2024 og besøkte da Bredtvet barnehage som jobbet etter modellen. Da fortalte pedagogisk leder Fernando Simoni at de var blitt mer bevisste i språkarbeidet. Han mente noe av det beste med prosjektet var muligheten til å kunne reflektere over sin egen rolle som pedagog sammen med andre kollegaer.
– Blant annet brukte vi en metode som heter reflekterende team. Der kunne vi fortelle om en case fra vår egen hverdag i barnehagen, hvor vi deretter sammen kunne reflektere over hva man hadde gjort og forhåpentligvis gjennom det lære noe nytt, sa Simoni.
Også styrer Tove Mette Sagen var fornøyd med opplegget, men hun understreket samtidig at det krevde mye av de ansatte.
– Det tar tid, krefter og ressurser. Mine ansatte har valgt å sitte igjen etter arbeidstid for å få gjort unna alle andre ting som også må gjøres i tillegg. Jeg har betalt mye overtid, og det koster selvsagt, fortalte Sagen i 2024.
Vil spre det til flere barnehager
Byråd for utdanning i Oslo kommune, Julie Remen Midtgarden (H), er fornøyd med både gjennomføring og resultater fra Språksterk.
– Det er veldig bra når vi ser at det har bidratt til kompetanseutvikling hos de ansatte og bedre språkutvikling hos barna, sier hun.
Prosjektet har i hovedsak vært finansiert gjennom Områdesatsingene i Oslo og Norges forskningsråd. Midtgarden sier at de ganske snart skal legge fram en større sak for bystyret som handler om språkutvikling og tidlig innsats, fra barnehage og gjennom hele skoleløpet.
– Og
der er Språksterk en inspirasjon. Målet må være å spre denne kunnskapen og metodene videre til flere barnehager i Oslo, sier hun.
– Har Språksterk-prosjektet krevd noe mer av barnehagene når det kommer til bemanning og ressurser for å kunne gjennomføre?
– De tilbakemeldingene jeg har fått, tilsier at barnehagene har vært fornøyde med prosjektet, og de ser at det på en positiv måte påvirker måten de jobber på. De må bruke noe tid på å sette seg inn i metodene og å jobbe med dem, men tilbakemeldingene tilsier at de får det til, sier Midtgarden.
Forankret i rammeplanen
Forskerne Ratib Lekhal og Veslemøy Rydland forteller at de i forkant lurte på hvor vanskelig det ville bli å få barnehagene til å ta i bruk metodene.
– Vi var spente på om vi ville klare å implementere og gjennomføre prosjektet på en sånn måte at vi ville få de effektene vi hadde forventet, sier Lekhal.
Det viste seg også at de barnehagene som var best på implementering, fikk bedre resultater. Forskerne sier de jobbet mye med å finne ut hva de skulle prioritere i prosjektet. De var opptatt av å ta utgangspunkt i hva de ansatte verdsetter å jobbe med og verdien av lek. Arbeidet skulle også være forankret i rammeplanen for barnehagen, slik at dette var ting de ansatte uansett skulle jobbe med istedenfor å være noe som kom i tillegg.
– Det er en utfordring for oss å forskere å lage modeller som faktisk passer inn i praksisen til de ansatte, sier Rydland.
– Krevende å få satt av tid
De var bevisste på at mange ansatte er lei av at de stadig blir dratt inn i nye forskningsprosjekter, som ofte kan være smale sett opp mot hva rammeplanen og lovverket krever at barnehagene skal jobbe med.
– Det virker som Språksterk-metodene krever en god del tid og oppfølging, og barnehageansatte har sjelden så mye ledig tid å ta av, hvordan har dere opplevd den problematikken i prosjektet?
– De ansatte har ekstremt knapt med tid, så det er krevende å sette av tid til for eksempel å drive kollegaveiledning og reflektere over praksis. Dette var vi selvsagt klar over da vi startet opp, men vi ser at mange av barnehagene har klart å etablere strukturer som gjør at de får gjennomført, sier Lekhal.
Rydland understreker også hvor viktig det er at prosjektet har vært forankret på øverste hold i bydelene.
– De ansatte skulle få skjermet tid til å jobbe med dette, og PP-tjenesten har vært helt sentral i det arbeidet. Rådgiverne fra PPT har reist rundt i barnehagene, og de har krevd at det blir satt av tid. Så det har vært litt ytre press på barnehagene for å få det til, sier hun.
